Varmere klima gj?r at fisken flytter p? seg, ofte s? mye at det truer avtaler om hvem som skal ha hva n?r havets matfat deles opp.
– Det er umulig ? si n?yaktig hvor mye av endringene som kommer av global oppvarming, forteller Olav Schram Stokke.
Han er professor p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der han leder det internasjonale prosjektet Stockshift. Navnet indikerer nettopp at bestandene skifter, alts? flytter p? seg.
Det g?r fort politikk i sp?rsm?let om hvorvidt flyttingen skyldes klimaendringer. Dette gjelder for eksempel i Norskehavet, hvor s?rlig makrellen og silda n? kan tas mye lenger vest enn f?r.
– Noen ser seg tjent med ? framstille dette som naturlig variasjon, ikke varige endringer. De som har f?tt mer fisk i sine soner, som F?r?yene og Island, vil typisk p?st? at endringen er varig og derfor m? gjenspeiles i fordelingsn?klene. De andre fiskeritungvekterne i omr?det, som Norge og EU, framhever at endringene godt kan v?re forbig?ende, sier Stokke.
?
Et ondartet problem
?Klimaendringer har f?rt til at mange marine arter inkludert fisk har forflyttet seg flere hundre kilometer siden 1950. Dette p?virker marine n?ringskjeder og kan f?re til ressurskonflikter (…)? skrev Milj?direktoratet i en pressemelding i fjor h?st basert p? en ny rapport fra FNs klimapanel.
– Hvor mye tvil er det egentlig?
– Havtemperatur spiller ?penbart inn, vi vet at fiskeslagene har sine ?komfortsoner?. Men mye annet er ogs? viktig for utbredelse og vandringsm?nster, som hvor de beste gyteplassene er og ikke minst tilgangen p? mat.
Vi nordmenn er s? heldige at vi har r?derett over noen av de beste fiskeomr?dene som finnes. Verdens st?rste bestander av torsk, sild og makrell holder til i Norskehavet og Barentshavet. De rike forekomstene har gjort sj?matsektoren til en av Norges viktigste eksportn?ringer.
N?ringen er milliardindustri og m? reguleres. Men hvordan regulere en bevegelig ressurs? Et flettverk av institusjoner p?virker utforming og h?ndheving av fiskeriregler. Og de blir stadig flere, blant annet som svar p? et voksende fiske p? ?pent hav, utenfor statenes soner p? 200 mil. ???????????????
?Bestander som kan fiskes l?nnsomt p? ?pent hav, stiller forvaltningen overfor et s?rlig ondartet problem?, heter det i Stokkes artikkel ?Management Options for High Seas Fisheries: Making Regime Complexes More Effective?.
– Ondartet inneb?rer i denne sammenheng at det er politisk vanskelig ? komme fram til enighet – fordi statene ser de kan tjene p? ? holde seg utenfor avtaler. Eller de frykter at de blir ofre for gratispassasjerproblemet om de blir med p? avtalen.
– Gratispassasjerer?
– N?r fisken kan tas p? ?pent hav, er det i praksis ingen andre enn landet der fart?yet er registrert, som kan nekte det ? fiske der. Muligheten til ? overv?ke fart?yene er ogs? mye d?rligere.
Det kan v?re risikabelt.
– Selv om statene blir enige om ? dempe fisket for ? hindre for stort fangstpress, kan noen snike seg unna sine forpliktelser ut fra en tanke om at s? lenge det bare er noen som sniker, s? er det ikke s? farlig, forklarer Stokke.
?
En klassisk tragedie
Fisk er derfor et skoleeksempel p? en ressurs som rammes av allmenningens tragedie. Ideen ble trolig lansert av ?konomen William Forster Lloyd for snart 200 ?r siden, men ble for alvor knyttet til ressursforvaltning da den amerikanske ?kologen Garrett Hardin tok det inn i sin parl?r i 1968.
Det klassiske eksempelet er at et antall b?nder slipper sine kyr ut p? et felles beiteomr?de. Hver enkelts ?nske om ? f? mest mulig melk og kj?tt tilbake, f?rer til overbeiting og kollaps.?
