Tekst: Trine Nickelsen
– Vi registrerer motstanden, interessekampen og diskusjonene om skatteprosenter og bel?p. Men vi er mest opptatt av det prinsipielle – og det er ikke vanskelig ? forst?: Fellesskapet stiller naturressursene sine til r?dighet, og fellesskapet b?r derfor f? noe tilbake. Mange har skj?nt poenget, og vi opplever bred st?tte for forslagene v?re, forteller professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved ?konomisk institutt p? Universitetet i Oslo.
"Statens ekstraordin?re forbruk under koronakrisen gj?r det n?dvendig ? vende hver stein – b?de p? inntektssiden og utgiftssiden i ?rene som kommer. Da kan grunnrenteskatten igjen bli aktuell."?
I revidert nasjonalbudsjett?som kom 12. mai, g?r det fram at? regjeringen ikke st?tter utvalgets forslag om ? innf?re en s?kalt grunnrenteskatt. Mer om det lenger ned i artikkelen.?
Ble advart
Den anerkjente ?konomen har ledet flere utvalg for ulike regjeringer, sist det s?kalte Havbruksskatteutvalget. Det fikk i oppdrag ? se p? hvordan oppdrettsn?ringen kan skattlegges for at ?fellesskapet f?r en andel av den ekstraordin?re avkastningen som kan oppst??.
Utvalget p? ni medlemmer fra akademia, kommunene og organisasjoner, startet arbeidet i september 2018. Et dr?yt ?r senere, i november 2019, leverte de sin rapport i serien Norges offentlige utredninger: Skattlegging av havbruksvirksomhet.
Da hadde en kraftig motoffensiv allerede p?g?tt lenge. Frykten for en ekstra skatt p? overskuddet hadde f?tt n?ringen til ? se r?dt, og den mobiliserte. Det manglet ikke p? advarsler: En ny skatt vil ?svekke konkurransekraften, bremse investeringene og stoppe utviklingen?. Strategien s? ut til ? virke.
Lenge f?r utvalget var ferdig med arbeidet sitt, fattet det ene partiet etter det andre landsm?tevedtak mot en s?rskatt p? fiskeoppdrett.
Eventyrlig utvikling
Vi er heldige. F? steder i verden s?rger naturen for en mer effektiv produksjon av laks og ?rret enn nettopp langs norskekysten. Der er temperaturen p? sj?vannet ideell, saltinnholdet og lysforholdene ogs?. Og der s?rger fjorder og viker, holmer og skj?r for god beskyttelse av anleggene. En kombinasjon av privat initiativ og investeringer – samt en god porsjon offentlig st?tte, har gjort Norge til verdens st?rste produsent av atlantisk laks.
– Det var v?rt en eventyrlig utvikling i havbruksn?ringen i Norge. Utrolige verdier er skapt i de h?yproduktive oppdrettsomr?dene langs kysten, p?peker Ulltveit-Moe.
?Det er ikke de ansatte som henter inn gevinsten. Akkurat dét har vi unders?kt spesielt, og vi ser at – nei, s?nn er det ikke.?
Men omr?dene som samfunnet stiller til disposisjon, er likevel begrenset. For blir det for mange oppdrettsanlegg, kan det ?delegge for n?ringen – og ikke minst for naturen selv. Fjordene gj?r en stor jobb blant annet med ? skifte ut vannet der fisken st?r tett i tett i merdene.
Allerede i dag er det minst tusen ganger flere laks i norske oppdrettsanlegg enn det er villaks som sv?mmer inn til kysten for ? gyte. Lus, r?mming, kjemikalier og forurensing fra anleggene kan skade milj?et og ?kosystemene.?
– Av hensyn til milj?et regulerer vi bruken av sj?omr?dene v?re. Du kan alts? ikke bare slippe en merd ut i sj?en om du skulle ha lyst. Du trenger tillatelse fra staten. Men staten er restriktiv av hensyn til milj?et. B?de myndighetene og naturen selv begrenser hvor mange merder som kan settes ut. De to sammen – fellesskapets naturresurser og myndighetenes regulering – gir opphav til s?kalt grunnrente, p?peker ?konomiprofessoren.
