Ideen om mennesket som moralsk og evnemessig enest?ende kan ha banet vei for menneskeskapte natur?deleggelser. Det siste ti?ret er geologer blitt enige om at verden har g?tt inn i en ny fase: antropocen – perioden der menneskets avtrykk p? jorda er s? stort at vi har entret en ny tidsalder.
– Ideen om mennesket i sentrum skapte antropocen og dermed grunnlaget for klima- og naturkrisen vi st?r midt oppi, hevder filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo.
Den franske filosofen René Descartes (1596–1650) betraktet den ikke-menneskelige delen av verden som mekanisk og blottet for mentale egenskaper.
– Naturen ble sett p? som et middel uten egne m?l og iboende verdi. Dette var kvaliteter som menneskene kun tilkjente seg selv, sier Vetlesen.
Denne antroposentrismen er ikke f?rst og fremst en filosofisk tese, men er de siste ?rhundrene satt ut i livet gjennom menneskets praksis p? ulike omr?der, hevder filosofen.
– I dag gjennomsyrer den utdanningen, forvaltningen, jussen og politikken. Og framfor alt et ?konomisk system forpliktet p? vekst. Alt er organisert som om ikkemenneskelig natur er rene midler. Det tas for gitt at naturen er der ?for oss?.
Lenge var denne ekstreme varianten av mennesket som enest?ende, stedbunden til Europa. Men med teknologiutviklingen og globalisering er det blitt den r?dende tenke- og handlem?ten i hele verden.
– N? som et bestemt natursyn og en m?te ? utnytte naturen p? er blitt dominerende p? alle kontinenter, melder konsekvensene seg i form av uopprettelige naturtap: isen smelter, habitater forsvinner og arter utryddes i rekordtempo, slik FNs naturpanel dokumenterer, sier Vetlesen.
Vi har utviklet supereffektive teknologier som f?rer til systematisk ?overshoot?: at vi tar ut og bruker opp naturgoder mye raskere enn de kan regenereres.
– I tolvte time er verden n? i ferd med ? v?kne opp til problemene ved ? utbytte natur til egen vinning. Vi m? tenke nytt.
?
Ser til kong Haralds venner
Arne Johan Vetlesen tror imidlertid ikke vi mennesker er i stand til ? tenke helt nytt. Kanskje er det heller ikke n?dvendig.
– Det fins tenking og praksiser i menneskets fortid, i kulturhistorien, som kan v?re et alternativ til hvordan vi behandler naturen i dag.
I 2013 var landets monark, Kong Harald, p? bes?k i Amazonas. Der m?tte han lederen for stammen yanomamiene, Daví Kopenawa.
Det er nettopp hit Vetlesen ?nsker ? ta oss med. Selv om Brasils president, Jair Bolsonaro gj?r alt som st?r i hans makt for ? hugge ned regnskogen til fordel for jordbruk og industri, er denne stammen et eksempel p? et urfolk som fremdeles praktiserer et helt annet natursyn enn v?rt.
– Yanomamiene, som driver jakt, ser p? dyrene som at de har et ?selv?. Jakten er et samspill mellom ulike subjekter der alle er deltakere i én omfattende ?kologi, der alle har sin umistelige plass og fyller sin artsspesifikke nisje.
Sp?rsm?lene Vetlesen n? stiller seg, med st?tte i sosialantropologiske studier, er hvordan ikke-antroposentriske kulturer skiller mellom mennesker og andre arter, hvordan dette spiller seg ut i ritualer og jakt.
Han mener vi kan l?re av urfolk som ser p? dyrene som individer med egenverdi.
– ? betrakte og behandle dyrene, ja egentlig alt i naturen, som deltakere i en omfattende ?kologi der ingen er utskiftbare, er karakteristisk for det som antropologer kaller animisme, forteller Vetlesen.
?
Kobler seg til trendy filosofi
Studiet av fenomenet bevissthet har de siste ti?rene f?tt en renessanse i filosofi og nevrovitenskap. I sin nyeste bok, ?Cosmologies of the Anthropocene: Panpsychism, Animism, and the Limits of Posthumanism?, knytter Vetlesen an til en av de n? mest omtalte posisjonene i moderne filosofi, den s?kalte panpsykismen, skj?nt han slutter seg til den med viktige forbehold.
