Fengsler, politi og rettsvesen brukes i ?kende grad til ? regulere str?mmen av migranter og gj?re at de nordiske samfunnene fremst?r som mindre attraktive for mennesker p? flukt.
Det er en av p?standene forskerne Katja Franko, Maartje van der Woude og Vanessa Barker fremmer i artikkelen ?Beacons of Tolerance Dimmed? Migration, Criminalization and Inhospitality in Welfare States?.?
Franko og kollegene er s?rlig opptatt av hvordan justisvesenet 澳门葡京手机版app下载er med innvandringsmyndigheter og grensekontroll.?
?De kommuniserer til de nyankomne at de ikke er velkomne, og at staten vil benytte seg av voldsmidler for ? hindre dem i ? komme til landet?, heter det i artikkelen.
Forskerne bruker et for mange nytt, sammensatt begrep: crimmigration – eller krimmigrasjon.?
– Dette beskriver hvordan to tidligere adskilte statlige kontrollsf?rer – utlendingskontrollen og kriminalitetskontrollen – n? i stadig st?rre grad p?virker hverandre, forteller Katja Franko, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
– For ? si det enkelt, blir grensekontrollen stadig mer politiaktig og bruker midler tradisjonelt knyttet til straff og kriminalitetskontroll. Samtidig preges justisfeltet i stadig st?rre grad av innvandringskontroll.
Kraftig ?kning i deportasjon. Mens det i 2008 ble transportert ut 2326 mennesker med tvang fra Norge, var deportasjonstallet ?tte ?r senere oppe i 8078.?
– De siste ?rene har vi sett en markant vekst i bruken av statens makt og tvangsmidler overfor forskjellige grupper ikke-borgere. Det mest synlige er kanskje den markante veksten i utvisning, sier Franko.
Virkemidler fra justissektoren brukes n? som f?rste tiltak i stedet for siste utvei, heter det i artikkelen.
– Skandinaviske land har lenge v?rt kjente for en noks? moderat kriminalpolitikk og en velferdsstatlig tiln?rming til sosiale problemer. Dette er fortsatt en hovedlinje n?r det gjelder norske borgere, mens vi ser fremveksten av en mer ekskluderende og mindre velferdsorientert tiln?rming n?r det gjelder visse grupper utenlandske statsborgere.
S?rlig behandlingen av barn og mindre?rige har blitt kritisert.
– Utlendingskontroll som er rettet mot barn har naturlig nok f?tt mye oppmerksomhet, s?rlig fengsling av barnefamilier p? Trandum og deportasjon av barn til utlandet.
Norge er blant de europeiske landene som har deportert det st?rste antall mindre?rige til Afghanistan.
I januar i ?r rettet Europar?dets torturkomité skarp kritikk mot Norge for bruk av h?ndjern og kroppsvisitering p? Trandum. Praksisen ble beskrevet som ?klart uproporsjonal og uakseptabel?.
Mange som har v?rt i kontakt med norske utlendingsmyndigheter har forklart til organisasjonen Redd Barna at de har opplevd det som sv?rt skremmende ? bli vekket av politiet midt p? natten. Flere barn har i etterkant slitt med s?vnproblemer, manglende konsentrasjon p? skolen og endret atferd, if?lge organisasjonen.
I desember i fjor tok politiet selvkritikk for m?ten barnefamilier var sendt ut av landet p?.?
– Vi ser at det er h?y risiko for at vi kan p?f?re barn skadelig stress og traumer der vi p?griper og uttransporterer barn, sa barnefaglig koordinator Christina Kloster i Politiets utlendingsenhet til NRK den gangen.
Hun varslet endring i rutinene, slik at barnefamilier ikke lenger skal p?gripes om natten.
Til tross for skarp kritikk fra fagfolk som ser metoden som up?litelig, har utlendingsmyndighetene brukt r?ntgenbilder av skjelett og tenner for ? sl? fast alderen til asyls?kere.
?
Har f?tt en ripe i lakken
I 2012 ?pnet det f?rste fengselet i Norge med kun utenlandske fanger i Kongsvinger. Der sitter utelukkende innsatte som venter p? utvisning fra landet.
Sivilombudsmannen oppsummerte i 2015 et tilsyn ved fengselet slik: ?I hovedsak synes fengselet ? ha ivaretatt oppdraget som utlendingsenhet p? en tilfredsstillende m?te?. Ombudsmannen hadde likevel en rekke kritiske bemerkninger, blant annet: ?Mange innsatte i utlendingsfengselet p? Kongsvinger f?r ikke god nok informasjon p? et spr?k de forst?r for ? tilpasse seg oppholdet i fengsel. Fengselet har kun innsatte som skal utvises fra Norge etter endt soning. Tolketilbudet og informasjon som gis b?r styrkes.?
