Kunstig intelligens har revolusjonert den medisinske diagnostiseringen, poengterer forsker Kyrre Emblem p? Avdeling for diagnostisk fysikk ved Oslo universitetssykehus.
I 澳门葡京手机版app下载 med blant andre medisinere, informatikere og fysikere ved UiO forsker han p? hvordan kunstig intelligens kan brukes til ? sl? fast hvordan kreft oppf?rer seg i hjernen. Hvert ?r f?r flere hundre nordmenn denne skumle sykdommen. Halvparten av dem har spredning av kreft fra andre steder i kroppen.
For ? oppdage og f?lge opp sykdommen m? radiologene ta bilder av hjernen. Selv om radiologene er sv?rt trente, kan det v?re vanskelig for dem ? se hva som er en voksende kreftsvulst og hva som er arrvev fra behandlingen. Radiologene treffer blink ni av ti ganger. Det betyr at de ikke fanger opp endringer hos hver tiende kreftpasient.
– Sykdomsomr?dene kan v?re ?rsm? og vanskelig ? finne. N?r legene har identifisert sykdommen, m? de beskrive hvor alvorlig kreften er. De m? dessuten finne ut av hvordan pasientene responderer p? behandlingen.
Uansett om pasientene blir unders?kt med MR, CT eller ultralyd, er unders?kelsene s? avanserte og komplekse og bildene s? mange, at radiologene ikke har kapasitet til ? tolke dem alle sammen.
– Det er nesten en umenneskelig oppgave ? tolke alle disse bildene manuelt, forteller Emblem.
Leter etter kreftm?nstre
Radiologene har derfor i lengre tid brukt dataprogrammer som ser etter bestemte kreftm?nstre i bildene. M?rke partier eller bestemte geometriske former kan tyde p? kreft. Radiologene har selv definert hva datamaskinen skal lete etter og hva som er forskjellen p? friske og syke pasienter.
– Denne m?ten ? tolke sykdommen p? er ikke helt optimal.
Kunstig intelligens
N? kommer kunstig intelligens dem til unnsetning.
– Med kunstig intelligens blir dataene i bildene utnyttet p? en langt bedre m?te, forteller Kyrre Emblem.
Han er fysiker med doktorgrad i medisinsk bildediagnostikk og har f?tt 14 millioner kroner i st?tte fra Det europeiske forskningsr?det (ERC) for ? forske p? hvordan kunstig intelligens kan brukes til ? unders?ke hjernekreft. Han leder n? en gruppe p? femten forskere som skal finne ut av hvordan kunstig intelligens kan hjelpe radiologene med ? diagnostisere pasienter og f?lge med p? hvordan sykdommen utvikler seg.
Med kunstig intelligens er det mulig ? hente ut langt mer bildeinformasjon enn med dagens tradisjonelle metoder.
Mindre kontrastmiddel
Med kunstig intelligens er det dessuten mulig ? finne informasjon med mindre datamengder. Det betyr kortere unders?kelser og forh?pentligvis mindre bruk av kontrastmidler, som kreftpasientene m? ta f?r de gjennom lyses. N?r kontrastmiddelet tas opp i kroppen, kan radiologene f?lge med p? blodgjennomstr?mningen. Kontrastmiddelet i MR inneholder uheldigvis metallpartikler. De kan gi bivirkninger. I PET-analyse brukes radioaktive stoffer. PET er spesielt egnet til ? lokalisere kreftsvulster.
– Om vi greier ? redusere bruken av kontrastmiddel, vil det v?re et stort fremskritt.
Ikke bare blir belastningen mindre for pasientene. Sykehusene kan ogs? spare penger. Noen av dagens unders?kelser tar s? lang tid som halvannen til to timer. Hvis lengden p? unders?kelsene kan forkortes, kan radiologene ta imot flere pasienter.
L?rer selv
F?r radiologene kan bruke kunstig intelligens i arbeidshverdagen sin, m? datamaskinen trenes opp til ? l?re ? finne forskjellen p? friske og syke pasienter. Radiologene definerer med andre ord ikke hva som skiller de to pasientkategoriene fra hverandre. Det m? datamaskinen selv finne ut av.
N?r datamaskinen er trent opp, skal den kunne skille mellom hvem som har kreft eller ei.
– Dette er en vesentlig forskjell fra dagens metode. I dag er det i stor grad bestemt hvordan datamaskinen skal tolke bildene. Det nye er at datamaskinen selv skal tolke bildene.