Det samme skjer p? havet, if?lge professor Olav Schram Stokke.
– Enkeltfart?yet f?r hele fortjenesten ved fangsten, mens kostnaden ved at bestanden forringes, deles p? mange.
Ansvarlighet og m?tehold blir vanskeligere, b?de blant stater i forhandlingssalen og blant fiskerne p? feltet.
– Om man ikke har tillit til at de andre vil holde hva de lover, vil egen tilbakeholdenhet framst? som ufornuftig. Det blir bare mer igjen til dem som er gr?digere, forklarer Stokke.
?
Private tar milj?ansvar
N?r man ser p? hvor mye arbeid, diskusjon og motstand sp?rsm?let om regulering av en bransje som lakseoppdrett skaper (se egen artikkel i denne temautgaven), kan man forestille seg hvor vanskelig fiske i havene er. I merdene er laksen fanget og reguleringen er nasjonal. P? de syv hav sv?mmer fisken fritt.
Det er derfor opprettet en rekke internasjonale fiskeriregimer som forvalter bestander som kan tas p? ?pent hav eller som deles mellom flere stater, for eksempel Den nord?st-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) og Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).
Men ogs? private institusjoner kan spille en viktig rolle i reguleringen av fiske. Ett eksempel er Marine Stewardship Council (MSC), en ideell organisasjon som arbeider for b?rekraftig bruk av havets ressurser. Dette er den dominerende private akt?ren og g?r god for – sertifiserer – i dag mer enn ti prosent av all fangst p? verdensbasis. ?
– Gjennom sine sertifiseringer garanterer MSC overfor forbrukerne at for eksempel tr?lfisket etter torsk i Barentshavet er b?rekraftig, forteller Stokke.
Dersom statene ikke blir enige om kvoter, risikerer de ? miste sertifiseringen.
– Dette skjedde s? sent som i fjor med makrellfiskeriene i Norskehavet.?
Fangstorganisasjonene s?ker om sertifisering av et bestemt fiskeri. MSC gir deretter et ?? godkjent sertifiseringsselskap, som Det norske Veritas, et oppdrag om ? unders?ke forholdene. Det de ser etter, er om konsekvensene av fisket er godt nok utredet, om bestandens tilstand er tilfredsstillende, og om selve forvaltningen holder m?l. Dersom selskapet p?viser mangler, kan fiskeriene f? p?legg om utbedring f?r sertifiseringen kan gis eller fornyes.
I l?pet av det seneste ti?ret har nesten alle de kommersielt viktigste bestandene i polare havomr?der f?tt denne typen sertifisering.
Og det virker.
– I Antarktis fikk b?de tannfisk- og krillfiskeriene en rekke forbedringskrav til kunnskapsgrunnlaget om bestanden, ?kosystemp?virkningen av fiskeriene og tiltakene mot ulovlig fiske.
Ordningen har hatt en oppdragende effekt.
– Deler av n?ringen er n? p?drivere for strengere forvaltning – de stiller fart?y gratis til disposisjon for bestandsunders?kelser og holder seg frivillig unna s?rbare omr?der, ogs? n?r myndighetene ikke er blitt enige om vern.
Det samme skjer i Barentshavet der russiske fiskere holder seg unna enkelte omr?der fordi MSC mener man vet for lite om hvordan livet p? havbunnen p?virkes av bunntr?len.
Og hva er motivasjonen for fiskeriene og fiskerne? ?konomi, selvf?lgelig. Produkter som stammer fra sertifisert fiske, kan b?re MSC-logoen – som store grossister og butikkjeder gjerne krever, s?rlig i de best betalende markedene.???
– N?r MSC-merket er utbredt, blir det et handikap ? ikke ha det. For noen produkter, som helsekost laget av krillolje, er sertifisering blitt helt n?dvendig for ? komme inn p? de viktigste markedene, som det nordamerikanske, forteller Stokke.
?
Russerne godtar norsk praksis
De siste m?nedene har nyhetssendinger og aviser meldt om at Russland stiller sp?rsm?l ved Norges forvaltning av Svalbard. Russerne har p? prinsipielt grunnlag aldri godtatt fiskerivernsonen rundt Svalbard, men i praksis aksepterer de at Norges kystvakt h?ndhever fiskeribestemmelsene.
