Dilemma: Barnet ditt er alvorleg sjukt, og den einaste m?ten ? berge livet p? er ? bruke avansert, kunstig intelligens. Problemet er at teknologien er utvikla basert p? persondata fr? millionar av menneske som ikkje har gitt l?yve til innsamlinga. Kva gjer du?
Dette er enkelt. Sj?lvsagt reddar du barnet ditt.?
Men dersom du tek eitt steg tilbake og ser for deg eit kva som helst sjukt barn. Er det rett ? avgrense personvernet og fridomen til millionar av menneske for ? redde eitt individ??
Forskar Leonora Onarheim Bergsj? p? Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo trekkjer opp eit liknande dilemma i si nye bok ?Digital etikk?, som ho har skrive saman med ekspert i datasikring, H?kon Bergsj?.?
– Det store sp?rsm?let er korleis vi skal sameine v?re etiske ideal om individets fridom med behovet for ? utvikle kunstig intelligens, sier Leonora Onarheim Bergsj?.
– Teknologien gir oss nokre fantastiske moglegheiter. Difor m? vi leggje til rette for innovasjon. Men dette m? skje samtidig som vi avgrensar utilsikta skade, seier ho.
?
Aristoteles og Konfutse
Etikken som samfunnet kviler p? her i Vesten, har sine r?ter hj? filosofar tilbake til antikkens Hellas. Aristoteles hevda at m?let med livet er eudaimonia, som ofte vert omsett med ?lykke? eller ?? lykkast?.
Seinare hevda Immanuel Kant at ein skal handle p? ein slik m?te at det vert ein allmenngyldig regel for alle som hamnar i same situasjon.?
Kina, og andre delar av Austen, har ikkje den same historiske koplinga til antikken og opplysningstida som vi har. Der er ideen om kva som er godt, knytt til fellesskapet sitt beste framfor individets beste.?
– I konfutsianismen vert det gode liv m?lt i relasjonane og pliktene vi har overfor kvarandre, fortel Bergsj?.
Kina har til d?mes uttala seg kritisk til FNs erkl?ring om universelle menneskerettar.
– I Kina er idealet fellesskapets beste, ikkje enkeltmenneskets fridom og ambisjonar. Slik har det alltid vore, men n?r teknologi vert utvikla for ein global marknad, blir forskjellane meir synlege, meiner teologen.?
– Korleis ser vi det i praksis?
– Kinesiske styresmakter og bedrifter kan samle inn og bruke data utan ? innhente samtykke. Den enkelte har ikkje r?derett over sine data.?
Dette gjer at verksemder f?r tilgang til store datasett. Basert p? desse vert det utvikla algoritmar som blir verdsleiande.
– Dette speglar seg i talet p? nye patentar, vellykka ?startups? og teknologigigantar med aukande marknadsdelar, seier ho.
?
Uetiske mobiltelefonar
Som vi har sett til no i denne utg?va av Apollon, er kunstig intelligens i sv?rt mange tilfelle maskinl?ring. Det handlar om ? knuse store mengder data p? kort tid.?
– Ein algoritme som er laga basert p? nokre f? tusen datainnhentingar, har liten sjanse til ? konkurrere med ein algoritme som er laga med utgangspunkt i millionar av datapunkt, peikar Bergsj? p?.
D?met med det sjuke barnet er av den ekstreme typen. Ofte er det langt fleire nyansar og gr?tonar i slike dilemma.?
– Kvar einaste dag vel vi produkt laga p? m?tar som – n?r vi tenkjer oss om – burde vore annleis. Det gjeld kleda v?re, maten – og sj?lvsagt ogs? mobiltelefonane.?
Det som er skilnaden no, er at vi har h?ve til ? gjere noko med produksjonen.
– Hadde industriherrane vurdert etiske aspekt ved ny teknologi ved dei f?rste industrielle revolusjonane, hadde dei spart menneske for mykje liding, og samfunnet for arbeidarstreiker, klassekamp og revolusjonar.?
No, i det som vert kalla den fjerde industrielle revolusjonen, kan vi implementere etikk i utviklinga, produksjonen og bruken av produkta.
– Vi har eit einest?ande h?ve til ? gjere det som er godt for individ og samfunn p? lang sikt, seier Bergsj?. Det gjer vi, meiner ho, ved ? vurdera og diskutera dei etiske konsekvensane av ny teknologi. – Det m? skje som ein tverrfagleg, tverrsektoriell samtale p? alle niv? – fr? utviklarar, designarar, til tilbydarar og forbrukarar.?
?? ?
Facebook forsvarer seg
Vi har alle, i varierande grad av medvit, godkjent at diverse selskap lagrar data knytte til aktiviteten v?r.?? ?
Store selskap som Facebook, Apple og Google har difor allereie tilgang til enorme mengder persondata.?
Vi hugsar den s?kalla Cambridge Analytica-skandalen, der personleg brukarinformasjon til s? mange som 50 millionar Facebook-brukarar skal ha vore p? avvegar.
D? gründer Mark Zuckerberg forsvarte seg i den amerikanske kongressen, framstilte han selskapet som eit offer. – Han sa at innovasjon f?rer med seg risiko, og at det er ur?d ? ikkje tr? feil n?r ein gjer noko som aldri er blitt gjort f?r i menneskets historie.
?
EU best p? etikken
Dei fleste tenkjer at norsk og europeisk lovgiving s?rgjer for – eller i alle fall pr?ver ? s?rgje for – at selskapa ikkje g?r amok med v?r personlege informasjon. Det er ein bytehandel. Vi f?r gratistenester, som Facebook, i byte med at vi deler personlege data.
EU er i dag i teten n?r det gjeld ? lovregulere kunstig intelligens.
– Unionen har formulert sju prinsipp for p?liteleg, kunstig intelligens. Unionen krev ogs? at den skal vere ?lovleg, etisk og robust?, presiserer Bergsj?.
Men ogs? den europeiske giganten har problem med ? halde f?lgje med teknologiutviklinga.
– EU ligg etter i det digitale kappl?pet. I staden satsar unionen p? ? bli best p? etisk, kunstig intelligens. Det er klokt, men det krev at forbrukarane ?nskjer og vel det.
?