Et sp?rsm?l plager politikere i hele verden: hvordan integrere flyktninger og migranter i samfunnene de kommer til??
Forskere ved Universitetet i Oslo, Aarhus og amerikanske Yale har kommet et steg n?rmere ? dokumentere de psykologiske mekanismene som ligger bak n?r vi mennesker misliker personer med en annen bakgrunn enn oss selv.?
– Vi ser at medlemmer i majoritetsbefolkningen ofte har negative holdninger til minoritetsmedlemmer som identifiserer seg b?de med majoritetssamfunnet og med sin egen, etniske minoritetsgruppe, sier f?rsteamanuensis Jonas R. Kunst ved UiO.?
I en ny rapport med fem ulike eksperimenter, kombinerer Jonas R. Kunst, sammen med John F. Dovidio og Lotte Thomsen, teorier fra evolusjons- og sosialpsykologi med empiriske studier til ? si noe nytt om hvordan mennesker forholder seg til migrasjon i dag.?
?? ?
Terror ?ker fremmedfrykt
I desember 2015 drepte ekteparet Syed Rizwan Farook og Tashfeen Malik 14 mennesker under juleavslutning for ansatte i San Bernardinos helseavdeling. Farook var f?dt i USA med r?tter i S?r-Asia. Malik var opprinnelig fra Pakistan og hadde bodd i USA i et par ?r. F?r dette bodde hun i Saudi-Arabia.
Slike hendelser gj?r at mange i Vesten oppfatter at den st?rste trusselen mot deres samfunn og levesett kommer fra radikale muslimer. I Kunsts forskning er islamisme trusselen i ett av til sammen fem eksperimenter.?
For psykologene var tragedien i San Bernardino en mulighet til ? unders?ke deler av psykologien bak fremmedfrykt. Kun to uker etter terroraksjonen gjennomf?rte forskerne et eksperiment med 371 amerikanere fra den ?hvite? majoritetsbefolkningen.?
Halvparten av deltagerne ble minnet om terrorhendelsen mens den andre halvparten ikke ble minnet om denne.
Alle deltagerne fikk lese om den fiktive innvandreren ?Mohammed?. Her ble deltagerne igjen tildelt en av to s?kalte eksperimentelle betingelser. I den ene betingelsen ble Mohammed beskrevet som kun ? identifisere seg som amerikaner (majoritetsgruppen). I den andre hadde han en dobbel identitet – det vil si ? identifisere seg b?de med ? v?re amerikansk og arabisk.?
Et n?kkelord for forskerne i denne sammenheng er lojalitet. Hvor lojal oppfatter majoriteten Mohammed med sine ulike identiteter? Og hvor mye har det ? si at det nylig har skjedd et terrorangrep p? amerikansk jord?
Forskerne antok at folk ville oppfatte Mohammed som mindre lojal overfor majoritetsgruppen n?r han ble beskrevet med to kulturelle identiteter. Samtidig forventet de at spesielt deltagere som ble minnet om San Bernardino-hendelsen da ville oppfatte Mohammed som illojal.?
Hypotesene ble styrket.
– Det var en signifikant ?kning i oppfatningen av at Mohammed med to kulturelle identiteter, er illojal n?r deltagerne ble minnet om terrorangrepet, sier Kunst.
Forskerne fant alts? at de hvite amerikanerne – som en del av den sosialt dominerende gruppen i landet – hadde f?rre positive f?lelser overfor innvandreren med dobbelidentitet n?r trusselen ble tydeliggjort.
Fotball er ?krig i liten skala?
澳门葡京手机版app下载en tar en kanskje uventet vending n?r forskerne i et annet eksperiment sammenlikner fremmedfiendtlighet og sport, n?rmere bestemt fotball.?
Ved n?rmere ettersyn er det imidlertid ikke s? s?kt som det f?rst virker. Det viser seg nemlig at de samme psykologiske mekanismene opptrer i interkulturelle konflikter og i idretten, viser forskeren.?