– Samarbeidet gjennom Den norsk-russiske fiskerikommisjonen er forel?pig gemyttlig og relativt uber?rt av det kj?ligere klimaet mellom ?st og vest, forteller Schram Stokke.
Kommisjonen setter reglene som gjelder for alle stater med fiskefart?yer i Barentshavet. Selv om torskebestanden har beveget seg i nord-?stlig retning, alts? mot Russland, har det ikke kommet noe press om en st?rre andel fiske fra russisk side.
– Den beste forklaringen er at fiskeri澳门葡京手机版app下载et er bredt og dypt og at norske myndigheter ogs? holder andre land i ?rene. Dessuten har femti-femti-delingen av torsk og hyse st?tt fast siden 1970-tallet. Den gangen var nok delingen gunstig med russiske ?yne ut fra sonetilh?righet. Den situasjonen kan komme igjen, forteller Stokke.
Et eksempel p? hva som skjer n?r man ikke blir enige med nabolandene, er sildefisket og makrellfisket i Norskehavet.
Det seneste ti?ret har vi sett brutte forhandlinger og stort overfiske av begge disse bestandene. Island, F?r?yene og Gr?nland har krevd st?rre kvoteandeler, mens de andre kyststatene har strittet imot. Ofte har noen av landene kommet til enighet, men det er lenge siden alle var med. Resultatet er ensidig satte kvoter som i sum blir mye h?yere enn forskerne anbefaler.
– Da er det fare for overfiske. Lenge har bestandene v?rt s?pass motstandsdyktige at de har t?lt mer enn forskerne antok, forteller professoren, men de seneste ?rene har begge v?rt for nedadg?ende.
?
Under ?falskt? flagg
Fart?yer som seiler under for eksempel norsk, russisk eller EU-lands flagg, er underlagt satellittoverv?king og andre koordinerte tiltak. Det er vanskeligere ? kontrollere de b?tene som seiler under s?kalt bekvemmelighetsflagg.
? heise flagg fra et annet land enn der man egentlig er fra, gj?r at man kan slippe skattlegging og annen brysom regulering i hjemlandet. Typiske land som leier ut flagget sitt p? denne m?ten, er kjenninger som Bermuda, Antigua og Gibraltar, men det fins ogs? mer kuri?se innslag som Mongolia og Luxemburg.
– I Nord?st-Atlanteren har kyststatene stort sett l?st akkurat dette problemet gjennom 澳门葡京手机版app下载 om havnestatskontroll. Fart?y som fisker uten kvote, nektes ? f?re fangsten til havn og risikerer svartelisting.
?
Interpol og FN engasjert i fiske
P? den s?rlige halvkule har store akt?rer f?tt ?ynene opp for et samr?re mellom fiskeri og kriminalitet. Spesielt de som er satt opp for ? bekjempe narkotika, hvitvasking av penger og terrorisme.
– FN har de seneste ?rene rettet blikket mot hvordan ulovlig fiske henger sammen med andre former for maritim kriminalitet, som narkotikasmugling, menneskehandel og piratvirksomhet, forteller professor Olav Schram Stokke.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Interpol har hengt seg p?.
– Fiskefart?yer med hyppige havneanl?p egner seg godt til smugling av ulike verdifulle varer, som v?pen og narkotika. FNs kontor for narkotikakriminalitet hjelper, sammen med Interpol, administrativt svake kyststater med informasjon om tvilsomme selskapsformasjoner. De gir ogs? oppl?ring i hvordan p?talemyndighetene kan jobbe for ? f? denne typen regelovertredere d?mt.
Men det er ikke bare i Det globale s?r at den internasjonale kampen mot fiskerikriminalitet skjer p? bredere front enn f?r.
– I Den nordatlantiske fiskerietterretningsgruppa jobber eksperter fra skatteetaten, tollmyndigheter, politi og kystvakt for ? styrke innsatsen mot overfiske, hvitvasking og andre lovbrudd langs hele sj?matkjeden i regionen.