Kampen mot hvalfangst har v?rt blant de fremste symbolsakene for verdens dyrevernere og klimaforkjempere i snart to generasjoner. For ? f?re en nyansert debatt, m? man vite mest mulig om antall hval og i hvilken tilstand de er.
Men hvalen g?r dypt og beveger seg over store omr?der, og den er ikke like lett ? ha oversikt over som andre dyr.
Et sp?rsm?l som har plaget det internasjonale hvalmilj?et i ?revis, er hvorvidt den s?rlige v?gehvalen har slanket seg, det vil si mistet deler av sine fettreserver, de siste 20 ?rene. ?
V?gehvalen er viktig fordi det er en av de f? hvalartene det drives jakt p?. Norge driver kommersiell jakt p? hvalen, mens Japan driver ?forskningsjakt?, som mange milj?vernere mener er et skalkeskjul for kommersiell jakt p? hvalen.
– Dette er b?de politikk p? h?yt niv? og en del av en kompleks, marinbiologisk kamp om verdens matfat, forteller statistikkprofessor Nils Lid Hjort ved Universitetet i Oslo.
Falsk forskning?
I sin forskningsfangst mener japanerne ? ha p?vist at v?gehvalen har g?tt kraftig ned i vekt de siste 20 ?rene. Den kanskje mest milj?aktivistiske landet p? omr?det, Australia, bestrider funnet og mener at japanerne bruker det til ? begynne ? jakte p? andre hvalarter.?
Logikken er at andre hvalarter, s?rlig kn?lhvalen, har ?kt kraftig i antall under ly av fredning, og dermed spist opp v?gehvalens mat.
Siden australierne ikke stoler p? japanerne, ba den norske nestoren innen hvalforskning, Lars Wall?e, statistikeren Nils Lid Hjort om ? se p? problemstillingen. Hjort forsto raskt at dette var en problemstilling for hans doktorgradsstudent Céline Cunen.
Cunen gikk straks i gang med ? se p? datasettet som japanerne hadde samlet inn i l?pet av 18 ?r med jakt p? v?gehvalen.?
Datasettet er kontroversielt fordi hvalen man har samlet inn dataene p?, er jaktet, slaktet og spist. S?rlig australske dyrevernsaktivister og myndigheter har reagert.
– De hevder at japanerne har drept og spist altfor mange hvaler, n?r sagt i forskningens navn. De hevder ogs? at dataene er tvilsomme og at forskningen som er gjort, er svak, sier Cunen.
– For australierne kan det ogs? v?re et poeng ? ikke tro p? noe de japanske forskerne legger fram, n?rmest som et prinsipp, fordi de i australiernes ?yne ikke er skikkelige forskere, supplerer Hjort.
Har hvalen slanket seg??
De norske forskerne plasserer seg et sted mellom Japans og Australias virkelighetsbeskrivelse.
– Det er et verdifullt datasett, men det er langt mellom det som kan omtales som betydelige funn, sier Hjort.
Japanernes funn om at v?gehvalen har g?tt ned i fettvekt, har v?rt den mest h?yprofilerte konklusjonen.
– Tidligere har dette v?rt forsket p? med relativt enkle modeller. Vi er flinkere og mer sofistikerte, sl?r Hjort beskjedent fast.
Dataene og modellene som kommer til anvendelse, er s?pass komplekse at de vanlige metodene for valg av modell og for videre analyser, ikke vil fungere godt nok, mener statistikerne.
– Man m? bruke biologisk kunnskap. Det eneste man har er m?linger for en gitt hval p? ett tidspunkt: Dataene er da vekt, fettvekt, estimert alder, kj?nn og hvorvidt de er drektige.
S?rlig det siste ble et ?mt punkt for hvalaktivister.
– Dyrevernere legger s?rlig vekt p? at man har jaktet p? og slaktet drektige individer.
Statistikerne har et mer n?kternt syn p? problemstillingen.
– Det er n? bare slik det er da. N?r de fanges i dette omr?det p? denne tiden av ?ret, er de fleste hunnene drektige. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle v?re verre ? drepe en drektig hunn enn en annen hunn eller et mannlig individ, sier Cunen.
Ja, hvalen har slanket seg?
Fettprosenten er ansett som en god indikator for hvalens generelle helsestatus. Og i motsetning til visse andre pattedyr vi kjenner godt, er det slik at jo mer fett, jo bedre.
Sp?rsm?let for de norske statistikerne ble hvordan man lager en p?litelig modell der man kan lese av endringer i fettvekten til bestanden over tid.
Etter innledende studier ble det klart at s?kalte line?re blandingsmodeller, eller ?linear mixed models?, ville kunne brukes p? det japanske datasettet.
– Det er en regresjonsmodell, som de fleste jo har v?rt borti tidligere, skyter Cunen inn.
For lesere som ikke er helt enige med Cunen her, eller likevel trenger et lite oppfriskningskurs, se faktarammen som h?rer til denne artikkelen. Modellene Cunen og Lid Hjort bruker, er dessuten mer avanserte enn dem de fleste har v?rt borti tidligere.
– Et viktig poeng er at m?linger registrert fra samme fangst?r er korrelerte, blant annet p? grunn av variasjoner i mattilgangen, sier Nils Lid Hjort.
