Du er sikkert ikke klar over det, men du lever som en figur i en kraftig datamodell. Faktisk har hver nordmann en egen, digital kopi av seg selv ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Der simuleres v?r daglige oppf?rsel og samv?r med v?re medborgere.
– Det er litt som dataspillene ?Sim City? eller ?Sims?, der man lager sitt eget samfunn med infrastruktur og innbyggere. Modellen v?r simulerer husholdninger, arbeidsplasser, barnehager, skoler, universiteter, og hvordan folk beveger seg mellom disse, forteller doktorgradsstipendiat Francesco Di Ruscio ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunnen er langt mer alvorlig enn et dataspill: Spredning av antibiotikaresistente, gule stafylokokker, kalt MRSA. Stafylokokkene h?rer hjemme p? menneskets hud og slimhinner. Problemet er at den gule utgaven har utviklet resistens mot mange vanlige antibiotikatyper.
– MRSA er helt klart en av de farligste patogenene som fins i verden i dag, sier Birgitte Freiesleben De Blasio.
Hun er professor II i Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo og avdelingsdirekt?r ved Folkehelseinstituttet. Hun veileder sammen med andre forskere, Di Ruscio i doktorgradsarbeidet.
I Europa d?r 33.000 mennesker ?rlig som f?lge av antibiotikaresistens, viser en bredt anlagt studie fra Det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC).
Simulerer befolkningens oppf?rsel
Forskerne bruker matematisk modellering til ?:
- Forst? hvordan MRSA-infeksjoner spres i befolkningen.
- Predikere sykdomsutvikling.
- Teste mulige intervensjonsstrategier i datasimuleringer f?r de tas i bruk i den virkelige verden.
- Vurdere effekten av tiltak som allerede er innf?rt.
– Modellen inneholder en syntetisk befolkning med de reelle sosiodemografiske egenskapene som fins i Norge, forteller Di Ruscio.
P? grunnlag av dette virtuelle samfunnet definerer forskerne sannsynligheten for utvikling av MRSA-infeksjon og sannsynligheten for ? bli innlagt p? sykehus, antall MRSA-b?rere som blir importert hver dag fra utlandet, og noe s? spesifikt som gjennomsnittlige pendleravstander i befolkningen.
– Dette gj?r det mulig ? studere overf?ringsruter, f? innsikt i hoveddriverne i epidemiologien (vitenskapen om sykdomsutbredelse, journ. anm.) og finne de mest effektive kontrollstrategiene, forteller Di Ruscio.??????
For ? modellere oppf?rselen din og hvordan du interagerer med andre medlemmer av samfunnet, m? forskeren vite hvordan du oppf?rer deg i gitte situasjoner. Disse datasettene f?r Folkehelseinstituttet fra Statistisk Sentralbyr?.
– Det er fra bunnen? -og- opp. Vi starter i det sm? p? individniv? – mikro – og ser p? hvordan dette spiller sammen i samfunnet – makro. Da kan vi f?lge hvordan bakterien smitter i l?pet av en uke, m?neder eller ?r, forteller Di Ruscio.
Ikke bare gir metoden svar p? sp?rsm?l som man tidligere bare kunne spekulerer p?. Den sparer b?de tid og ressurser.
– ? ha en forsker som jobber to ?r med dette h?res kanskje mye ut, men sammenliknet med simuleringer p? ekte mennesker, i en stor populasjon over lang tid, er det utrolig besparende, sier forskerne.
Et stort, globalt problem
Ved siden av klimakrise og atomkrig er antibiotikaresistente bakterier noe av det folk flest nevner som bekymringsfullt ved dagens samfunn.
– Niv?et p? resistente bakterier p? verdensbasis er alarmerende. Her i Norge er spredningen av MRSA beskjeden, men ?kende. Det er noe vi m? v?re p? vakt mot, sier De Blasio.
MRSA er meldepliktig i Norge. I Folkehelseinstituttets register er antallet meldte MRSA-infeksjoner per m?ned tredoblet i perioden 2006-2015.
Blant land som overv?ker MRSA, har Norge sammen resten av Norden, den laveste forekomsten i verden.
Det er likevel tegn til at forekomsten stiger i Norge ogs?. Tidligere har MRSA stort sett v?rt forbeholdt sykehusene, der smittefaren naturligvis er h?yere enn i resten av samfunnet. I de senere ?r har forekomsten ?kt ute i samfunnet ogs?.
Store konsekvenser for helsetilbudet
Det er velkjent at man i enkelte land kan selvmedisinere seg med antibiotika. I stedet for at man m? ha resept fra legen, holder det ? g? p? apoteket og ta med et pillebrett med penicillin.
Det er bred konsensus blant forskere om at antibiotikabruken globalt m? ned. ?
Men dette er ikke noe som kan gj?res noe med i Norge, og i alle fall ikke i en datagenerert modell av det norske samfunnet. Det virkelig store problemet kan kun l?ses globalt.
– Norge har innf?rt en s?kalt ?search and destroy?-politikk i helsevesenet. Den best?r av en rekke kontrolltiltak som tar sikte p? ? beskytte sykehusene mot innf?ring av MRSA. Positive pasienter f?r ogs? isolasjonsterapi og s?kalt dekoloniseringsterapi, forteller Di Ruscio.
Dersom antibiotikaene vi har til r?dighet skulle slutte ? fungere, vil det ha ringvirkninger langt utenfor det man ser p? som dens hoveddomene. Det vil for eksempel p?virke kreftbehandlingen, fordi man ikke kan gi cellegift uten ? bekjempe infeksjoner med antibiotika. Det samme gjelder p? operasjonssalen. Ethvert inngrep vil v?re forbundet med stor risiko for infeksjoner man ikke vil ha mulighet til ? behandle. ?
Leker de gud?
Selv om datamodellen tillater at forskerne ?leker med livene v?re? ved ? innf?re tiltak og endre egenskapene ved samfunnet v?rt, vil de understreke én ting.
– Det er viktig ? understreke at dette er forenkling av den virkelige verden.
– Hvordan f?les det ? leke gud p? denne m?ten?
– Vi kan ikke forutse med 100 prosent sikkerhet hva som skal skje. Dette er statistiske modeller, s? vi jobber innenfor konfidensintervaller, sier Di Ruscio.
Et konfidensintervall gir en nedre og en ?vre grense for st?rrelsen som estimeres. Lengden av intervallet antyder hvor godt estimatet er.
– Selv om den ?kende tilgjengeligheten av data og den ?kende beregningskraften bidrar til utviklingen av stadig mer realistiske modeller, er dataene vi f?r fra modellen et resultat av antakelsene vi har gjort da vi lagde den.