Det regnes som et mysterium. I ?revis hadde de operert i hjemlige farvann, ligget p? lur bak ?yer og holmer eller ved munningen av dype vestlandsfjorder, og sl?tt til n?r handelsfolk med varer i lasten kom seilende forbi. Handelen gikk livlig, s? piratene drev trolig en temmelig lukrativ virksomhet.
Men s? skjer det noe. Ganske plutselig forlater de sine hjemlige farvann til fordel for kyster et helt annet sted. Mot slutten av 700-tallet seiler vikingene over Nordsj?en p? tokt – og innleder dermed en ny historisk epoke – vikingtiden.?
Hvorfor dro de?
Teoriene er mange, men kildene f?. Noen forklarer den oversj?iske piratvirksomheten med unge menns ?nske om rikdom og ?re, andre peker p? forbindelsen mellom norr?n religion og en fatalistisk krigermentalitet, atter andre viser til mangelen p? kone-emner som f?lge av samtidens selektive drap p? jentebabyer og flerkoneri. ?
– Slike sosiale og kulturelle faktorer kan nok bidra til ? forklare vikingtoktene vestover, men gjelder ikke bare for Skandinavia. Nei, en mer presis forklaring trengs, sier professor Dagfinn Skre ved Kulturhistorisk museum.
Skre er en av landets fremste arkeologer og har ledet flere store utgravinger fra vikingtid.?
Det f?rste vikingangrepet p? britiske ?yer finner sted i ?r 789. Men hvorfor akkurat der, og hvorfor akkurat da? N? kan endelig nye kilder og et enest?ende 澳门葡京手机版app下载 mellom arkeologer og geologe, gi forklaringen mange har ventet p?.
– Vikingene levde av ? snylte p? handelen, p?peker Skre.
Handel langs norskekysten
I vikingtiden og tidligere gikk en viktig handelsvei fra Nordkalotten og langs Nor?vegr – seilingsleden langs vestkysten av den skandinaviske halv?ya. Handelsfolk fra Tr?ndelag og H?logaland fraktet varer de enorme distansene til det s?ndre nordsj?omr?det.
"De som drev med handel og de som drev med plyndring, har gjennom ?renes l?p tilpasset seg gjensidig."
Den tidligste fortellingen om denne handelen er Ottars beretning fra ?r 890. Handelsmannen fra H?logaland forteller at luksusvarene fra nord var etterspurt blant aristokratiet p? kontinentet og p? de britiske ?yer: pelsverk, dun, hvalrosstenner og reinsdyrgevir.?
– Det var stor vareproduksjon i vikingtiden. Men ikke alle hadde tilgang eller rettigheter til de ettertraktede ressursene, og dermed ikke noe ? bytte til seg varer med, p?peker Skre, og fortsetter:
– Bodde?du i H?logaland, skaffet?du varer fra jakt og fangst, og ved ? handle med og skattlegge samene. Bor?du p? ?stlandet har du gode muligheter for vareproduksjon, for eksempel jernvinne. Men bor du for eksempel i Sogn, hva kan du da produsere som handelsfolk i nordsj?omr?det vil ta i bytte for vin og andre gilde ting du ?nsker for det gode liv? Ikke mye. Hva gj?r du? Jo, da sl?r du deg sammen med flere og plyndrer skipene som passerer forbi munningen av Sognefjorden lastet med varer nordfra eller s?rfra.
– Dette var ingen skammelig virksomhet, understreker Skre.
– ? dra i viking var tvert imot en ?refull og anerkjent m?te ? skaffe seg rikdom og ry p?.
Brynene forteller
Skre er interessert i handelsvirksomheten. N?r startet handelen, hvor langt ble varene fraktet og i hvor stort volum?
"Da jeg fikk tilsendt resultatene fra mine tre 澳门葡京手机版app下载spartnere, ble jeg sittende og gape."
– De arkeologiske kildene er f?, og vi har ikke kunnet svare p? mange slike sp?rsm?l tidligere, beklager han.
Pelsverk, dun og gevir brytes ned og forsvinner i ?renes l?p, og dermed stilner de som vitner. Men i lasten p? handelsskipene l? ogs? noe som har holdt seg godt, og fremdeles kan vitne om liv og samfunn for mer enn tusen ?r siden: bryner.
Bryner var et av de viktigste og vanligste redskapene i vikingtiden, en forutsetning for ? kunne bruke ?kser, sverd, kniver, n?ler og ulike slags redskaper. I byen Ribe – som l? strategisk til p? Danmarks vestkyst og regnes som Skandinavias f?rste by – har arkeologer funnet om lag 1800 bryner.
– Vi er ikke s? interessert i brynene i seg selv, men som arkeologisk kildemateriale er de fantastiske. De finnes i stort antall og de har holdt seg godt. Moderne, naturvitenskapelige metoder gir oss h?p om ? kunne finne ut hvor brynene stammer fra – noe som s? kan fortelle oss om hvor stor handelen var og hvor den foregikk.
Skre har gjennomf?rt en stor studie av 446 bryner fra Ribe sammen arkeolog Irene Baug og geolog ?ystein J. Jansen ved Universitetet i Bergen og geolog Tom Heldal ved Norges geologiske unders?kelser.
Geologer og arkeologer har i mange ?r stusset over opphavet til den vanligste typen brynestein i de eldste byene – lagd av sv?rt finkornet kvarts i spesielle fargenyanser i fiolett og m?rkegr?tt.