Panpsykismen (se fakta-ramme) fors?ker ? forene naturvitenskap og bevissthetsfilosofi ved ? tillegge virkelighetens grunnleggende bestanddeler en form for bevissthet – en kapasitet for ? oppleve hvordan det er ? v?re.
Men er det ikke uvitenskapelig ? tillegge all materie en mental komponent? Panpsykistenes motargument er ? peke p? andre tilfeller der modeller som intuitivt virker usanne, viser seg ? ha stor vitenskapelig forklaringskraft. Et eksempel er Albert Einsteins idé om at tiden g?r saktere dersom man reiser ved sv?rt h?y hastighet. Kvantemekanikkens ideer om at en partikkel kan ?v?re to steder p? én gang? er heller ikke i tr?d med v?r intuitive forst?else av verden.
I et forskningsmagasin oppkalt etter den greske guden for blant annet sannhet og vitenskap, Apollon, er ikke dette hverdagskost. Vi er vant til ? tenke at naturvitenskapen tilbyr, eller har forutsetning for ? tilby, en fullstendig forklaring av virkeligheten.
– Gjennom utdanningssystemet er vi alle innpodet at virkelig kunnskap er universell. Den m? v?re sann uavhengig av tid og sted. Det moderne laboratorie-eksperimentet, hvor resultatene skal v?re reproduserbare for alle, er idealet for den moderne vitenskapen. Platon kalte denne typen kunnskap for episteme, som har gitt opphav til epistemologien – l?ren om v?r egen erkjennelse av verden.
Siden opplysningstiden har filosofiens hovedsp?rsm?l v?rt ?hva kan vi sikkert vite??. Det har dels fortrengt, dels innsnevret sp?rsm?let om v?ren, om hva som er i dets fulle bredde og ulikhet.
Epistemologien – hva vi kan erkjenne – er blitt prioritert framfor ontologien – hva som er.
– Metoden har f?tt forrang. Det som ikke sk?rer p? v?re kriterier for sikker viten, knyttet til observerbarhet og gjentakbarhet, eksisterer ikke i ?vitenskapelig? forstand. En kosmologi som animisme blir ?primitiv overtro?.? Avvisningen av ikke-vestlige kunnskapsformer har forsterket menneskets fremmedgj?ring overfor naturen, og det er en arv fra Descartes’ avvisning av v?re sanseerfaringer, v?r kroppslighet og v?re f?lelser som kilder til kunnskap om ikke-menneskelige skapninger.
?
– Animisme er panpsykisme
?Kong Haralds venner, Daví og yanomamiene, har ikke kunnskap som vil oppfylle platonske kriterier for episteme, enn si kriteriene for et lab-eksperiment. Kunnskapen til urfolk er av en annen karakter.
– Den er stedbundet, knyttet til bestemte handlinger og ferdigheter, der det sanselige og kroppslige er like viktig for ? bli dyktig som det kognitive i snever forstand. Sp?rsm?l som m? besvares korrekt, er av typen: ?Hvilket dyr lagde den lyden, eller r?rte seg i det treet? Hvor og hvordan fanger jeg en bestemt type fisk?? Det er en rikholdig kunnskap, men den er lavt p? rangstigen i den hierarkiske vitenskapen.
I sin nyeste bok forener Vetlesen animistisk naturtenkning med den moderne panpsykismen.
– Mitt grep er ? si at animisme er panpsykisme i praksis. Jeg f?rer sammen panpsykismen slik den er filosofisk tenkt, med animismen slik den er praktisert hos urfolk. Det er ikke et én-til-én-forhold mellom de to, men tesen er at praksisene setter ut i livet tanken om alt i naturen som noe mentalt og fysisk.
I utakt med naturen. Vetlesen er ogs? opptatt av hvordan det moderne mennesket bokstavelig talt har mistet kontakten med naturen.
– Norske barn i dag har mye mer kontakt med det lagde enn med det naturlig framvokste. Det meste av det vi m?ter i hverdagen, er artefakter, en del av kulturen, ikke av naturen. Vi er dessuten innend?rs 90 prosent av tiden. Historisk er dette helt nytt, p?peker han.
Barna i Amazonas har et helt annet forhold til naturen og derfor en mye mer detaljert kunnskap om den.
– Yanomami-barna kan identifisere mellom 60 og 70 ulike typer fisk. Hvor mange vestlige barn er i stand til noe slikt? sp?r Vetlesen seg.
Den norske naturen som kunne bygd opp under slik kunnskap, er i ferd med ? forsvinne.
