I en tid preget av nasjonalromantikkens oppbygging av Norge som selvstendig nasjon, fantes det et blad som hadde utsyn til verden: Billed-Magazin for B?rn.?
Magasinet som ble gitt ut i kun to ?rganger p? slutten av 1830-tallet, hadde som form?l ? fortelle sine lesere om ?(…) Naturens og Konstens Underv?rker, om de m?rkelige Begivenheder Historien har opbevaret os?.?
Det var riktignok litt tilfeldig at magasinet ble s? internasjonalt orientert.
– illustrasjoner som kunne trykkes sammen med tekst var mangelvare i Norge p? den tiden. Teknikken for ? lage tresnittklisjeer var enn? ikke kommet hit, s? utgiverne m?tte til utlandet. Da tilpasset man historiene etter hvilke bilder som kunne oppdrives, forteller forsker Janicke S. Kaasa ved Universitetet i Oslo.
Det er bare i de senere ?r begrepet klisjé har blitt ren metafor. Det vi kjenner som et slitt, spr?klig bilde, har i realiteten sitt opphav i trykkekunsten, der en klisjé er en plate til ? trykke bilder eller tekst med.
Gjennom illustrasjoner fra ulike steder fikk leserne innblikk i en eksotisk og spennende verden. ?? ?
– Vi kan blant annet lese om indisk elefantjakt, strutseryttere i Niger og tedyrking i Kina, forteller Kaasa.?
Ogs? kjente eventyr som det om Kalif Stork og Aladdins lampe blir levendegjort for norske barn i bildebladet.
– P? denne m?ten er barnebladet representativt for datidens interesse for det orientalske. Mye av billedmaterialet viser fremmede dyr, folk og steder.
?
Oppdaget samme bj?rn
Billed-Magazin for B?rn videref?rte idealene fra opplysningstidens forestillinger om tekster for barn.?
– De ?nsket at magasinet skulle v?re oppbyggelig og l?rerikt. Men det skulle foreg? p? en underholdende m?te. Magasinet skulle v?re b?de nyttig og forn?yelig, forteller Kaasa.
Kaasas artikkel ?Saavel fra fjerne Lande som fra vort eget Hjem? er en del av boka Litter?re verdensborgere, med undertittel ?Transnasjonale perspektiver p? norsk bokhistorie 1519–1850?.?
Billed-Magazin for B?rn er et tydelig eksempel p? 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av landegrensene.?
– Redakt?rene brukte klisjeer de hadde kj?pt inn fra utlandet, og trykte disse i bladet, forteller bokhistorikeren.
Kaasa p?viser en linje fra britiske Penny Magazine, til det norske Skilling-Magazin, og videre til Billed-Magazin for B?rn.?
– De samme bildene kunne g? igjen i de tre magasinene, forteller hun.
S?rlig tydelig ble koblingen ved at en illustrasjon av en bj?rn ble trykt i alle tre. Den samme illustrasjonen sto i britiske Penny Magazine i 1932, i norske Skilling-Magazin i 1835 og til sist i Billed-Magazin for B?rn i 1838. I de to f?rste bladene illustrerte tegningen hvordan en bj?rn skal ha blitt sett g?ende p? bakbeina med en d?d hest i labbene. I barnebladet blir imidlertid bj?rnen brukt til ? illustrere et eventyr med opphav i Frankrike. ?
Illustrasjonen av bj?rnen ble en aha-opplevelse for forskeren.?
– Det var morsomt ? finne den samme illustrasjonen i de tre magasinene. Det er et helt konkret eksempel p? det jeg ville vise i artikkelen min.
?
Boltreplass for talenter
Den litter?re offentligheten i 1800-tallets Norge var ikke stor. Mangt et kjent navn er ? finne i spaltene til det kortlevde barnemagasinet.
– Tidsskriftkulturen var s?nn sett kanskje en boltreplass for unge og enn? ikke helt etablerte talenter, forteller Kaasa.
Blant dem som var unge og lovende p? den tiden, var ingen ringere enn Peter Chr. Asbj?rnsen og J?rgen Moe. De to skulle senere gi ut uforlignelige ?Norske folkeeventyr? sammen.
Men p? denne tiden var de to bare i midten av 20-?rene, og nettopp i ferd med ? legge ut p? sitt eget eventyr med ? samle folkehistorier fra det ganske land.
– Moes eventyr ?Katten og Musen? (Eventyr for Lullemand) ble f?rst publisert i Billed-Magazin for B?rn. Asbj?rnsen var redakt?r en periode i 1839, forteller Kaasa.?
?
Skrev til kongen
Utgiverne Guldberg & Dzwonkowski skrev en henvendelse til kong Karl Johan der de forklarte form?let med Billed-Magazin: ?(...) at udbrede Oplysning blandt Middelstanden og de lavere Folkeklasser (...)?. Men n?yaktig hvem som leste bladet, vet man rett og slett ikke.?
– Det fins dessverre ingen bevarte abonnementslister eller lignende, sier Kaasa.?
Forfatter Einar ?kland antok i sin artikkel ?Norske Barneblad? fra 1981, at det var barn av borgerskapet som f?rst og fremst fikk tak i Billed-Magazin for B?rn.?
– Han har mest sannsynlig rett i dette, og barna som skildres i bladet, b?de i tekst og bilder, er i all hovedsak borgerskapets barn. Dette trenger imidlertid ikke utelukke andre lesere.
?
Lite om vikinger
Bladet hadde sin levetid i den nasjonalromantiske perioden, der mye av kunsten og litteraturen i landet st?ttet opp under ideen om Norge som en selvstendig nasjon. Det finner man lite av i Billed-Magazin for B?rn.?
– Noe av det hjemlige stoffet hadde slike tilsnitt. Det kunne handle om Harald H?rfagre og Norges vikingarv. Men alt i alt er det overraskende i hvor liten grad bladet var nasjonsbyggende sammenlignet med bokutgivelser fra samme periode, sier Kaasa.
Store ambisjoner til tross, bildemagasinet ble en relativt kortvarig forn?yelse for utgiverne. I den tolvte utgaven i 1839-?rgangen skriver redakt?ren:?
?(...) Her see vi os n?dt til at tage Afsked med vore L?sere; man har ydet Billedmagazinet saa ringe Opm?rksomhet og Underst?ttelse, at det umuligt kan forts?ttes uden Tab for Forl?ggerne?.?? ??Den surmagede avskjeden gir tydelig uttrykk for skuffelsen over laber interesse blant leserne (…)?, heter det i Kaasas bokkapittel.
Hun tror d?rlig tilfang av illustrasjoner og utstrakt gjenbruk kan ha bidratt til magasinets undergang. ?? ?
– Det resirkulerte materialet fra blant annet det sv?rt popul?re Skilling-Magazin undergravde antakelig nytten og egenverdien til bladet hos leserne.
?