Temaet er brennhett. Tarmen v?r – og det svimlende antallet bakterier som lever der – p?virker oss mer enn vi har trodd. Tusenvis at forskingsartikler publiseres hvert ?r, og omfanget av forskningen p? feltet fortsetter ? vokse raskt. Forstyrrelser i tarmens ?kosystem, s?kalt dysbiose, rammer stadig flere og kan f?re til sykdommer som n? brer om seg i den vestlige verden: diabetes, ulike kreftformer, autisme, astma, allergi, psoriasis og ekstrem fedme. Tarmbakterier p?virker ogs? den mentale helsen v?r.
Forskere over hele verden fors?ker ? forst? hvorfor s? mange er rammet av en slik alvorlig ubalanse mellom grupper av mikrober i tarmen – og hva som kan gj?res for ? rette p? dette.
En vill idé
I l?pet av det siste ?ret har tre forskere p? Universitetet i Oslo testet ut det de selv kaller ?en vill idé?. De har tenkt annerledes enn andre forskere som pr?ver ? motvirke dysbiose ved ? rette opp ubalanse mellom ulike bakteriarter i tykktarmen.
?Det som viser seg ? v?re l?sningen, kan av og til ligge snublende n?r.?
– Utgangspunktet v?rt har v?rt naturen. Gjennom evolusjonen har naturen selv kommet fram til de beste l?sningene.
S? vi har tenkt at svaret m? ligge nettopp i naturen, sier professor emeritus Jan Raa, som er mikrobiolog og en kjent gründer.
Sammen med seg p? forskningsprosjektet, har han Eric de Muinck og P?l Trosvik p? Senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese (CEES) p? Universitetet i Oslo. De to har studert tykktarmsbakterier i en ?rrekke ved hjelp av ny og avansert DNA-basert teknologi som de selv har utviklet og h?stet internasjonal anerkjennelse for.
N?rkontakt med naturen
I tarmen lever tusenvis av milliarder bakterier sammen i et gigantisk ?kosystem, noe av det mest komplekse som finnes. Blir det ubalanse der, er det umulig ? rette det opp igjen uten ? forholde seg til grunnleggende spilleregler i ?kologien, mener forskerne.
?Biologisk sett har vi mennesker v?rt tilpasset jord gjennom alle tider.?
– En tarmflora med mange arter, beskytter best mot sykdom. Utfordringen er ? skape et milj? i tarmen der en stor bredde av ulike mikrober trives – sammen. Det er nettopp det som har v?rt m?let v?rt ? f? til, sier Raa.
Han viser til at mennesker som lever i et naturlig milj?, for eksempel folk i jeger- og samlersamfunn i Afrika, har en annen og rikere tarmflora enn oss. Der finnes knapt de livsstilssykdommene som har rammet folk i vestlige land s? hardt de siste ti?rene.
– M?ten disse folkegruppene lever p? i n?rkontakt med naturen, gir dem en fordel. Da m? vi sp?rre: Hva er det de f?r i seg som vi ikke f?r – og som gir dem en s? mye rikere tarmflora?
Spiser jord
De tre kollegene har resonnert seg fram til et mulig svar: Kan det rett og slett v?re noe som finnes i jord?
– Vi vet at alle pattedyr, inkludert menneskebarn, har en iboende trang til ? spise jord. Ja, simpelthen putte jord i munnen. Hvis jord var uheldig for oss, hadde evolusjonen fjernet denne trangen for lengst. Det betyr at jord som kommer fra et opprinnelig naturmilj? og som ikke er forurenset, neppe kan v?re skadelig. Tvert imot, tenkte vi, det m? v?re noe i jord som er gunstig for oss, noe vi trenger, framholder Raa, og viser til at geofagi, tilb?yeligheten til ? spise jord, er et kjent fenomen i biologien.
Gjennom hele evolusjonshistorien har vi mennesker levd i direkte kontakt med jord. I dag vasker vi vekk all jord – fra bomilj?et vi lever i og fra maten vi spiser.
– Vi har fjernet komponenter som trolig har formet v?r fysiologi i l?pet av hele v?r evolusjonshistorie, erkjenner Raa. Kan vi finne erstatninger for det vi har fjernet?
