Writing centers. Fenomenet oppstod i USA p? slutten av 1930-tallet, og ethvert amerikansk universitet med respekt for seg selv har sitt skrivesenter. Men n? finnes de i flere land, Norge inkludert – og de siste tre ?rene ogs? p? Universitetet i Oslo, n?rmere bestemt i et romslig hj?rne av det staselige universitetsbiblioteket midt p? campus.
"Det er du som sitter med den faglige autoriteten, det er du som eier teksten. Det vi tilbyr, er en god samtalepartner."
– Vi gir ikke faglig hjelp og spr?kvasker ikke, og vi er heller ikke spr?kl?rere, presiserer f?rstebibliotekar, Ingerid Straume, som leder Akademisk skrivesenter.
– Hva gj?r dere da?
– Vi leser, lytter og stiller sp?rsm?l, svarer Straume.
Hun utdyper: – Akademisk skrivesenter er ?et hjem for skriving? – der du kan komme og lufte ideene dine, for eksempel n?r du er i ferd med ? lage problemstilling eller skrive utkast til en oppgave. Ideer blir ofte tydeligere n?r du har en som h?rer p? deg.
Straume inviterer til ? stille sp?rsm?lene du kanskje ikke synes du kan ta opp med veilederen din. Det kan for eksempel dreie seg om strukturen i skrivearbeidet ditt, dr?ftingen eller det referansetekniske.
– Alle har nytte av ? ha en leser – en som ikke skal gi deg karakter. N?r du g?r til l?reren din, blir du p? en m?te liten. Hos oss er det omvendt. Her er du stor. Det er du som sitter med den faglige autoriteten, det er du som eier teksten. Det vi tilbyr, er en god samtalepartner. Og ikke minst: Vi tilbyr deg en mulighet til ? finne ut om teksten du skriver kommuniserer, om leseren forst?r hva du fors?ker ? si.
De som borer dypest inn i det faglige, kan ofte v?re de samme som har vanskeligst for ? formidle klart.
– De mest erfarne studentene sliter gjerne med ? se teksten sin utenfra. N?r de tvinges til ? forklare til oss med enkle ord, gj?r de seg selv en stor tjeneste, sier Hedda L?kken – som er en av senterets mentorer.
Hvem kommer?
P? senteret er ti skrivementorer fra ulike fag, inkludert realfagene, klare til ? hjelpe. Studentene f?r én-til-én-veiledning, og det er studenter som er skrivehjelperne.
– De er dyktige og motiverte, og trent opp i skrivepedagogikk, forteller Straume.
– Vi kalles skrivesenter, men det er egentlig mest snakking vi driver med. Studentene trenger noen ? snakke med – rett og slett, sier Anna Gr?gaard, som ogs? er skrivementor.
Akademisk skriving er i stor grad tverrfaglig og allment.
– Vi ser at overraskende mange av de samme teknikkene kan hjelpe studenter i vidt forskjellige fagretninger n?r de skal skrive oppgave, forteller Hedda L?kken.
Aha-opplevelse
Universitetsstudenter oppfordres som kjent til ? tenke kritisk og skrive selvstendig, men det finnes f? normer og eksplisitte krav og retningslinjer ? st?tte seg til. Straume erfarer at mange nye studenter er usikre, og de er redde for ? gj?re feil og bli tatt for plagiat.
– De tror at det viktigste er ? gj?re alt formelt riktig, som ? sette korrekte referanser. Et lys g?r opp for dem n?r de skj?nner at m?let er ? uttrykke noe og v?re med i en akademisk samtale: ?Aha, s? lenge jeg bygger p? kilder, s? er det faktisk meningen at jeg skal bidra til faget mitt!?
– Vi ?nsker ? gi studenten tilbake selvtilliten, understreker mentor Martina Mercellová.
– Mange kommer med lav selvf?lelse, de sp?r – og forventer at vi svarer. Men jobben v?r er egentlig ? stille sp?rsm?lene tilbake og la studentene forst? at de selv har det som skal til for ? finne svar, sier hun.
Tusen i ?ret
Mange kommer, og stadig flere. Akademisk skrivesenter gjennomf?rer n? om lag ett tusen veiledninger i ?ret.
– Tilbudet er v?rt er ?nsket av fagmilj?ene, alts? ikke noe Universitetsbiblioteket har funnet p? alene. Vi ser at n?r fagl?rerne oppfordrer studentene til ? bruke oss, da kommer de, forteller Straume.
En stor del av dem som benytter seg av tilbudet, er nye studenter. Senere kommer de gjerne tilbake n?r de skal skrive bacheloroppgave.
– For mange kommer skrivingen for fullt f?rst n?r de g?r i gang med masteroppgaven. Vi h?rer fagl?rere beklage at studentene mangler trening. Noen fagmilj?er krever at de skriver oppgaven p? engelsk. Det oppleves som et sjokk for mange. Terskelen blir plutselig sv?rt h?y. Her kan vi spille en viktig, st?ttende rolle, forsikrer Straume.
Hjelp til selvhjelp
Hun tror mange ikke er klar over tilbudet.
– Vi vet at flere kunne ha nytte av ? g? til Akademisk skrivesenter, ? f? hjelp til ? finne sin egen stemme, sin egen identitet som skrivende fagperson, sier hun.
Forel?pig opps?ker f?rre menn enn kvinner skrivesenteret, f?rre realister og medisinere enn studenter fra andre fagfelt, og ogs? f?rre internasjonale studenter enn norske.
– Vi ?nsker ? n? dem som trenger oss, inviterer Straume.
– Ofte er det ikke s? mye som skal til for ? komme p? sporet. M?let er ikke at studentene blir avhengige av ? komme hit. M?let er at de skal bli trygge og i stand til ? hjelpe seg selv.
Les: Porsgrunn videreg?ende skole skaper elevene om til skrivende studenter