Et av de store, generelle ankepunktene mot kunstig intelligens har v?rt at man ikke vet hvordan datamaskinen tolker dataene.
– N?r datamaskinen selv skal finne forskjellene p? bildene, er det ikke alltid mulig for radiologene ? skj?nne hvordan den skiller mellom syke og friske.
Radiologer over hele verden fors?ker n? ? forst? hvorfor svarene blir som de blir. De ?nsker med andre ord at maskinen skal bli ?gjennomsiktig?.
– Dette er et viktig poeng. For en behandlende lege er det etisk vanskelig hvis datamaskinen foresl?r noe legen er uenig i og det ikke finnes noen forklaring p? konklusjonen til datamaskinen, selv om det i aller h?yeste grad kan tenkes at datamaskinen har rett.
Det er derfor viktig for Kyrre Emblem ? f? mest mulig informasjon om hvordan datamaskinen har kommet frem til resultatene sine. Han p?peker likevel at den kunstige intelligensen ikke skal overta arbeidet til radiologene. Den skal bare bli et supplement.
– Radiologene er ekstremt gode til ? gjenkjenne sykdommer og forst? dem. Det fine er at legen kan ta en beslutning i samr?d med datamaskinen. Maskinen kan derfor redusere risikoen for menneskelige feil, poengterer Kyrre Emblem.
Kunstig intelligens treffer blink i 90 til 95 prosent av tilfellene. En vesentlig fordel er at denne metoden alltid vil gi det samme svaret p? de samme bildene, mens eksperter kan gi ulike svar.
– Oppsummert er poenget med kunstig intelligens sikrere og raskere behandling og f?rre feildiagnoser.
Internasjonalt hot
Radiologer over hele verden har de siste ?rene kastet seg p? b?lgen. Kunstig intelligens er blitt et hot tema p? alle mulige internasjonale konferanser for radiologer.
Norske forskere har en stor fordel. Forklaringen ligger i datamaterialet. Norge har systematisk, over lang tid, samlet inn data p? alt om kliniske forhold, om pasientenes sykdomshistorier og hvordan det har g?tt med dem.
– Vi har hele forl?pet til norske pasienter fra de har kommet inn p? sykehuset og gjennom hele sykdomsperioden.
Den norske behandlingen er dessuten standardisert. Kyrre Emblem har derfor tilgang til det som kalles for homogene data.
– Jeg f?r ukentlige henvendelser fra forskere over hele verden som ?nsker ? 澳门葡京手机版app下载e med oss. Deling av data er helt avgj?rende for best mulig ? kunne utnytte kunstig intelligens.
澳门葡京手机版app下载en deres har allerede vist lovende resultater. N? ?nsker Kyrre Emblem ? pr?ve ut det nye systemet for ? se om metoden ogs? fungerer i den kliniske hverdagen.
Emblems gruppe har ikke utviklet dataprogrammene selv. Blant annet bruker de Googles programvare for kunstig intelligens. Google har programvare som folk over hele verden bruker for ? kategorisere bilder, slik som ? skille mellom bilder av katt og hund.
– Vi slipper derfor i stor grad ? finne opp hjulet p? ny. Det er likevel ikke sikkert at programvaren fra Google er egnet til ? f?lge opp en sykdom over tid. Da m? man i st?rre grad tilpasse modellene, endre p? parametrene og kunne mestre strukturen til algoritmene, den logiske oppskriften i et dataprogram, poengterer Kyrre Emblem.
Mye ? vinne
Nevroradiolog Paulina Due-T?nnessen, leder for Klinikk for radiologi og nukle?rmedisin p? Oslo universitetssykehus, bekrefter at radiologene ser frem til ? kunne bruke kunstig intelligens. Det kan spare radiologene for sv?rt tidkrevende oppgaver. Hun sier at det likevel gjenst?r mye arbeid f?r de vet om kunstig intelligens vil utgj?re en vesentlig forskjell i den kliniske hverdagen deres.
– Hva betyr kunstig intelligens for diagnostiseringen av pasienter med hjernekreft?
– For disse pasientene er MR-unders?kelsene spesielt omfattende. Kunstig intelligens kan hjelpe radiologen med ? definere hva som er sykt og friskt vev i hjernen. Da kan vi enklere bestemme hva som er kreft p? bildene. Hvis kunstig intelligens kan hjelpe oss med ? lage bedre og gjerne kortere unders?kelser, vil det v?re til stor st?tte, sier Paulina Due-T?nnessen.