– Ekstreme fotballsupportere, s?kalte hooligans, har ofte tydelige voldstendenser. Noen forskere mener at voldsaspektet gj?r at dette milj?et simulerer krig i liten skala, sier Jonas Kunst.
Blant de store ?hatoppgj?rene? i europeisk fotball, er kampene mellom tyske Borussia Dortmund og nabolaget Schalke 04 i den tyske toppdivisjonen, Bundesliga. Tilhengerne til det ene laget kan ikke utst? fansen til det andre.?
Tilfellet var perfekt for forskerne. N? fikk de sjansen til ? finne ut, ikke bare om menneskelig psykologi er lik p? hver side av Atlanteren, men ogs? om det er sammenhenger mellom konflikt mellom grupper og sport.?
Forskerne ba Schalke-fansen forklare hva de f?lte da de fikk h?re at en av deres egne ogs? sympatiserte med Borussia Dortmund. Og ganske riktig, fotballfansen reagerte p? samme m?te overfor ?overl?perne? som de amerikanske deltagerne overfor ?Mohammed?.?
– De var raske til ? betvile lojaliteten til fans som st?ttet begge lagene og var derfor mer negative overfor dem, forteller Kunst.?
Fotballen gjorde det mulig for forskerne ? si noe mer generelt om menneskelig psykologi.
– I idretten er de sosiale kategoriene stort sett ikke basert p? etnisitet og opprinnelse. Slik kunne vi teste om mekanismen ikke har noe spesifikt ? gj?re med migrasjon, og si at det dreier seg om noe generelt menneskelig.?? ?
Betydningen av ? ha allierte
Der Borussia Dortmund er Schalke 04s erkefiende, er FC Nürnberg fra S?r-Tyskland Schalkes vennskapsklubb. Dette ga forskerne en mulighet til ? bore videre i menneskets psyke. Sp?rsm?let de stilte seg var hvordan Schalke-fansen ville reagere p? at et medlem av deres egen fanklubb ogs? sympatiserte med laget fra Nürnberg.?
– Vi oppdaget at det i dette tilfellet ble sett p? som en styrke ? ha to identiteter. Disse individene ble faktisk ansett som mer lojale overfor Schalke 04, sier Kunst.
Han mener dette kan sammenlignes med hvordan nordmenn ser p? svensker som har sl?tt seg ned i Norge for godt. ?? ?
– I slike tilfeller er de fleste ikke skeptiske til dobbel lojalitet. Tvert imot ville det kanskje blitt oppfattet som merkelig dersom de ikke lenger identifiserte seg med sitt gamle hjemland, mener Kunst.
Kunst trekker parallellen tilbake til den f?rste studien.?
– Det var n?yaktig denne mekanismen vi fikk fram da vi nevnte terrorangrep i forbindelse med ?Mohammed?. Da vi minnet om terrorangrepet i San Bernardino gjorde vi det mer sannsynlig at de ans? Mohammed som fiendtlig. Dermed ?kte skepsisen overfor hans lojalitet, sier Kunst.
Er fremmedfrykten rasjonell?
I artikkelen siterer forskerne de amerikanske evolusjonspsykologene David Buss og Martie Haselton. Begge er kjent for sin ?Error Management?-teori, eller feilh?ndteringsteori.
– Spesielt i situasjoner der konsekvensene kan oppleves som fatale, gir det mening ? minimere feilvurderinger. Det kan virke tryggere ? feilaktig anta at innvandrere er illojale, selv p? tynt grunnlag, enn ? feilaktig anta at de er lojale.?
– Er fremmedfrykt s?nn sett rasjonelt??
– Jeg ville ikke formulert meg slik. Fremmedfrykt er satt sammen av flere komponenter. V?r studie tyder p? at noen faktorer kan v?re evolusjon?rt begrunnet, men mye annen forskning, inkludert v?r egen, viser at sosiale forhold og omgivelsene ogs? spiller en stor rolle.?