– Denne typen kontakt med elementene forutsetter intakte naturomr?der. I Norge har vi lenge tatt dette for gitt, men n? forvitrer det, sier Vetlesen og peker p? eksplosjonen i hyttebygging i utmark og vindkraftutbygging.
– Viktigst er likevel den ekspansjonen i areal-bruk for menneskelige form?l som vi feirer som vekst, og som er ?normalen? n?r sagt overalt.
Filosofen presiserer at han ikke ser for seg at Vestens befolkning skal vende ?tilbake til naturen? og leve som yanomamiene.
– Mitt poeng er ikke at vi skal adoptere denne livsformen. Det er ?penbart umulig. Men den har noe ? l?re oss om ? respektere grenser, om ? opprettholde ?kologisk balanse og ? utfolde et rikt mangfold av evner og ferdigheter hos oss selv, i omgangen med alle andre skapninger. V?rt erfaringsliv er blitt ensidig, monotont og fattig, uten kontakt med den store verden utenfor skjermene.
– Det virker som du kommer til panpsykismen fra et normativt st?sted. At siden vi er i naturkrise, m? vitenskapen bak den v?re feil. Kan ikke vitenskapen likevel v?re korrekt? Ville du tatt dette oppgj?ret hvis vi ikke sto midt i en naturkrise?
– For meg er de praktiske f?lgene vi n? ser av ? praktisere et bestemt natursyn, det viktigste tegnet p? at synet er forfeilet; det truer livsgrunnlaget snarere enn ? sikre det for framtiden. Ja, den kartesiske tankegangen er ikke godtgjort filosofisk. Den er ikke ?true to the facts?. Uten klimakrise ville kritikken v?rt mer teoretisk, men jeg ville like fullt ment det samme. Det er et filosofisk kategorimistak ? behandle den uerstattelige naturen som om den er erstattelig, sier Vetlesen.
?
Mener Vetlesen tar feil
– Vi l?ser ikke et mysterium med ? bortforklare det, innvender filosofiprofessor Olav Gjelsvik.
– Jeg har meget stor respekt for Vetlesens milj?engasjement. Men han trenger ikke panpsykismen. Panpsykismen er etter mitt beste skj?nn esoterisk (innadvendt, journ. anm.), og det er kun en liten gruppe filosofer som mener den har noe for seg, hevder Gjelsvik.
Vetlesens kollega mener vi m? tiln?rme oss fenomenet bevissthet p? en annen m?te.
– Studiet av bevissthet er viktig. Og det er klart at naturvitenskapen ikke kan gj?re det alene. Her kan filosofene spille en rolle. Men ingen har gitt en god begrunnelse for ? tilskrive ethvert objekt, ethvert atom eller elektron en form for bevissthet.
Panpsykistene mener at dette er den eneste m?ten ? forklare bevissthet p? mer generelt.
– Men de klarer ikke ? bruke dette utgangspunktet for ? forklare at noen samlinger av atomer har en avansert bevissthet, slik mennesker og aper har, mens havet eller Sahara ikke har dette. En antakelse som ikke trengs for de forklaringene man faktisk gir, b?r man gi opp. Vi l?ser ikke et mysterium med ? bortforklare det.
I stedet m? vi v?re konkrete, mener Gjelsvik.
– Mennesker og h?yerest?ende dyr har bevissthet. Men n?r vi kommer lenger ?ned?, blir det vanskeligere. Sahara viser ingen adferd som vi m? bruke bevissthet hos Sahara for ? forklare. Men Sahara har en enorm mengde sandkorn som utfra teorien hver for seg skulle ha en form for bevissthet, sier Gjelsvik.
Han mener likevel tankegangen kan ha noe for seg.
– Et helt annet argument for panpsykisme er at den gir gode holdninger til naturen rundt oss. Det kan det hende at den gj?r, men dette er et argument ut fra virkninger av et syn. Det er ikke relevant for om synet er sant.
Gjelsvik mener heller ikke Vetlesen treffer helt n?r det gjelder René Descartes.
– Han tar feil om Descartes. Descartes kan ikke uten videre tilskrives det syn at dyr ikke f?ler smerte, og at man dermed kan se p? dyr som rene midler. Descartes mente at man ikke kunne bevise at dyr hadde en slags fornuft, men heller ikke at de ikke hadde det, sier Gjelsvik.
?