Hva er grunnrente?
Med seg i utvalget hadde Ulltveit-Moe sin kollega, professor Vidar Christiansen ved samme institutt p? Blindern. I en mannsalder har han forsket nettopp p? skatt, og hvordan ulike former for beskatning virker. Grunnrente synes han ikke er et spesielt godt begrep.
– Det kommer av en feiloversettelse fra engelsk, og f?r oss til ? tenke p? bankrente. Rent er leie, og grunnrente er leie av grunn. Flertallet av oss i utvalget mener at oppdrettsselskapene b?r betale leie n?r de bruker sj?omr?dene v?re.
Men hvorfor er det grunnrente i havbruk og kanskje ikke i andre n?ringer? Ja, hvordan oppst?r grunnrente egentlig?
Uansett n?ring gjelder et enkelt prinsipp. Skal du produsere, trenger du kapital og arbeidskraft. N?r kapitalen har f?tt sin avkastning og arbeidstakerne sin l?nn, sitter du i noen n?ringer igjen med en ekstra profitt. Dette gjelder typisk i n?ringer som bruker fellesskapets naturressurser slik som vannkraft og olje.
Naturens bidrag
– I havbruksn?ringen er denne ekstraprofitten, alts? grunnrenten, sv?rt h?y. Den reflekterer naturens bidrag til produksjonen. Men for ? f? en liten smolt til ? bli en slakteferdig laks p? flere kilo, trengs mat, utstyr, anlegg, arbeidskraft. Alt dette koster. For ? beregne grunnrenten m? du selvsagt trekke fra disse kostnadene sammen med avkastningen som kapitalen ville hatt andre steder, framholder Christiansen.
Naturen gir deg alts? en ekstra inntekt som ikke skyldes alt du har jobbet og investert.
– Grunnrente er inntekten du f?r av ? utnytte en begrenset naturressurs, og som gir deg en avkastning ut over normalavkastningen p? kapital. Produksjonen begrenses b?de fra naturens side gjennom knapphet p? gode lokaliteter, og gjennom de begrensningene som myndighetene setter p? antall tillatelser. Hvor stor grunnrenten er, avhenger b?de av forholdene i Norge og ellers i verden, p?peker han.
For 95 prosent av all norsk oppdrettslaks selges p? verdensmarkedet.
– Begrensningene p? tilbudet i verden kombinert med sterk ettersp?rselsvekst har drevet prisene i v?ret. Derfor er l?nnsomheten i oppdrett s? mye h?yere enn i andre n?ringer – ja, faktisk tre-fire ganger h?yre enn i industrien.
Raus mot de rike
Fjordene har fellesskapet l?nt ut, i prinsippet til evig tid.
– Retten vi har gitt selskapene til ? bruke sj?omr?dene v?re, gjelder ikke bare i ?r eller neste ?r, men i ubegrenset tid framover, poengterer Ulltveit-Moe.
Det norske felleskapet har v?rt ekstremt raust. Det er bare de siste ett til to ?rene at oppdrettsselskapene har betalt det markedet mener den eksklusive tilgangen til norske fjorder er verdt. I perioden f?r betalte de en beskjeden fastpris eller auksjonspris, langt under markedsverdi.
Men i alle ?r f?r 2002, ingenting. Det betyr at 80 prosent av alle tillatelser er gitt bort uten at staten har krevd noe tilbake.
Fra b?nder til b?rs
Ikke s? rart de fikk det gratis. Da de f?rste tillatelsene ble delt ut tidlig p? 1970- tallet, s? var det til g?rdbrukere og fiskere langs kysten de fleste gikk.?Utdelingene var distriktspolitikk og m?let var ? styrke kystsamfunnene.
Godene skulle deles: Hvert lokale foretak fikk eie bare én tillatelse. I 1991 endret dette seg. Fra da av kunne hver eier ha flere tillatelser, og kapital utenfra ble hilst velkommen. Foretakene ble gradvis f?rre og st?rre – samtidig som produksjonen ?kte ?r for ?r.
