I mars 1970 vart Armauer Hansen Research Institute (AHRI) i Etiopia h?gtidleg opna av d?verande keisar Haile Selassie og instituttets sin f?rste direkt?r, den norske immunologen Morten Harboe.
I jubileums?ret har instituttet i Addis Abeba ikkje berre greidd ? overleve gjennom politisk turbulente tider, men vakse og rusta seg til nye og viktige oppg?ver.
Ville l?yse lepra-g?ta
Det var legar fr? Noreg og Sverige, saman med Redd Barna-organisasjonane i begge landa, som i si tid gjekk i bresjen for ? etablere Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt. Hovudoppg?va skulle vere ? forske p? sjukdomsutviklinga og immunresponsen ved lepra, gjerne kalla spedalskheit.
"Det er uhyre sjeldan ein kan vise til at ei slik kort og intens forskingsperiode gjev ny forst?ing og ny behandling som heilt endrar p? korleis ein sjukdom oppf?rer seg i samfunnet." Morten Harboe?
P? denne tida var lepra framleis eit stort helseproblem, og for ? kunne kjempe effektivt mot sjukdommen, trong ein ny kunnskap. Samstundes var immunologi – l?ra om immunforsvaret – eit noks? nytt forskingsfelt, og det var knytt store h?p til utvikling av nye vaksinar.
– Lepra var ein noks? neglisjert sjukdom p? den tida, det hadde vore lite forsking p? lepra etter den perioden d? Noreg var pioner p? omr?det, seier Gunnar Bjune, professor emeritus i internasjonal helse ved UiO og tidlegare direkt?r ved instituttet.
Det var nemleg den norske legen Gerhard Armauer Hansen som p? 1870-talet identifiserte leprabakterien som for?rsaka sjukdommen. Det var eit stort gjennombrot, men hundre ?r seinare var effektiv behandling framleis ei utfordring.
"Aust-Afrika har mange millionar kvegnomadar og fleire kyr enn menneske, og det har mykje ? seie for utvikling og spreiing av sjukdommar mellom menneske og dyr." Gunnar Bjune?
Det vart bestemt ? leggje det nye forskingsinstituttet til eit eksisterande leprasjukehus og utdanningssenter i Addis Abeba, slik at dei to institusjonane kunne dra nytte av kvarandre. Og instituttet fekk alts? namn etter Noregs mest kjende lege gjennom tidene.
Ny kunnskap om immunforsvaret
– Ved Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt kunne eg vere med p? visittar og m?te pasientane p? sjukehuset, og deretter studere immuncellene deira i reagensglass. Det var unikt at ein kunne gjere nettopp det, seier Tore Godal.
Godal er kanskje mest kjend for arbeidet sitt for internasjonal helse og tropesjukdommar gjennom Verdas helseorganisasjon og som initiativtakar og leiar for den globale vaksinealliansen Gavi, som arbeider for ? gje barn i dei fattigaste delane av verda tilgang til viktige vaksinar.
Men det er tvilsamt om noko av dette ville skjedd om han ikkje var blitt invitert til ? kome til instituttet i Addis Abeba som fersk medisinsk doktorand for ? forske p? lepra. Godal vart instituttets andre direkt?r, og forskinga dei f?rste ?ra etter etableringa f?rte til gjennombrot for behandling av lepra.
"Ein stor l?rdom fr? dette arbeidet var at det er viktig ? kunne gjere forsking p? staden, der pasientane er." Tore Godal?
Snart kunne forskarane vise at dei omfattande hud- og nerveskadane mange leprapasientar f?r, og som har vore ?rsak til mykje frykt og sosial utst?yting gjennom historia, ikkje kjem av leprabakterien i seg sj?lv, men av immunsystemet sin reaksjon p? bakterien. Dei nye innsiktene f?rte til at ein tok i bruk nye behandlingsm?tar som var retta inn mot ? dempe immunreaksjonen.