– Helt utrolig
For noen ?r siden ble geologene oppmerksom p? et brynesteinsbrudd i Mostadmarka utenfor Trondheim – for lengst glemt og fylt med vann. Det kunne vel ikke v?re derfra brynene i Ribe kom? Geologiske og kjemiske analyser ble gjennomf?rt.
– Da jeg fikk tilsendt resultatene fra mine tre 澳门葡京手机版app下载spartnere, ble jeg sittende og gape, forteller Skre.
– Mer enn halvparten av brynene viste seg ? komme nettopp derfra. At kollegene mine fant fram til akkurat dette gamle steinbruddet i skogen, er helt utrolig.
Han forteller at brynene ble fraktet til Lade og skipet ut derfra. Arkeologen tror ikke det er tilfeldig. Lade utviklet seg til et stormannsgods under de mektige ladejarlene. Distribusjonen og handelen med brynene knytter han derfor til samfunnets ?vre sjikt.
Mye handel i lang tid
Det nye kildematerialet gj?r at forskerne n? kan tidfeste langdistansehandelen fra nord.
– N? har vi bevis for at den startet tidligere enn vi har trodd. Helt siden begynnelsen av 700-tallet har det foreg?tt livlig handel med varer fra Nord-Norge og Tr?ndelag langs vestlandskysten og ned til det s?ndre nordsj?omr?det.
Men ikke nok med det. Studien gir ogs? ny kunnskap om vikingenes plyndringer. De to er n?rt forbundet.
– De som drev med handel og de som drev med plyndring, har gjennom ?renes l?p tilpasset seg gjensidig. Men strategiene skiftet, p?peker Skre.
"N?r kongemakten n? styrket seg, ble parasittvirksomheten p? handelsfolket mye mer risikabel for vikingene."?
Et viktig skifte kom omkring ?r 790.
– Langs seilingsleden holdt sj?konger til p? sine storg?rder. N? inngikk handelsfolkene fra nord, som fikk tak i de attraktive varene fra samene, allianser med sj?kongene p? Vestlandet.
Skre viser til det nye kildematerialet. Datering viser at det kom mange flere bryner til Ribe i ?rene 780 til 800 enn i ?rene f?r og etter – og alts? at handelen med all slags varer blomstret opp i denne perioden. Da vokste det samtidig fram en kongemakt i Rogaland og Hordaland.
Vi skulle tro at vikingene hadde st?rre grunn til ? holde seg i hjemlige farvann – n?r varetransporten langs kysten tok seg opp. Paradoksalt nok var det akkurat da de dro.
– Langdistansehandelen n?dde sitt h?ydepunkt da vikingene startet opp med sine oversj?iske tokt sist p? 700-tallet. Det skyldes en sterkere kongemakt. Den s?rget for beskyttelse. Handelsfolket fikk trygg seilas. Kongene fikk en del av de attraktive varene fra nord og s?r. N?r kongemakten n? styrket seg, ble parasittvirksomheten p? handelsfolket mye mer risikabel for vikingene. ?
Presset ut
De ble presset til ? finne andre jaktmarker: Kan vi raide i Frankrike? Nei, der m?ter vi motstand. Kan vi raide langs Den engelske kanal? Nei, da f?r vi tr?bbel med sj?kongene som beskytter handelen med varer fra nord. Kan vi raide i Irland og Skottland? Ja, der kan vi raide – for der er det ingen andre som har interesser.
– Fra 806 angriper vikingene bare kystene av Skottland og Irland. Der er de ikke i konflikt med noen handelsvirksomhet. Vikingene dro hjemmefra om v?ren og vendte tilbake om h?sten. De eldste funnene av gjenstander fra Irland og Skottland er nettopp gjort p? Nordvestlandet, forteller Skre.
Danner piratsamfunn
De enorme rikdommene vikingene brakte med seg hjem, ?kte. Stadig flere s? muligheten og fulgte etter.
– I l?pet av 820- og 830-?rene ble vikingene ofte for egen suksess. De mange skipene som etter hvert krysset over Nordsj?en, skjerpet konkurransen om gods og gull – men ga ogs? nye muligheter.
Vikingene dannet rene piratsamfunn og overvintret. Dermed slapp de unna sanksjonene fra sj?kongene langs norskekysten.
Skre peker p? at det store skiftet kom p? midten av 830-tallet.
– Da sl?r vikingene i Irland og Skottland seg sammen i fl?ter sterke nok til ? raide de rike byene i s?r, som London, Paris og K?ln. Og ogs? den frisiske byen Dorestad, som var selve sentrum i nordsj?handelen den gangen. Etter ?r 834 ble byen plyndret av vikinger nesten hvert eneste ?r og forsvinner.
Samtidig begynner vikingene ? overvintre i omr?det, slik at skandinaviske konger og handelsfolk har vanskeligere for ? tukte dem.
– Det ble drepen for handelen i Den engelske kanal og ellers langs den s?rlige nordsj?kysten, forteller Skre.
P? midten av 800-tallet er handelen med S?r-England og over Den engelske kanal g?tt helt i st?. Men lite blir gjort for ? bekjempe de skandinaviske sj?r?verne.
– Handelsfolk hadde f?tt et alternativ. N? reiste de heller til Baltikum og innover i ?stersj?en. Der hadde handelen tatt seg voldsomt opp p? grunn av varer og s?lv langs de russiske elvene – som kom fra islamske riker.