"Vi foresl?r ? skattlegge 40 prosent av grunnrenten, omtrent som i vannkraft. Det ville med l?nnsomheten de siste ?rene gi fellesskapet om lag 7 milliarder kroner ?rlig."?
I dag eies halvparten av den totale produksjonskapasiteten av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Det meste av produksjonskapasiteten kontrolleres av multinasjonale selskaper, og en tredjedel av internasjonale eiere, som Mitsubishi-konsernet og storbankene J.P. Morgan og Citibank.
Ekstraordin?r avkastning
– Det var vel knapt mulig ? forutsi: At kombinasjonen av gode sj?omr?der og offentlig regulering skulle gi slike svimlende inntekter vi har sett de siste ti ?rene. Beregninger viser at grunnrenten de siste ?rene har v?rt p? cirka 20 milliarder kroner ?rlig, forteller Ulltveit-Moe.
La oss tenke oss at lakseoppdretterne kunne selge alle tillatelsene de har f?tt fram til i dag, hva ville markedet betalt for det?
– Basert p? ulike beregninger, kan det v?re snakk om rundt 200 milliarder kroner. For dette har n?ringen betalt i underkant av 7 milliarder, det vil si 3 prosent av verdien. Oppdrettstillatelser verdt 193 milliarder kroner har staten – p? vegne av oss alle – delt ut gratis.
Beholder profitten selv
De to ?konomene mener det er viktig at eierne av naturen, alts? det norske folk, n? blir kompensert.
?Store deler av avkastningen g?r ut av landet. Det er ingen grunn til at vi skal la v?re ? skattlegge den.?
– Hvis ikke, blir det bare mer igjen til de andre – det vil i realiteten si kapitaleierne. For superprofitten har de v?rt lite villig til ? dele med sine ansatte. L?nnsutviklingen har v?rt omtrent som i andre n?ringer – samtidig som grunnrenten har ?kt og ?kt, p?peker Ulltveit-Moe.??
Innen oljen?ringen snakkes det om lekkasje av grunnrente. Det betyr at de ansatte har h?yere l?nninger enn i tilsvarende bransje p? land. Noe av den ekstra avkastningen som naturressursen gir, har alts? kommet arbeidstakerne til gode. I oppdrettsn?ringen derimot, har alt g?tt til eierne.
– Det er alts? ikke de ansatte som henter inn gevinsten. Akkurat dét har vi unders?kt spesielt, og vi ser at – nei, s?nn er det ikke. L?nnsandelen er ikke spesielt h?y, og den har blitt mindre over tid, framholder Ulltveit-Moe.
Skatt p? overskuddet
Hvordan kan s? de ansatte p? oppdrettsanleggene – og alle oss andre – f? del i superprofitten?
Det kan skje p? flere m?ter. Staten kan auksjonere bort nye laksetillatelser, slik den har gjort to ganger siden 2016. Hver tillatelse er begrenset til et visst antall tonn fisk eller biomasse. Milj?hensyn avgj?r hvor ofte og hvor mye ny kapasitet som auksjoneres bort.
– Ordningen fungerer godt, og vi mener den b?r fortsette. Her henter en inn mye av grunnrenten fra nye tillatelser, p?peker Christiansen.
Men hva med alle gratis-tillatelsene som allerede er gitt – og som lakseselskapene kontinuerlig har avkasting p?? Det er jo de aller, aller fleste.
– Da trengs en skatt. Vi foresl?r ? innf?re en grunnrenteskatt som baserer seg p? overskuddet i bedriftene – som jo kan svinge over tid som f?lge av sykdom, teknologiske endringer og forhold p? verdensmarkedet.
Ideen er enkel: Har du et overskudd som skyldes at du har brukt av fellesskapets ressurser, da deler du overskuddet med fellesskapet. Har du derimot underskudd, da deler fellesskapet underskuddet med deg.
Staten blir partner
– Staten blir som en medinvestor og partner i prosjektet og er der b?de gode tider og i d?rlige tider, sier Ulltveit-Moe.
