– Huset og de d?de er i n?rkontakt. Huset blir et minnesmerke, men vitner ogs? om et ?nske om fysisk ? v?re n?r de d?de, forteller Marianne Hem Eriksen p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.?
Arkeologen er s?rlig opptatt av rollen huset spilte i vikingsamfunnet. Hverdagsliv er ikke apolitisk og n?ytralt, men kan v?re en n?kkel til ? forst? sosiale og politiske forhold, fremholder hun.?
– Det er som feministene sa p? 1970-tallet: det private er politisk.
Eriksen viser til at arkitekturen speiler og former oss.?
– Den er for eksempel en viktig n?kkel i hvordan vi blir sosialisert inn i samfunnet. I vikingtiden s? man ogs? kanskje for seg at husene hadde et livsl?p.
Det er i alle fall sikkert at byggematerialene var annerledes.
– En sjelden gang begravde de ogs? menneskefingre i stolpehull og hofteben i ildstedet innend?rs. F?rst nylig har forskere begynt ? anerkjenne det komplekse forholdet mellom graver og hus i jernalder og vikingtid. De d?de henger sammen med huset, p?peker Eriksen.?
?
Objekter var personer
Menneskeverdet oppfattes i dag som evig og ukrenkelig. Slik var det ikke i vikingtiden.?
– Det fantes en dimensjon i grenselandet mellom menneske og ting. Ikke alle mennesker ble n?dvendigvis sett p? som personer, sier Eriksen og legger enda mer overraskende til:?
– Men noen objekter kan ha v?rt personer. Noen forskere viser til at sverd kunne ha egennavn i middelalderkildene, og at sverd i graver ofte er b?yd og brukket med vilje.
Sverdene kan ha v?rt besjelet.?
Vi kjenner alle det offisielle pantheon av guder: Odin, Tor og Fr?ya. Men antagelig levde menneskene i en mer kompleks verden, omgitt av ulike makter og krefter, b?de i naturen, blant gjenstander og monumenter.?
– Vi kan ikke holde sakralt og profant fra hverandre n?r vi studerer denne tiden. Ritualer og ?konomi er flettet sammen og glir over i hverandre. For eksempel har endel grunnleggende ?konomiske aktiviteter, som jordbruk, husbygging, veving, smedarbeid og s? videre, myter og ritualer knyttet til seg.
?
D?rene til fortiden
Marianne Hem Eriksen har s?rlig studert d?rene i husene i vikingtid og den foreg?ende perioden, den s?kalte merovingertiden.?
– D?rene signaliserer helt konkret hva og hvem som h?rer hjemme, og hvem som st?r p? utsiden.?
– Hvordan kan en hverdagslig materiell gjenstand – d?ren – hjelpe oss med ? forst? sosiale, politiske og rituelle forhold for over 1000 ?r siden?
– Det har jeg alts? skrevet en hel bok om, sier Eriksen og viser til utgivelsen ?Architecture, Society and Ritual in Viking Age Scandinavia? som kom p? Cambridge University Press i fjor.?
– Den handler selvf?lgelig ikke bare om d?rer, men om hvordan mennesker bygger rom og steder som styrer bevegelser, som sender kropper i bestemte retninger, som styrer blikkene v?re og former hvordan vi tenker at verden henger sammen.?
Ved ? samle kunnskapen om norske merovinger- og vikinghus, stiller Eriksen sp?rsm?l som: hvor mange mennesker bodde sammen? Hvor mange rom hadde de? Hvordan skapte de grenser mellom seg, hvordan holdt de onde makter ute, hvordan ?nsket de at husene skulle fremst???
?
Ble l?ftet over d?rkarmen
Ideen til ? unders?ke hvordan d?rer ble brukt og hva de betydde, fikk Eriksen for rundt ti ?r siden.
– Jeg oppdaget en merkelig kobling mellom to tekster. Den ene var skrevet av Ahmad ibn Fadlan, fra det arabiske kalifatet. Den fortalte om gravleggingen av en vikingh?vding ved Volga i ?r 922.
Den andre var fra den islandske sagaen Flateyjarbók, hvor den eldste bevarte utgaven er fra 1300-tallet.?
– Selv om tekstene er nedtegnet ?rhundrer fra hverandre og i vidt forskjellige geografiske og kulturelle kontekster, forteller de begge om en kvinne som blir l?ftet over d?rkarmen for ? gj?re det mulig ? se inn i et annet rike.
– Hva var poenget med dette?
– Som i mange kulturer ser det ut til at d?ren kunne fungere som en portal til andre verdener. I tillegg handler disse to episodene om kvinner, om et intimt forhold til de d?de, om kropp og seksualitet. Vi f?r innblikk i en helt annen verden.?
Ogs? i dag har d?rer ofte rituell verdi.?
– Vi ser det fortsatt, som n?r en brudgom b?rer bruden over d?rstokken, eller i historien om St. Peter og perleporten.
?
