Flere mennesker er i bevegelse enn noen gang siden den andre verdenskrig. De fleste er p? flukt i eget land, men mange millioner har ikke annet valg enn ? krysse grensa til nabolandene, hvor de h?per ? kunne sl? seg til ro, eller finne veien videre.
I 2015 d?de over 3500 mennesker i fors?ket p? ? krysse Middelhavet, if?lge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon.?
Globalt har FN regnet ut at 1 av 113 mennesker av ulike ?rsaker har sett seg n?dt til ? forlate hjemmet sitt.
Den s?kalte flyktningkrisen i 2015, der titusener la ut p? den farefulle ferden til Europa, f?rte f?rst til en b?lge av humanit?r ?nd p? kontinentet. De store internasjonale organisasjonene, FN og EU, klarte imidlertid ikke ? hanskes med migrasjonsb?lgen.?
Mens Viktor Orbáns Ungarn bygde gjerder mot s?r, innr?mmet Angela Merkel i Tyskland at hun hadde overvurdert landets kapasitet til ? inkludere migranter. Ogs? ?Mutti? Merkel m?tte sl? retrett og sende flyktninger tilbake til Tyrkia.?
Ved siden av ? v?re en humanit?r krise i Midt-?sten og Nord-Afrika, var den s?kalte flyktningkrisen i 2015 derfor ogs? en politisk krise i Europa.?
?
Grove krenkelser
Mens hundretusener la p? flukt over Middelhavet og nordover gjennom Balkan, spurte man seg: har ikke flyktningene en rett til ? flykte og dermed krav p? beskyttelse??
?Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.? sl?r FNs verdenserkl?ring om menneskerettigheter fast.
– Dette er grunnleggende menneskerettigheter som den enkelte stat er forpliktet til ? gi. Dersom man ikke finner livsmuligheter og beskyttelse der man bor, har man rett til ? s?ke dette utenfor sitt eget land, sier professor ?ivind Fuglerud.
Og ikke minst:
– Andre stater har en plikt til ? tre inn med beskyttelse.
Som professor i sosialantropologi ved Kulturhistorisk museum har Fuglerud forsket p? migrasjon i flere ti?r og gitt ut flere b?ker om temaet.
Vi ser imidlertid igjen og igjen at verdenssamfunnet ikke er i stand til ? gi beskyttelsen som menneskerettighetene erkl?rer. Et s?rlig grotesk eksempel er Libya. Landet har lenge v?rt et viktig avreisested for migranter til Europa.?? ?
– Migranter har i flere ti?r f?tt sine rettigheter, sine liv, sin fysiske og psykiske integritet krenket p? verst tenkelig m?te i Libya, sier Fuglerud.
Med sin n?rhet til ?ya Lampedusa er landet sv?rt godt egnet for overfart til Italia. Landet utmerker seg som en ypperlig transittkorridor fra fattige land s?r for Sahara til Middelhavet.?
– Men landet utmerker seg ogs? ved at myndighetene over lang tid har akseptert innreise av migranter p? vei til Europa for s? ? utnytte disse p? det groveste, eller la andre utnytte dem. ?
Utnyttingen har omfattet alt fra tvangsarbeid og ?konomisk utpressing til seksuelt misbruk i fengsler og fangeleirer.?
– Dette har foreg?tt s? systematisk at det m? betraktes som organisert av landets myndigheter. Enda verre er at europeiske land har funnet det opportunt ? 澳门葡京手机版app下载e med Libya p? grensekontrollomr?det.?
Dette har foreg?tt b?de i regi av EU og direkte mellom Libya og Italia.?
– Europeiske land har etter min mening gjort seg delaktig i utnyttelsen av migrantene.
Menneskelig ? migrere
Migrasjon er ikke noe nytt i Europa. Men f?r gikk den andre veien. Den st?rste migrasjonen i historien gikk ut av Europa, da millioner av europeere la ut p? en lang ferd, hovedsakelig til Amerika, fra midten av 1800-tallet og de f?rste ti?rene av forrige ?rhundre.?