– Ein stor l?rdom fr? dette arbeidet var at det er viktig ? kunne gjere forsking p? staden, der pasientane er. Og lepraforskinga har ogs? medverka til at vi betre forst?r samanhengane mellom mikrobane og immunsystemet n?r det gjeld ?rsaker til vevskade, seier Godal, som f?rebels ikkje har pensjonert seg trass i sine 80 ?r.
No har han arbeidsplass ved Folkehelseinstituttet, der han jobbar med ein global handlingsplan for gjennomf?ringa av FNs berekraftsm?l.
Forsking under vanskelege k?r
Morten Harboe, som deltok i planlegginga av det nye instiuttet og var direkt?r det f?rste ?ret, seier at gjennombrota som vart gjort i den tidlege perioden, endra sjukdomsm?nsteret for lepra fullstendig.
– Det er uhyre sjeldan ein kan vise til at ei slik kort og intens forskingsperiode gjev ny forst?ing og ny behandling som heilt endrar p? korleis ein sjukdom oppf?rer seg i samfunnet. Det er evidensbasert medisin p? sitt beste.
Harboe er i dag 90 ?r og har f?lgt Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt p? vegen fr? eit lite institutt med mindre enn ti tilsette, til dagens heil-etiopiske institusjon med kring 350 tilsette, av dei nesten 40 prosent kvinner. Sj?lv etter at Harboe formelt sett vart pensjonist, hadde han lengre opphald ved AHRI for ? hjelpe instituttet gjennom vanskelege periodar.
For det er ikkje berre-berre ? byggje opp eit medisinsk forskingsinstitutt i ein region prega av sterk politisk turbulens. Sidan instituttet vart etablert, har Etiopia opplevd oppr?r mot keisard?mmet, leninistisk milit?rdiktatur, borgarkrig, hungersnaud, fleire omgangar med krig mot Eritrea, overgang til f?deral, demokratisk republikk med ei rekkje indre problem, fram til dagens reformistiske regjering med fjor?rets fredsprisvinnar, Abiy Ahmed Ali, som statsminister.
Takkar langsiktig st?tte
– Det har vore nok av dei som har trudd at forskingsinstituttet ikkje ville overleve, seier dagens direkt?r, Abebe Genetu Bayih.
– Eg trur ein av grunnane til at vi har klart det, er at vi har ein sv?rt dediktert, vitskapleg stab, og vi har hatt visjon?re direkt?rar, mellom anna fr? Noreg, som har arbeidd hardt for ? rekruttere forskarar fr? heile verda og halde forskinga i gang. Den andre, og truleg viktigaste, grunnen er den ?konomiske kjernest?tta som vi heile tida har f?tt fr? Noreg og Sverige.
"Vi meiner historia om Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt er ei suksesshistorie som folk i Noreg kan vere stolte av ? ha vore med p?."? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?Abebe Genety Bayih?
Norske Norad og det svenske motstykket Sida har ytt ?konomisk st?tte p? ulike m?tar gjennom mest heile perioden, ogs? i diktaturtida d? f? ville vere assosiert med det etiopiske regimet.
– Dersom st?tta var blitt trekt tilbake i den perioden, ville det ikkje ha g?tt. Takka vere st?tta har vi i staden kunna byggje opp systemet v?rt slik at vi i dag kan konkurrere om internasjonale forskingsmidlar. Eg vil gjerne nytte h?vet til ? takke Noreg for den st?tta, og seie at pengane som er investert, ikkje har vore bortkasta, seier han.
Eit sjukdomsbilete i endring
I dag ligg Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt direkte under det etiopiske helsedepartementet. Med tida har ogs? oppg?vene endra seg.
Lepra er ikkje eit s? stort folkehelseproblem som det ein gong var, og forskinga ved instituttet byrja etter kvart ? sj? p? andre infeksjonssjukdommar, som tuberkulose, HIV/AIDS og leishmaniasis. I tillegg til basalforsking gjer instituttet i dag ogs? kliniske studiar og utf?rer oppg?ver for styresmaktene, som sjukdomskartlegging og politisk r?dgjeving.