– Vi foresl?r ? innf?re en grunnrenteskatt som er baserer seg p? overskuddet i bedriftene. Skatten gjelder bare den aktivitetens som bruker v?re felles sj?omr?der, alts? ingen ekstraskatt p? produksjonen av settefisk eller p? foredlingen av laksen – som begge deler skjer p? land.
Den norske velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter Skatt p? oljereservoarer, fosser, fjorder – som er stedbundne og ikke lar seg flytte p? – er spesielt gunstige ? skattlegge.
– En skatt p? grunnrenten vil ikke virke p? samme uheldige m?te som skatt p? annen type aktivitet, som arbeid. Prosjekter som er l?nnsomme f?r skatt, vil ogs? v?re l?nnsomme etter skatt, den virker n?ytralt, understreker hun.
I teorien er det mulig ? hente inn hele grunnrenten uten ? svekke selskapenes insentiver til ? utnytte naturressursen. Likevel har flertallet i utvalget som ?nsker en grunnrenteskatt, lagt seg p? en mer moderat linje.
– Vi foresl?r ? skattlegge 40 prosent av grunnrenten, omtrent som i vannkraft. Det ville med l?nnsomheten de siste ?rene gi fellesskapet om lag 7 milliarder kroner ?rlig. Resten av inntektene fra den eksklusive tilgangen de har til fjordene v?re, f?r selskapene beholde, presiserer Christiansen.?
Bedre for kommunene
Utvalget viser til at havbruksn?ringen framst?r som et unntak fra regelen om at offentlige inntekter skal inn p? statsbudsjettet. I 2016 ble det vedtatt at 80 prosent av inntektene fra auksjonene skal g? til oppdrettskommuner gjennom det s?kalte Havbruksfondet.
Midlene betales ut kort tid etter at de er betalt inn, og Havbruksfondet er dermed ikke noe fond i ordets rette forstand. Under auksjonen i 2018, fikk staten inn nesten 3 milliarder kroner.
?– Vi mener v?rt opplegg er bedre. Vi foresl?r at inntektene fra auksjonene heretter skal g? inn i et fond, gjerne oljefondet, og at bare avkastningen brukes hvert ?r. Forslaget sikrer at de ekstraordin?re inntektene kommer alle generasjoner til gode, slik ogs? oljefondet gj?r.
Kommunene skal f? betydelige inntekter, gjennom at s?rskatten p? havbruk deles mellom stat og vertskommuner. Niv?et p? kommunenes skatteinntekter vil v?re avhengig av niv?et p? produksjonen og ikke til auksjonene.
– Det er ikke auksjoner hvert ?r, og derfor svinger kommunenes inntekter kraftig. Med v?rt opplegg, f?r de stabile, ?rlige inntekter.
– Vi skal dele
Selv om mange norske kommuner f?r penger fra Havbruksfondet, f?r de fleste lite.
"En grunnrenteskatt har noen klare fordeler sammenliknet med andre skatter: f? skadevirkninger og gode fordelingseffekter. Det siste er ikke minst viktig framover n?r vi ser hvem som rammes hardest av koronakrisen."
– Motstanden mot grunnrenteskatt kommer fra de som f?r mest, vertskommunene. I v?rt forslag skal disse kommunene f?, men ikke alt. Det grunnleggende prinsippet er vi skal dele.
– Av og til framstilles det som at pengene som g?r til staten, de g?r til Oslo. Det er selvsagt ikke riktig, p?peker Christiansen.
Det er kanskje lett ? vinne sympati for Havbruksn?ringens offensiv i distriktene.
– N?r det liksom er distriktene mot Oslo samler folk seg mot en felles fiende. Det er lagd et skisma mellom by og land som er beklagelig, mener Ulltveit-Moe.
– Vi m? ha like muligheter og lik velferd, uansett bosted. Dagens ordning gir store forskjeller mellom kommunene. Men vi kan ikke ha det slik at bestemor p? L?ten f?r ingen sykehjemsplass, mens bestemor p? Fr?ya, f?r tre.
Truer med ? dra
De to kollegene framhever hvordan nye eiere har kommet inn. Internasjonale selskaper eier n? 35 prosent produksjonskapasiteten i n?ringen.
