Elektronikk, kl?r, sportsutstyr. Kina er verdens st?rste eksport?r av industrivarer. Fra ?rtusenskiftet har lavkostlandet ?kt sin eksport til EU og Europa for ?vrig. Veksten har v?rt voldsom. Eksporten er tredoblet. Kina ?kte ogs? sin import fra Europa, men langt mindre enn eksport?kningen.
Br? endring
Den kapitalistiske utviklingen i Kina krever adgang til eksportmarkedene. I 2001 ble Kina med i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Det internasjonale arbeidsmarkedet ble dermed utvidet med nesten én milliard mennesker.
– Med en s? stor og br? endring er det mulig ? finne ?rsakssammenhenger, p?peker Anders Kjelsrud som er postdoktor p? ?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
F?r euroen ble innf?rt i 1999 var utviklingen i Europa preget av konvergens. Landene n?rmet seg hverandre. Etter euroen har denne tiln?rmingen stoppet opp. Forskjellene mellom land er ogs? blitt tydeligere igjen i forbindelse med finanskrisen og den etterf?lgende gjeldskrisen.
Store variasjoner
– Ett omr?de der Europa aldri har v?rt enhetlig organisert gjelder arbeidsmarkedet. I England er det nesten fullstendig desentralisert uten koordinering i l?nnsfastsettelsen p? tvers av bedrifter og faggrupper. I mange mellomeuropeiske land er noe koordinering, men ikke like sentralisert og koordinert som i Sverige, Danmark og Norge, p?peker Kjelsrud.
Tar vi ogs? med variasjoner i hvordan velferdsstatene er utformet, ser vi lett at Europa ikke har én, men mange sosiale modeller.
– Variasjonene som finnes mellom nesten like rike land gir oss muligheten til ? forst? hvordan de enkelte ordningene virker n?r alle landene utsettes for den samme p?virkningen utenfra, sier ?konomen.
Samfunnsfagene kan som kjent ikke benytte seg av kontrollerte eksperimenter i samme grad som naturvitenskapene. Derfor er det viktig ? kunne utnytte de eksperimentliknende endringene som kommer av seg selv.
Kinasjokket
– Kinasjokket er et s?nt eksperiment. Det kan hjelpe oss ? forklare den vanlige atferden til europeiske produsenter av industrivarer.
Hvordan reagerer bedrifter, sektorer og organisasjoner p? sjokket – nemlig det at Kina trer inn i verdens?konomien?
– Andre forskere har tidligere unders?kt konsekvensene av Kinasjokket p? enkeltland. Vi vil heller finne ut hvordan ?kt globalisering p?virker Europa som helhet, sier forskeren.
Kjelsrud og kollegene har delt Europa inn i 183 mindre regioner. For hver enkelt region beregner de hvor utsatt den er for Kinasjokket. En region som selv ikke produserer industrivarene som Kina eksporterer, er ikke direkte utsatt for ?kt konkurranse og dermed heller ikke for Kinasjokket. Hvor utsatt en region er, avhenger derfor av hvor h?y andel av sysselsettingen som er i bransjer som er utsatt for konkurransen fra Kina.
– ? se p? Kinasjokket for Europa som helhet er ikke spesielt kontroversielt. Men n?r vi deler land i ulike grupper basert p? hvordan l?nnsdannelsen er organisert, er det mindre rett fram og resultatene m? basere seg p? flere antakelser. Vi gj?r en rekke tester for ? overbevise, framholder Kjelsrud.
– Vi tror arbeidet v?rt kan gi ny innsikt i hvordan de ulike arbeidsmarkedsinstitusjonene faktisk virker, framholder han.
Koordinering viktigst
Hvordan p?virker s? Kinasjokket arbeidsmarkedet i Europa?
– De empiriske analysene v?re viser store forskjeller i reaksjonene p? Kinasjokket avhengig av graden av koordinering i l?nnsfastsettelsen, forteller Kjelsrud.
De store organisasjonene i arbeidslivet er en viktig del av hvordan samfunnet og ?konomien henger sammen. Sosial organisering med koordinering i l?nnsdannelsen ser ut til ? gi en effektiv beskyttelse mot redusert sysselsetting som f?lge av globaliseringssjokk.
Mens den samlede sysselsettingsreduksjonen i land med koordinering er liten, er den betydelig – og truende for dem det gjelder – i land uten koordinering i l?nnsdannelsen.
Sterke fagforeninger og omfattende arbeidsgiverorganisasjoner beskytter mot negative konsekvenser av ?kt globalisering.
– I mer desentraliserte systemer, derimot, er denne beskyttelsen mindre effektiv. Sterke kollektive organisasjoner ser alts? ut til ? redde sysselsettingen og ikke true den, slik mange tror.