Drap p? spedbarn
Gjennom sagaer og heltedikt vet vi ?alt? om konger og krigere, deres seire og nederlag. Men disse sto p? skuldrene til hundretusenvis av sm?k?rsfolk som aldri har f?tt fortalt sin historie.?
Eriksen vil l?fte andre sosiale grupper, som barn, trellene og sm?folket fram i det historiske lyset.?
– Fortsatt er vi altfor opptatt av h?vdinger og konger, sier forskeren som tidligere har publisert en artikkel om nedleggelse av spedbarn og sm?barn inne i hus fra det f?rste ?rtusenet.
Det ligger n?rmest i sakens natur at kvinner, treller og tjenestefolk, ikke selv har etterlatt seg skriftlige kilder. I stedet er det skrivef?re menn som har fortalt historien, ofte nedskrevet ?rhundrer etter at landet var kristnet.?
– Det betyr at vi hele tiden opererer med noen f?, privilegerte perspektiver p? fortiden. Vi mangler mangfoldet.?
Det samme gjelder arkeologisk materiale: det er blitt forsiktig ansl?tt at s? mye som halve befolkningen ikke ble gravlagt i vikingtiden.
– Vi trekker likevel konklusjoner basert p? elitens graver og gj?r dem allmenngyldige for hele samfunnet, innvender Eriksen.?
Det kan v?re vanskelig for dagens mennesker, produkter av opplysningstiden og den industrielle revolusjon som vi er, ? sette seg inn i tankegangen til dem som levde over tusen ?r f?r oss.?
– Vi har lett ? for tenke hva som er rasjonelt og projisere det p? fortiden. Men n?r man studerer samfunn der det ? eie andre mennesker eller spedbarnsdrap er sosialt akseptabelt, m? man ta p? seg andre briller.?
Arkeologen anlegger det emiske perspektiv. Det ? se den kulturelle virkeligheten slik den erfares og beskrives av medlemmer av et bestemt samfunn.
– Jeg ?nsker ? ta virkeligheten vikingtidens folk levde i p? alvor, uten ? fors?ke ? forklare den utfra opplysningstidens skiller mellom natur og kultur, kropp og sinn, sakralt og profant, eller utfra senkapitalismens perspektiv der alt handler om ? ?ke sin posisjon og maksimere profitt. Det betyr naturligvis ikke ? legitimere det som for oss er et skrekkelig menneskesyn.?
?
Bodde i fj?set med dyrene
Det kanskje flotteste eksempelet p? et vikinghjem, er et langhus p? Borg i Lofoten. Reisverket var jordfaste stolper. Veggene var av leirklining eller treverk. Taket tekket med siv, halm, torv og never
– Det var kanskje huset til en regional h?vding eller sm?konge, medlemmer av ?tten, treller, h?ndverkere, gjester og krigere. Kanskje hadde h?vdingen ogs? flere koner og friller, og det kan ha bodd mange barn av ulik status der, forteller Eriksen.
Hun fors?ker ? finne ut hvordan en slik storhusholdning var p? innsiden.?
– H?vdingen fikk antagelig sitte i h?ysetet, som representant for Odin omringet av hirden som symbolsk er gudommelige krigere. Mens andre mennesker p? Borg, trellene, kanskje bodde i fj?set sammen med dyrene.
Arkeologene ser tegn til sosial lagdeling. Antagelig plasserte ?ttetilh?righet, alder, sosial status og kj?nn individer i et sosialt system.
– ? forst? kj?nn i vikingtid er vanskelig. P? den ene siden hadde noen kvinner tydeligvis en sv?rt sentral sosial posisjon. Oseberggraven er bygget for to kvinner. Noen kvinner ble gravlagt som krigere, og kan ha utfordret datidens kj?nnsroller.?
Enkelte historikere trekker linjene fra vikingtidens samfunn til dagens likestillingspolitikk i Skandinavia.?
Det kan bli for lettvint, mener arkeologen.
– For kvinner som ikke var en del av eliten, s?rlig for slavene, var livet antagelig ikke s?rlig enkelt. Vi snakker om samfunn som idealiserer vold, har en sterk krigerideologi, og som fanger og selger andre mennesker. Utnyttelse p? alle m?ter var antagelig utbredt.?
De d?de gikk igjen. Historier om d?de som g?r igjen var vanlige. En historie i Eyrbyggja-sagaen, om kvinnen ?orgunna som forutser sin egen d?d, er som tatt ut av en moderne zombiefilm.?
?orgunna insisterer p? at senga og senget?yet hennes m? brennes etter at hun er d?d. Da dette ikke blir gjort, hjems?ker den avd?de de etterlatte. Flere og flere d?r og g?r igjen. Til slutt sitter 18 d?de rundt b?let om kvelden sammen med de gjenlevende.?
– Da oppretter de en slags domstol ved d?ra og utviser de d?de. D?rene er igjen en portal som skiller mellom dem som h?rer til og de fremmede. Senere ser vi den samme tankegangen n?r folk merker d?rene sine med kors for ? holde ?sg?rdsreia ute.
?