– Store deler av avkastningen g?r derfor ut av landet. Det er ingen grunn til at vi skal la v?re ? beskatte den. Isteden gir Norge bort pengene til utlandet, og vi gir bort pengene til noen av v?re aller rikeste her til lands, p?peker Christiansen.
Kommunikasjonsdirekt?r Kristin Langeland i Sj?mat Norge – landsforeningen for 600 sj?matselskaper, poengterer overfor Apollon at atlantisk laks er ikke avhengig av norsk sj?vann, og at oppdrett dermed ikke er noen stedbunden virksomhet.
– De norske fjordene kan vi ikke flytte p?, men vi kan flytte produksjonen av atlantisk laks til andre steder – til anlegg p? land og til nedsenkbare merder, en teknologi som blant andre Kina n? utvikler, sier hun.
Ulltveit-Moe tror ikke n?ringen forsvinner fra fjordene selv om skatten kommer.
– Det er i tilfellet enormt mange merder som da m?tte flyttes. Hvorfor er n?ringen redd for skatten vi foresl?r, hvis virksomheten s? enkelt kan legges andre steder? Auksjonen i 2018, der oppdrettere betalte sv?rt h?ye priser, ble gjennomf?rt etter at det var kjent at Finansdepartementet hadde satt ned et utvalg for ? vurdere grunnrenteskatt p? havbruk. Likevel betalte de store summer for tillatelser til ? ?ke produksjonen. S? helt har de vel ikke mistet troen p? en framtid langs norskekysten?
– L?r av historien!
De to ?konomene mener vi alle n? b?r se tilbake p? den norske oljehistorien, og legge merke til hvilke diskusjoner det var rundt innf?ringen av grunnrenteskatten p? 1960- og 70-tallet.
– Oljeselskapene protesterte kraftig mot grunnrenteskatt, og brukte mange av de samme argumentene vi h?rer fra oppdrettsselskapene i dag. Esso, Phillips og Shell truet alle med ? forlate Norge. Men politikerne stod fast p? prinsippene og innf?rte skatten. I dag har Norge 10 000 milliarder kroner i Oljefondet. Vi kan jo bare sp?rre oss hvordan den norske velferdsstaten hadde sett ut uten disse pengene, bemerker Ulltveit-Moe.
Utvalgslederen erkjenner at arbeidet med den mer enn 300 sider store rapporten har v?rt stort og tidkrevende.
– Vi har jobbet sv?rt mye med den. For ikke ? miste h?p og hum?r, m? vi tenke i et lengre perspektiv. Om felleskapet ikke f?r sin legitime del av det ekstreme overskuddet i oppdrettsn?ringen n?, m? vi tro at det kan skje p? sikt, sier hun.
Ulltveit-Moe understreker at saken er viktig.
– Norge er rikt p? naturressurser og velferdsstaten er i stor grad basert p? at vi skattlegger disse ressursene. Med fallende oljeinntekter og en aldrende befolkning, blir dette bare viktigere og viktigere i ?rene som kommer. Vi ser ogs? framveksten av nye n?ringer som bruker naturressursene v?re, slik som vindkraft. Prinsippet m? gjelde for alle: Den som bruker fellesskapets naturressurser m? betale for det gjennom en s?rskatt.
Regjeringen sier nei
I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 12.?mai 2020, g?r det fram at regjeringen dropper grunnrenteskatt p? lakseoppdrett.
– Koronaepidemien har skapt en ekstraordin?r situasjon. Mye av n?ringslivet sliter. Jeg forst?r at tidspunktet for ? innf?re en ny skatt n?, ikke er det beste. Riktignok g?r havbruksn?ringen godt ogs? under koronakrisen og er ikke er blant n?ringene som har det vanskelig. Likevel er det noe umusikalsk over ? innf?re en ny skatt n?, mener Karen Helene Ulltveit-Moe.
Hun tror likevel ikke slaget er tapt for grunnrenteskatten.
– At skatten ikke kommer n?, betyr ikke at den ikke kan komme i framtiden. Bare tenk p? kraftverkene. Historien viser oss at grunnrenteskatten ikke ble innf?rt med én gang – men gradvis, minner hun om.