Kunst p?peker at det varierer fra person til person hvorvidt innvandrere oppleves som s?pass farlige at det ? feilvurdere deres lojalitet fremst?r som fatalt.?
– Det man kan si med utgangspunkt i v?re studier, er at fremmedfrykt til dels kan v?re basert p? et system som kan ha v?rt rasjonelt og viktig for menneskers overlevelse i fortiden, men muligvis har blitt delvis dysfunksjonelt i dagens flerkulturelle samfunn, sier Kunst.
Lojale folk p? grensene
Norge 2017: En mann som er f?dt og oppvokst i Norge, av pakistanske foreldre, ble br?tt tatt fra akkreditering og adgangskort til jobben sin p? en flyplass i S?r-Norge.?
Mannen fikk ingen begrunnelse for hvorfor han ikke kunne fortsette i jobben, men Samferdselsdepartementet vedtok h?sten 2016 en forskriftsendring som inneb?rer at Luftfartstilsynet kan stille krav om akkreditering av dem som skal arbeide i sikkerhetsbegrenset omr?de p? lufthavnene.
Kunst og kollegene har studert nettopp majoritetsbefolkningens syn p? at minoriteter utf?rer kritiske samfunnsoppgaver som forsvar og grensesikkerhet. Konkret studerte de holdningen til at migranter tjenestegj?r i det amerikanske forsvaret, i sikkerhetspolitiet eller som grensevakt. Vi har tidligere sett at den menneskelig psykologien ikke tar hensyn til verdenshavene, s? eksempelet fra USA anses som relevant for den norske situasjonen.
– Vi ser at majoritetsmedlemmer ofte er mindre positive til at minoritetsmedlemmer som identifiserer seg med sitt nye hjemland og sin egen etniske gruppe, har jobber som kan gi dem muligheten til ? skade majoritetsmedlemmer. Igjen fant vi at en av grunnene til dette er at de s?r tvil om lojaliteten til disse minoritetsmedlemmene.
I rapporten skriver forskerne at: ?Menneskeheten har en historie med h?y frekvens av anspente og voldelige gruppekonflikter der lojalitet er livsavgj?rende?.
– Betyr dette at vi egentlig er huleboere som lever i sv?rt avanserte samfunn vi ikke helt er modne for?
– Fra et evolusjon?rt perspektiv kan vi argumentere for at det har v?rt viktig for menneskers overlevelse ? sikre seg at ens gruppemedlemmer er lojale. I mange settinger kan dette v?re en gunstig psykologisk tilpasning. Men det vi pr?ver ? si, er at slike menneskelige tendenser kan ha uventede bivirkninger i visse sammenhenger.?
En mer polarisert verden
Verden kan fremst? mer polarisert enn p? lenge. Forskerne h?per de kan bidra til ? gj?re det lettere ? forst? hvorfor og hva man kan gj?re med det. ?En mer vidtrekkende forst?else av de psykologiske prosessene, kan bidra til korrekte og effektive inngripener for ? redusere konflikt mellom grupper?, heter det i rapporten.?
– Kan l?rdommene fra studiene gj?res om til politisk handling?
– Jeg h?per at studiene v?re kan gi innblikk i mekanismene bak fordommer og diskriminering. Det er viktig ? ikke sykeliggj?re slike tendenser, men ? vise at de kan forklares gjennom grunnleggende menneskelige motiver, som for eksempel et behov for ? vite hvem i gruppen man kan stole p?.?
Forskeren mener det er mulig ? fors?ke ? p?virke denne prosessen for ? minske interkulturelle konflikter.?
– For eksempel viste vi at dersom minoritetsmedlemmer gjennom handling viste sin lojalitet overfor majoritetsgruppen, hadde majoritetsmedlemmer et langt mindre problem med at disse minoritetsmedlemmene identifiserte seg med to grupper samtidig. ? vise eksempler p? personer med innvandringsbakgrunn som ofrer mye for samfunnet det bor i, kan dermed v?re en effektiv intervensjon.
?