Men hvordan finne hvilken av LME-modellene som gir best resultat? Det er her UiO-matematikerne fikk bruk for sine sofistikerte metoder.?
– Vi lagde en FIC, forteller Hjort.?
– En FIC?
– Det st?r for Focused Information Criterion og er en m?te ? velge den mest effektive modellen for ? si noe om, i dette tilfellet, endringen i hvalens vekt. ?
M?let for statistikerne var ? komme fram til et estimat for hvalenes vektendring, med minst mulig usikkerhet.?
– Vi fant at den s?rlige hvalen i snitt har mistet ?tti kilo fett de siste ti ?rene, forteller Cunen.?
– Hvor sikre er dere p? det?
– ?I studier av denne typen basert p? observasjonsdata, kan man aldri bli helt sikker p? om man har kontrollert for alle alternative forklaringer. Men vi finner at svaret v?rt er ganske robust for ulike modellvalg, og jeg vil dermed si at jeg er relativt sikker p? at det har v?rt en nedgang i fettvekten, sier Cunen.
If?lge Cunen er det viktig ? ha et realistisk bilde av hva en statistiker kan bidra med.
– Det er ikke noen ekstra magi i statistikk, man kan ikke finne sannheten, men ofte en god nok tiln?rming til en slik sannhet. Dessuten vil selv de beste svar vi kan gi ha en viss usikkerhet ved seg – hvilket ogs? er en del av statistikerjobben, forklarer Cunen.
Statistikerne fors?ker ? gj?re denne usikkerheten s? liten som mulig, men den blir aldri helt borte.?
– Vi arbeider alts? med gode modeller for virkeligheten, men kan ikke like kategorisk sl? fast noe, som n?r en matematiker greier ? bevise at to pluss to er fire.
Ble trukket for retten i Haag
Da Cunen og Lid Hjort hadde gjort ferdig analysene, bar det avsted for ? presentere funnene for Vitenskapskomiteen til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), i Bled, Slovenia.
Statistikerne i matematikkbygningen ved Universitetet i Oslo er ikke vant til ? forske p? saksfelt med s? h?y temperatur.
– Det var interessant for oss noks? snille statistikere at det er s? mye alvor og br?k. Det er store sp?rsm?l som blir avgjort p? korte m?ter, gjennom diskusjoner i sanntid, da m? man v?re p? ballen der og da, man f?r ikke tre dagers betenkningstid, forteller Lid Hjort.
Bakteppet for opptredenen i kommisjonen var at Australia hadde stevnet Japan for retten nettopp for det de betrakter som ?fake science?.
– Dette er det h?yeste trinnet p? alvorsstigen, at et land tar et annet land til retten – og her anla alts? Australia sak mot Japan, ved Den internasjonale domstolen i Haag (International Court of Justice), forteller Hjort.?
Saken endte med at Japan ble frikjent p? flere punkter, men de mistet retten til ? drive hvalfangst p? den s?rlige v?gehvalen.
Tre dagers h?ring i hvalkommisjonen
Etter at de anerkjente statistikerne hadde satt to streker under svaret, nemlig at hvalen er blitt slankere, skulle vel saken v?re opplest og vedtatt, ogs? i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
– Nei. Ingen ble enige om noe, og ingen synspunkter ble rokket. Australierne tror ikke p? oss, og p?st?r at vi hadde gjort regnefeil. De gjorde alt for ? p?peke at vi har tatt feil, forteller Cunen.
I samfulle tre dager m?tte Cunen kritikken fra Australia i IWC.
– Det var p? grensen til stygt spill, skyter professor Lid Hjort inn. ? ? ? ?? ?
– Tar politikken over for forskningen?
– Den er absolutt til stede. Dette g?r helt opp til fiskeriministeren i de ulike landene, sier Nils Lid Hjort.
– Hvor st?r saken i dag? Kan japanerne n? f? lov til ? begynne ? jakte p? andre hvalarter?
– Nei, det er det inntil videre ingen ?pning for.?? ?
– Hvor plasserer Norge seg i striden mellom Japan og Australia?
– Norge er p? lag med Japan, og stemmer ofte sammen med dem i IWC. Enkelte ?nsker at norske hvalfangere skal f? lov til ? fange mer hval enn de rundt 100 v?gehvalene som slaktes ?rlig i norsk hvalfangst, forteller Hjort.
Har laget en stor hammer
Selv om statistikerne ble sendt til IWC for ? svare p? ett, konkret sp?rsm?l – har hvalene g?tt ned i vekt? – har metodene de brukte gyldighet ogs? p? andre omr?der.
– Disse modellene er ogs? brukbare for helt andre anvendelser, i for eksempel medisin og ?kologi, og mer generelt for regresjonsmodeller der man har grupper og korrelerte observasjoner, forsikrer Cunen og Hjort.?
Professor Nils Lid Hjort har metaforen klar.
– Ofte er det slik at man lager en hammer som er tilpasset en gitt spiker. Men vi har laget en bred hammer som kan brukes til mange ulike spikre. Statistikere har f?tt et nydelig redskap av oss som de ikke hadde f?r, sier Hjort.?
?