?konomen viser til at regjeringen n? isteden innf?rer en s?rskatt i form av en produksjonsavgift.
En slik produksjonsavgift vil gi?rundt 500 millioner kroner i inntekter til havbrukskommunene. En grunnrenteskatt ville gitt om lag 7 milliarder kroner til stat og kommuner.
– Den gir riktignok langt mindre til fellesskapet enn forslaget v?rt om en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Men vi kan tenke p? avgiften som et f?rste og viktig steg mot ? hente inn grunnrente ogs? fra oppdrettsn?ringen.
– M? vende hver stein
?konomen minner om hvilke enorme summer staten n? bruker p? ? lindre de verste effektene av krisen.
– Et slikt ekstraordin?rt forbruk gj?r det n?dvendig ? vende hver stein – b?de p? inntektssiden og utgiftssiden i ?rene som kommer. Da kan grunnrenteskatten igjen bli aktuell, sier hun.
Ulltveit-Moe tror p? en stadig st?rre forst?else for skatten.
– En grunnrenteskatt har noen klare fordeler sammenliknet med andre skatter: f? skadevirkninger og gode fordelingseffekter. Det siste er ikke minst viktig framover n?r vi ser hvem som rammes hardest av koronakrisen.
Professoren tror de store fordelene med ? skattlegge naturressurser vil bli stadig mer synlig i ?rene som kommer, og at politikerne derfor vil komme tilbake denne m?ten ? hente inn n?dvendige inntekter p?.
– ?Da ligger et sv?rt grundig og gjennomarbeidet forslag klart til dem.
Til Stortinget
Karen Helene Ulltveit-Moe og Vidar Christiansen er spent p? hva de folkevalgte vil beslutte n?r saken skal behandles av de folkevalgte.
– For femti ?r siden innf?rte et samstemt Storting grunnrenteskatt p? oljeressursene. Hva gj?r Stortinget denne gangen?
LO vil skrote utvalget?
Utredningen om havbruksskatt har et for snevert utgangspunkt, mener Norges st?rste arbeidstaker-organisasjon.
Tekst: Morten S. Smedsrud
Mange av de ansatte i oppdrettsn?ringen er organisert i et av LOs mange forbund.
I sitt h?ringssvar til regjeringen skriver arbeidstakerorganisasjonen at Ulltveit-Moe-utvalget har et for snevert utgangspunkt, og en for smal sammensetning, til ? vurdere beskatning av naturressurser.
– Det b?r heller settes ned et utvalg som ser p? helheten i skattesystemet, der ogs? regul?rt fiske, kraft og bergverk inng?r, sier LO-sekret?r Terje O. Olsson.
Et av momentene LO reagerer p? er at utvalget foresl?r en ?lakseskatt? p? 40 prosent.
– Vi i LO mener selvf?lgelig at det skal betales skatt, men st?rrelsen p? den foresl?tte skatten er problematisk, sier Olsson.
Han mener utvalget i for liten grad ivaretar kystkommunenes interesser. – Det er de som stiller arealene til disposisjon. Da er det naturlig at de f?r dette kompensert i form av ?kte skatteinntekter. Det er klart det skal gagne fellesskapet, men vi m? ikke glemme kommunene.
?LO ber derfor om at det settes ned et utvalg som ser p? grunnrentebeskatning i sammenheng med helheten i det norske skattesystemet?, heter det i h?ringssvaret til regjeringen.
Men den mektige arbeidstakerorganisasjonen er splittet. LOs avdeling i Trondheim sendte i november inn sitt eget h?ringssvar til regjeringen om lakseskatten. Der heter det at ?LO i Trondheim mener de som er imot utvalgets flertall tar feil n?r de frykter at investeringene stanser opp og at det er fare for utflagging. Oppdrettsn?ringen r?mmer ikke landet om det innf?res grunnrenteskatt.?
LO Trondheim st?ttet med dette Ulltveit-Moe-utvalgets forslag om en grunnrenteskatt.
– Hva tenker du om LO Trondheims dissens i dette sp?rsm?let?
– Det har jeg ingen kommentar til. Det m? de nesten svare for selv, sier Olsson.?