– Som ein del av Afrika s?r for Sahara har dei viktigaste helseutfordringane for Etiopia brukt ? vere infeksjonssjukdommar, men no er dette i ferd med ? endre seg. Vi er sterkare r?ka av ikkje-smittsame sjukdommar, som kreft og hjartesjukdommar, enn for nokre ?r sidan. Sjukdomsbiletet endrar seg, og sp?rsm?let er kva dette vil f? ? seie for instituttet v?rt framover, seier Bayih.
P? den eine sida er det enkelt, fortel han: Ein finn alle slags helseproblem i Etiopia, s? same kva ein vil forske p?, kan ein gjere det her og forvente at arbeidet vil gjere ein forskjell. P? den andre sida m? ein prioritere. HIV/AIDS er til d?mes p? retur, medan antibiotikaresistens er i ferd med ? bli eit problem, som i verda elles.
– Men vi veit ikkje akkurat korleis det utspelar seg i Etiopia, s? det er noko vi pr?ver ? f? oversikt over i lag med andre institusjonar i Afrika. Det er tidlegare vist at tuberkelbakterien stammar fr? Etiopia, og at vi har bakteriestammar her med annleis genetikk enn andre stader.
– Vi er interesserte i ? studere korleis bakterien og mennesket har utvikla seg i samspel med kvarandre, og har nyleg f?tt st?tte fr? det afrikanske vitskapsakademiet for ? forske p? genetikken i multiresistente tuberkelbakteriar i lag med andre afrikanske land.
Inspirerande arbeidsplass
Gunnar Bjune, som sj?lv hadde ein periode som direkt?r p? ?ttitalet, meiner det er fleire grunnar til at Etiopia er eit spennande land ? drive medisinsk forsking i.
– Ikkje berre menneskeslekta, men ogs? mykobakteriane som er ?rsak til sjukdommar som lepra og tuberkulose, ser ut til ? ha vandra ut derifr?. Det gjer at ein kan studere genetiske fingeravtrykk og lese den evolusjon?re historia til mikrobane ein finn der. Det er ein slags ekstra godbit ein f?r ved ? vere plassert i Etiopia, seier han.
– Personleg tykkjer eg ogs? at n?rleiken til dei reelle helseproblema i Afrika som eg fekk p? instituttet i Addis Abeba, har vore enormt inspirerande ? jobbe med. Aust-Afrika har til d?mes mange millionar kvegnomadar og har framleis fleire kyr enn menneske, og det har mykje ? seie for utvikling og spreiing av sjukdommar mellom menneske og dyr. ? studere slike ting har vore veldig interessant, og det f?r ein jo ikkje gjort fr? Noreg.
Vegval for framtida
Abebe Genetu Bayih fortel at jubileumsmarkeringa skal brukast til to ting. For det f?rste ?nskjer ein ? invitere til diskusjon om den framtidige retninga for forskingsinstituttet. Akkurat no p?g?r arbeidet med ein ny ti?rsplan for instituttet, og instituttet sj?lv deltek ogs? i utforminga av ein strategisk plan for heile den nasjonale helsesektoren, i regi av helsedepartementet.
– Det er eit godt h?ve til ? diskutere prioriteringar. Skal vi til d?mes halde fram med ? fokusere p? infeksjonssjukdommar, eller skal vi arbeide meir med ikkje-smittsame sjukdommar? Og risikerer vi d? ? gape over for mykje?
Men det er ogs? viktig ? feire det som er oppn?dd p? dei femti ?ra, meiner han.
– Vi meiner historia om Armauer Hansen 澳门葡京手机版app下载sinstitutt er ei suksesshistorie som folk i Noreg kan vere stolte av ? ha vore med p?. Den viser at det er mogleg ? 澳门葡京手机版app下载e med eit institutt og Afrika s?r for Sahara, produsere viktig forsking og endre verda.