Sukkertareskogen langs S?rlandskysten fikk seg en alvorlig knekk ved ?rtusenskiftet. Forklaringen er klimaendringene. Sukkertaren er ikke s? glad i varme somre. Den kollapser n?r vannet bikker litt over 20 grader.
– Vi har tidligere beregnet at 80 prosent av sukkertareskogen langs S?rlandskysten er ?delagt, forteller seniorforsker Hartvig Christie p? Norsk institutt for vannforskning. Han er en av landets to fremste eksperter p? tareskog. Den andre er professor Stein Fredriksen p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Tareskogen er like viktig for ?kosystemet i havet som treskogen er p? land.
Det biologiske mangfoldet er stort. Her kan yngelen og sm?fisken gjemme seg for rovdyrene i sj?en, poengterer Stein Fredriksen.
Det finnes to typer tareskog, sukkertare- og stortareskog. Stortaren klarer seg fint i vann med mye b?lger og str?mninger i vannet, mens sukkertaren trives best i lunere farvann.
– Den ytterste delen av sukkertareskogen har det fortsatt fint, men tared?den er dessverre stor i de mer beskyttede omr?dene.
N?r sukkertareskogen forsvinner, omdannes havbunnen til en undersj?isk ?rken. Forklaringen er begredelig. Den d?de sukkertaren blir erstattet av tr?dformete alger. Mange av disse algene r?tner om vinteren. N?r algeavfallet fylles med sedimenter, dannes et undersj?isk teppe uten liv. Da blir bunnforholdene s? d?rlige at fisken ikke f?r noen muligheter til ? gjemme seg. Det g?r ut over det biologiske mangfoldet.
– Uheldigvis sliter tareskogen med ? rehabilitere seg selv. Sporene deres m? feste seg skikkelig. Det klarer de ikke i teppet av alger og sedimenter.
Hjelpende h?nd
N? har Stein Fredriksen i 澳门葡京手机版app下载 med Havforskningsinstituttet testet ut hvordan de kan gi tareskogen en hjelpende h?nd langs S?rlandskysten.
L?sningen deres er ? s? taresporer p? singel og str? singelen utover et stort omr?de. Sporene finner de om h?sten p? de m?rke rendene til sukkertaren. For ? f? tak i sporene t?rker de taren og klipper den i stykker.
– N?r taren legges tilbake i vann, t?mmes sporene over singelen. Vi lar steinene ligge i én til to m?neder, frem til sporene har festet seg. S? kan singelen kastes i havet. Tre til fire steiner per kvadratmeter er nok.
Fors?kene viser at tareskogen kommer tilbake igjen. Taren vokser mellom én og halvannen meter p? et ?r.?
– Det tar med andre ord ikke lang tid f?r tareskogen er tilbake.
Taren trives best om vinteren og v?ren. Da er det mye n?ringsstoffer i havet. Om sommeren tar planteplanktonet broparten av n?ringen. Taren vokser derfor mest n?r det er minst mulig konkurranse med planktonalgene.
For ? sikre seg at den nye tareskogen klarer seg selv om vannet blir for varmt, anbefaler forskerne ? lete etter den rette genotypen til sukkertare som t?ler h?yere temperaturer.
Gode nyheter i nord
Mens sukkertareskogen har forsvunnet fra store deler av S?rlandskysten, er b?de sukkertare- og stortareskogen p? vei tilbake igjen langs kysten fra Tr?ndelag og helt opp til den russiske grensen. Stortaren er spesielt viktig for ?kosystemet. Stilkene deres kan bli to til tre meter lange. I snitt er det over 10 000 organismer p? en stilk, men det er faktisk funnet stilker med 100 000 organismer, slik som krepsdyr og snegler. Dette er deilig snadder for fisk. Sm?fisken kan dessuten gjemme seg i tareskogen for ? unng? de store, glupske fiskene i havet.
For femti ?r siden invaderte kr?kebollene denne delen av norskekysten. Kr?kebollene beitet ned og ?dela tareskogen. Kr?keboller liker kaldt vann. De er derfor heller ikke s? glad i klimaendringene. N?r det blir for varmt i vannet, klarer de ikke lenger ? reprodusere seg like bra. Kr?kebollene har dessuten f?tt seg en fiende. Takket v?re varmere vann har taskekrabben og strandkrabben begynt ? vandre nordover. De spiser kr?keboller. Da kommer tareskogen tilbake, helt av seg selv. Dessuten har kongekrabben begynt ? vandre s?rover fra Finnmarkskysten. De jakter ogs? p? kr?keboller. Kr?kebollene er derfor under dobbelt ild.
Det betyr kort fortalt:
– Mens klimaendringene er uheldig for S?rlandskysten, er klimaendringene i dette tilfellet bra for den nordnorske kyststripen. Her kommer artsmangfoldet tilbake, poengterer Stein Fredriksen.