Institutt for fredsforskning (PRIO) har i en ?rrekke brukt statistikk til ? forske p? v?pnete konflikter. De 澳门葡京手机版app下载er tett med noen av landets fremste statistikere ved Universitetet i Oslo.
–?? ?Vi kunne ikke ha gjennomf?rt forskningen v?r uten omfattende bruk av statistikk, poengterer forskningsdirekt?r H?vard Mokleiv Nyg?rd p? PRIO.
Instituttet har helt siden opprettelsen i 1959 forsket p? hvorfor det blir krig, hvordan krig utvikler seg og hvilke grep som kan tas for ? bremse konflikter.
For ? kunne gj?re dette har PRIO systematisk samlet inn data fra alle mulige konflikter, hvilke land som er i krig og hvor mange som er drept.?
Statistikken viser at f?rre mennesker enn tidligere d?r i krig.?
–?? ?Krigene etter Koreakrigen (1950–1953) har en fjerdedel s? mange drepte som krigene f?r Koreakrigen, forteller Nyg?rd.
Han kaller dette skillet i antall drepte for et knekkpunkt.
–?? ?Endringen etter dette knekkpunktet er en indikasjon p? at verden er blitt et fredeligere sted.?
Statistikerne som H?vard Mokleiv Nyg?rd 澳门葡京手机版app下载er med, sier det likevel er statistisk usikkert n?r knekkpunktet kom.?
–?? ?Selv om Koreakrigen er den beste gjetningen, kunne knekkpunktet ogs? ha v?rt i 1945 eller p? slutten av Vietnamkrigen. Men selv om den n?yaktige tidsplasseringen er usikker, ser vi likevel en klar forskjell p? antall drepte f?r og etter knekkpunktet, poengterer professor i statistikk, Nils Lid Hjort p? Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Internasjonal uenighet
?
Postulatet om at verden er blitt mer fredelig, ble satt p? den internasjonale dagsordenen av Harvard-professoren Steven Pinker i 2011 med boken om voldens historie, ?The Better Angels of Our Nature?. Han bygde mye av forskningen sin p? datasett fra PRIO.
Ikke alle var enige i konklusjonen hans. En av dem er professor Aaron Clauset fra University of Colorado i Boulder. Han mente datagrunnlaget ikke var godt nok til ? kunne trekke en slik slutning.?
Diskusjonen dreide ogs? seg om den statistiske metoden.?
–?? ?Fordelingen av antall mennesker som d?r i krig, f?lger ingen normalfordelt kurve. Det er mange kriger i midten av kurven med et visst antall drepte og f? kriger p? kurvens ytterpunkter, med f? eller mange drepte. Det kan dukke opp kriger som dreper sv?rt mange. Et eksempel er andre verdenskrig. Det kan ogs? komme en tredje verdenskrig med 150 millioner drepte, sier H?vard Mokleiv Nyg?rd.?
Mange av de enkle statistiske verkt?yene som brukes i samfunnsvitenskapelig forskning, forutsetter en klassisk normalfordeling. ?Antall drepte i kriger f?lger derimot en potenslovfordeling.?
Det var derfor matematikerne fra Blindern kom inn. De har lansert en ny metode for ? finne brudd i en tidsserie med potenslovfordeling for kriger.
–?? ?Potenslovfordelingen er matematisk sett vanskelig. Selv om noen fenomener er sv?rt sjeldne, slik som sv?rt store d?dstall, har vi tatt h?yde for dette i analysene v?re, forteller Nils Lid Hjort.?
?
Aaron Clauset jobbet ogs? ut ifra en potenslovfordeling, men matematikerne p? UiO har utviklet matematikken et hakk videre og kommer da frem til en annen konklusjon.
Uenigheten deres dreier seg ikke om hvor knekkpunktet er, men om det er mulig ? kunne si at verden er blitt fredeligere.
Clauset mener at trenden etter Koreakrigen m? fortsette i enda 150 ?r f?r han er komfortabel, rent statistisk sett, med ? si at verden er blitt mer fredelig.
Matematikerne ved UiO er uenige med ham.
–?? ?Vi kan allerede n? sl? fast at verden er blitt et fredeligere sted, forteller postdoktor Céline Cunen p? Matematisk institutt ved UiO. De matematiske metodene var en del av avhandlingen hennes som hun nylig tok doktorgraden p?.