Charles Darwin skrev i sin bok ?Menneskets afstamning? om menneskets hang til ? vandre. Her i dansk oversettelse fra 1874:
Mennesket har spredt seg vidtomkring over Jordens Overflade og maa under hans uoph?rlige Omflakken have v?ret udsat for de mest forskjellige Livsbetingelser. Beboerne af Ildlandet, Kap det gode Haabs-landet og Tasmanien p? den ene Halvkugle og af de arktiske Regioner paa den anden, maa have levd under mange Klimater og have forandret deres S?dvander mange Gange, inden de naeede deres nuv?rende Hjemstavn.
Darwin reiste langt og lenge. Siden den store vitenskapsmannens tid har jordas kontinenter og mennesker blitt koblet mye tettere sammen.?
– Dette gjelder s?rlig i det man kan kalle ?globaliseringens tidsalder?, fra 1985 til 2015, sier ?ivind Fuglerud.?
Det er lett ? f? inntrykk av at det er den rike, vestlige verden som har tjent mest p? globalisert migrasjon gjennom tilgang til billige produkter og arbeidskraft. Det er ikke n?dvendigvis slik, mener han. ??? ?
– Det er grunn til ? tro at forst?elsen av globalisering er langt mer positiv i Beijing enn i Belgia, mer positiv i New Delhi enn i New York, sier Fuglerud.?
?rsakene er sammensatte, men professoren peker p? to forhold.?
– Den ?konomiske utviklingen har f?rt til framveksten av middelklasse i land som Kina, India, Malaysia, Vietnam og Thailand. Samtidig har den resultert i ?konomisk stagnasjon og nedgang for brede befolkningslag i vestlige land.?
?konomisk globalisering med flytting av produksjon til lavkostland har hatt negative konsekvenser for store befolkningsgrupper i vestlige land.?
– Det andre forholdet er at ?kt innvandring fra Afrika til Europa og fra Sentral-Amerika til USA har satt l?nninger og arbeidstakeres rettigheter under press, og for mange har det medf?rt en opplevelse av utrygghet.?
En bemerkelsesverdig snuoperasjon
Blant Norges fremste eksperter p? migrasjon og integrering er sosiologiprofessor Grete Brochmann. Hun har ledet to offentlige utvalg som har hatt stor betydning for integreringspolitikken i Norge de siste ?rene.?
?Innvandring har blitt ett av v?r tids mest dramatiske og inngripende samfunnsfenomener?, skriver Brochmann i boka ?Uro i Skandinavia? fra 2017.– De store forskjellene i levestandard mellom de ulike delene av verden blir synlige gjennom migrasjon. Eksistensielle tilfeldigheter – hvor man er f?dt – f?r betydelige konsekvenser for levestandard og livsutsikter, sier Brochmann.
Da det viste seg at EU ikke klarte ? h?ndtere krisa i 2015, trakk nasjonalstaten seg tilbake til tilstanden f?r Schengen-澳门葡京手机版app下载et. Det ble igjen innf?rt nasjonale grensekontroller i EU.
– Statene m?tte ha en grunnleggende sikkerhet, som de ivaretok selv. Den omfattende og ukontrollerte tilstr?mningen legitimerte denne unntakssituasjonen, mener sosiologen.
Debatten raser i rike land om hvor mange innvandrere vi skal ta imot. Et hovedpremiss i Brochmann-utredningene er at den norske velferdsmodellen legger klare f?ringer for hva slags innvandringspolitikk det er mulig ? ha.?
– Lavkvalifisert arbeidskraft skaper problemer for velferds- og arbeidslivsmodellen. Derfor m? nykommere med lave kvalifikasjoner gis utdanning for ? kunne bidra i arbeidslivet.?