I andre nordeuropeiske land, for eksempel Nederland, har jurister, sivilsamfunn og s?kalte NGO-er (Non Governmental Organisations) som Amnesty International, kommet med lignende kritikk. Danmark har g?tt lenger enn Norge og foresl?tt mange ? flytte utenlandske innsatte til ?ya Lindholm.
– Mange land, ogs? skandinaviske, har utviklet fengselsregimer spesielt rettet mot utenlandske statsborgere, sier Franko.?
Hun og medforfatterne mener de nordiske landene har f?tt en ripe i lakken som ledende land innen menneskerettigheter, sosial inkludering og straff.
?? ?Hun mener likevel det ikke er hvor strenge fengselsregimene er som er det viktigste.?
?? ?– Fangene p? Kongsvinger skiller seg ut ved at skal ikke returneres tilbake til samfunnet, i hvert fall ikke det norske samfunnet. N?r mye av fengselsideologien i Norge er rettet mot reintegrering, blir dette et markant brudd med denne tanken, hevder Franko.
?
Skjerpet straffene
Det norske storting hevet i 2013 straffen for brudd p? innreiseforbudet fra seks m?neder til to ?r.
?Ulovlig innreise og brudd p? innreiseforbudet er en stor utfordring for myndighetene n?r norsk innvandringspolitikk skal h?ndheves. Skjerpet straff er ogs? viktig – som flere av talerne har v?rt inne p? – i et kriminalitetsforebyggende perspektiv.?, sa dav?rende justisminister Anders Anundsen (Frp) under behandlingen i Stortinget.
– M?let med straffeskjerpelsen er at den skal p?f?re en betydelig belastning for dem som kommer tilbake til landet etter ? ha blitt utvist. Vi kan ogs? se en betydelig statistisk ?kning i bruken av fengselsstraff for denne typen lovbrudd, sier Katja Franko.?
Samtidig har antall ansatte i Politiets utlendingstjeneste har steget fra 135 i 2004 til 950 i 2016. Franko og medforfatterne kaller veksten ?bemerkelsesverdig?.?
– ?Utlendingsfeltet, som Politiets utlendingstjeneste er den mest synlige representant for, har f?tt stor politisk oppmerksomhet og prioritet de siste ti ?rene. Det har blitt innvilget store ressurser og stilt h?ye ?produksjonskrav? til de som jobber p? dette feltet.?
Skjerpede straffer rettet mot ikke-statsborgere har et annet form?l enn skjerpede straffer rettet mot borgerne, mener forskerne. ?Hovedfokus er ? f? individer ut av landet, i stedet for ? bruke velferdsstaten med sikte p? deres eventuelle sosiale inkludering?, heter det i artikkelen.
?
Virkemiddel i kriminalitetskrigen
Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sa i en pressemelding i september i fjor at:?
?Grense- og utlendingskontroll er virkemiddel i kriminalitetskrigen, og det er viktig med klare regler som gir grunnlag for n?dvendig kontroll. Jeg noterer meg ogs? stor st?tte til forslagene til nye lovhjemler i h?ringen?.
Franko og medforfatterne kaller i den engelskspr?klige artikkelen justisministerens bruk av ordet kriminalitetskrigen, for ?quite remarkable?.
– Dette er ikke et begrepsbruk som har v?rt vanlig her i landet tidligere, sier Franko.
Slik ordbruk gj?r at forskerne mener at de nordiske landene er i ferd med ? bevege seg fra et ?kj?lig? til et ?opphetet? straffeklima. ?? ?
If?lge den britiske forskeren David A. Green er de varme straffeklimaene preget av en h?y grad av pressedekning, offentlig og politisk interesse i straffesp?rsm?l, og har en tendens til ? fremme moralistisk spr?k. If?lge Green er det vanskelig ? ha et godt ordskifte rundt straff i et slikt klima. ?
– Innvandringskontroll er for tiden et hett tema i de fleste europeiske land. V?r artikkel viser hvordan dette preger kriminalpolitikken i de skandinaviske landene som tradisjonelt har v?rt kjent for en mer ?kj?lig? og rasjonell debattklima n?r det gjelder sp?rsm?l om straff, p?peker Franko.
?