P?virker krig
Matematikerne har ogs? sett p? hvilke forhold som p?virker antall d?de i en krig. Eksempler kan v?re grad av demokrati og omfang av handel ?ret f?r krigen bryter ut.
–?? ?Tanken v?r er: Jo mer samhandel med andre land, desto mindre risiko for krig, sier Céline Cunen.
Dataene deres er hentet fra en krigsdatabase som inneholder informasjon om alle kriger tilbake til 1800. Den sier hvilke land som har v?rt i krig med hverandre og hvor mange som ble drept. Den siste registrerte krigen i databasen er fra 2003. Det var da USA invaderte Irak.
For at krig skal bli registrert i databasen, m? det v?re krig mellom minst to land og der det er minst tusen drepte i ett av landene.
Analysen deres har ikke tatt hensyn til borgerkriger, som den snart ?tte ?r lange borgerkrigen i Syria.
Det er blitt f?rre og f?rre mellomstatlige konflikter. Det ble gradvis flere borgerkriger frem til 1992. Trenden snudde frem til den arabiske v?ren i 2011. Siden den gang har antall borgerkriger blusset opp igjen.
Matematikerne ?nsker n? ? teste ut den nye metoden deres b?de med data fra mellomstatlige kriger og fra borgerkriger.
Alle konflikter
Et naturlig sp?rsm?l er om det hadde v?rt mulig ? forutsi en stor krig som andre verdenskrig.
–?? ?Modellene kan ogs? brukes til ? si om f?rste eller andre verdenskrig kunne ha v?rt forutsett, basert p? de konfliktdataene vi hadde f?r krigene startet. Det er veldig sjeldent at en konflikt starter over natten. Det er ofte eskaleringer fra noe veldig lite til noe veldig stort, sier H?vard Mokleiv Nyg?rd.
Et nyere eksempel er Falklandskrigen i 1982, som startet med sanksjoner og krangling og endte med full krig.
For ? kunne unders?ke hvordan en konflikt kan utvikle seg til krig, benytter PRIO ogs? en annen konfliktdatabase. Denne databasen inneholder informasjon om alle konflikter siden 1946 som har mer enn 25 drepte i l?pet av ett ?r.
Forskerne utvikler n? et statistisk verkt?y som kan sl? fast n?r kriser og disputter mellom land eskalerer til kriger. De modellerer med andre ord eskaleringen.?
–?? ?For ? kunne h?ndtere konflikter mens de fortsatt er sm?, m? vi forst? hvordan konflikter utvikler seg. N?r vi skj?nner dette, h?per vi at det blir mulig ? h?ndtere konflikter og stoppe dem i tide. Uten statistisk analyse er det ikke mulig ? gj?re dette, p?peker Nyg?rd.?
?
–?? ?I dag bruker verden altfor lite ressurser p? forebygging. Grepene tas f?rst i ettertid. Vi vet fortsatt for lite om hvordan konflikter forebygges. Da er det viktig ? forst? knekkpunktene for ? kunne forebygge konflikten p? en systematisk og h?ndterbar m?te.?
澳门葡京手机版app下载sprosjektet kan i teorien brukes til ? studere hva man kunne ha gjort for ? hindre konflikter tilbake i tid.?
–?? ?Vi har allerede kunnet sl? fast at en rekke konflikter kunne ha blitt betydelig mindre hvis det hadde blitt satt inn fredsbevarende styrker. Det er ikke etisk forsvarlig ? sette i gang et eksperiment der noen land f?r fredsbevarende styrker og andre ikke. ?Vi m? derfor bruke statistiske verkt?y som kan herme eksperimentet, forteller H?vard Mokleiv Nyg?rd.
F?rsteamanuensis Gudmund Horn Hermansen p? Matematisk institutt skal de neste tre ?rene finne ?rsakene til at konflikter eskalerer. Han skal se p? samspillet mellom ikke-voldelige og voldelige protester og hva som skal til for at en konflikt eskalerer og hvorfor noen konflikter stopper opp.?
–?? ?Ambisjonen v?r er ? kunne si hva som skal til for ? eskalere en konflikt og hvordan det er mulig ? hindre at dette skjer, sier Gudmund Horn Hermansen.
?