Lenge hadde de skandinaviske landene tiln?rmet lik migrasjonspolitikk. Men siden ?rhundreskiftet har forskjellene ?kt. Danmark og Sverige plasserer seg p? ytterpunktene, med Norge et sted i midten.
Sveriges liberale linje ble forsterket under Fredrik Reinfeldts regjering. ?
– Den s? p? innvandring som et ubetinget gode – uavhengig av omfang – og liberaliserte ytterligere, forteller Brochmann.
Flyktningkrisen i 2015 tvang imidlertid fram endringer. Ogs? i Sverige innebar krisen nye innstramninger, b?de n?r det gjelder grensekontroll og tildeling av rettigheter.?
?? ?– Den svenske snuoperasjonen var bemerkelsesverdig i et europeisk perspektiv, mener professoren.
Migrasjon krever ressurser
Et av de eldste sp?rsm?lene i migrasjonsstudier er hvorvidt ?konomisk ulikhet p?virker migrasjonsm?nstrene.?
– Enkelte ?konomer vil hevde at ?konomisk ulikhet forklarer s? godt som all migrasjon, mens andre holder p? mer ‘kulturelle’ forklaringer, sier ?ivind Fuglerud.De ulike leirene overser ofte hverandres forklaringer.?
– Vi sosiologer og antropologer kan stort sett ikke forst? ?konomenes utregninger, mens mange ?konomer betrakter v?re forklaringer som banale og uinteressante. Selv mener jeg at ?konomisk ulikhet betyr mye, men ikke alt.?
Internasjonal migrasjon forutsetter tilgang til informasjon, kapasitet til ? planlegge og kontakter som kan hjelpe dem over de mange hindre de m?ter p? veien.?
– Sv?rt ofte er én persons migrasjon en investering for en familie, slekt, eller til og med en landsby. I de fleste tilfeller er migrasjon derfor sosialt forankret, dette gj?r at ?konomi alene ikke kan forklare migrasjon.
?
Kan noe gj?res?
If?lge FN er en flyktning ?enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av p? grunn av velbegrunnet frykt for ? bli forfulgt p? grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilh?righet til en spesiell sosial gruppe?.
FNs flyktningdefinisjon rommer derfor ikke den hurtigst voksende gruppen flyktninger, de internt fordrevne. Det er likevel normal praksis ? se p? disse som flyktninger.?
De ledende migrasjonsforskerne Paul Collier og Alexander Betts skriver i boka ?Refuge? at FNs h?ykommiss?r og flyktningkonvensjonen blir stadig mindre virkningsfull i en verden der migrasjonen endrer seg.?
– Siden begynnelsen av 2017 har ytterligere 2700 mennesker mistet livet i fors?ket p? ? krysse Middelhavet. Det sier noe om hva mange er villige til ? risikere i fors?ket p? ? finne bedre livsmuligheter. Den samme desperasjonen ser vi i ?migranttogene? p? vei nordover gjennom Sentral- Amerika.?
?? ?Det er et faktum at stadig flere land unndrar seg forpliktelsene i internasjonale konvensjoner.?
– Samtidig driver nye, livstruende krefter som ikke er omtalt i disse konvensjonene mennesker p? flukt. Dette kan v?re klimarelaterte problemer eller omfattende gjeng-relatert vold som i El Salvador.?
Flyktningkonvensjonen og mandatet til h?ykommiss?ren for flyktninger er i hovedsak uforandret siden rett etter andre verdenskrig. Fuglerud mener det er p? tide ? se grunnleggende p? internasjonal migrasjon
– Kanskje det er p? tide ? begynne forfra? ? starte et langsiktig, internasjonalt arbeid, fortrinnsvis innenfor rammen av FN, hvor ?rsaker og konsekvenser, regelverk og byrdefordeling gjennomg?s og forh?pentligvis kan l?ses, sier Fuglerud.
– Sannsynligheten for ? lykkes er kanskje ikke stor, men hvilke alternativer har vi?
?