Skogsjord
De viktige komponentene forskerne snakker om, finnes i brun og svart skogsjord og i naturlige avleiringer av d?de planter. Disse komponentene blir dannet n?r den naturlige nedbrytningen er kommet s? langt at nedbrytningsproduktene er blitt brunfarget eller helt svarte. Da er det for det meste bare de ikke-nedbrytbare fibrene i celleveggene hos planter, sopp og bakterier som er igjen. Dette er stoffer som er uten n?ringsverdi for mikrober som lever i luftfrie ?kosystemer, som i tykktarmen.
?Vi tvinger tykktarmsbakterier til ? 澳门葡京手机版app下载e og ikke konkurrere hverandre ut.?
Men selv om disse stoffene ikke gir n?ring til mikrobene, fant vi ut at de har en forbausende – og sv?rt positiv – effekt p? samspillet mellom mikrobene i dette ?kosystemet, forteller Raa.
Dette gjelder spesielt biologisk nedbrutt og omdannet vedstoff (lignin) fra plantecellevegger – men ikke vedstoffet i plantefibre. Nedbrytningsproduktene er komplekse molekyler som kan frakte elektroner (energi) mellom mikrober i luftfrie ?kosystemer.
Nettopp dét er trolig forklaringen p? forskernes observasjoner. Skogsjord og biologiske sedimenter inneholder ogs? beta-glukaner som skriver seg fra celleveggene hos sopp og bakterier som er med p? ? bryte ned planterestene.
– Dette er stoffer med kjent immunstimulerende og immunmodulerende effekt, og de kan derfor bidra til styrke infeksjonsforsvaret.
Felles for all jord
Kan det v?re nettopp disse stoffene som folk i den vestlige verden mangler? Forskerne ville teste ut dette. De satte bestanddelene sammen igjen til en renset versjon av jord – som de kalte deconstructed soil.
?Uansett om det er i Afrika, Asia eller hvor som helst: Komponentene vi har plukket ut er fellesnevnere for all naturlig jord.?
Underveis i arbeidet, oppdaget forskerkollegene at det finnes omr?der og folkeslag b?de i Afrika og Asia som bruker jord fra bestemte lokaliteter som medisin. Men slik jord kan inneholde farlige bakterier og parasitter.
Forskernes ‘jorderstatning’ er derimot helt steril. I den har de samlet forbindelser som finnes i v?rt opprinnelige naturmilj?, men som vi har blitt frar?vet gjennom levesettet v?rt.
– Det er vanlig ? tro at mikrobene i jord kan sl? seg ned tarmen og bidra direkte til en rikere mikrobeflora der. Det er ikke riktig, presiserer Raa.
– Det er f?rst og fremst de mikrobefrie komponentene i jord som p?virker det mikrobielle ?kosystemet i tarmen – noe vi har dokumentert i studiene v?re.
Trodde ikke det var mulig
I l?pet av det siste ?ret, har Trosvik, de Muinck og Raa gjennomf?rt en lang rekke vitenskapelige tester. Kunne den ville ideen deres ha noe for seg?
Resultatene forbl?ffet forskerne. Jorda de hadde satt sammen, skulle vise seg ? ha en dramatisk effekt p? samspillet mellom tarmbakteriene.
– Vi har f?tt til noe vi nesten ikke trodde var mulig: ? ?gjenopplive? bakteriearter som vi vet kommer i mindretall eller blir nesten helt borte i tarmen hos personer med ulike livsstilssykdommer. Vi s? dem ikke i kontrollene v?re. Men etter behandlingen med jorda v?r dukket de opp igjen – samtidig som arter som ofte blir altfor dominerende, og som vi vet har negative effekter, var sl?tt tilbake. Og – alt skjedde i samme ?kosystem, forteller Raa.
Med dette har forskerne greid ? balansere tarmfloraen p? en m?te ingen har gjort f?r. De har utviklet et helt nytt prinsipp.
– Vi tilf?rer ikke levende bakterier av noe slag og heller ikke n?ring for noen bestemte grupper av bakterier. Det vi gj?r noe med, er milj?et bakteriene lever i. Med v?r metode skaper vi omgivelser som en stor bredde av mikrober trives i n?r de lever sammen, poengterer Eric de Muinck.
Sosialisme i tarmen
Forskernes ?kologiske tiln?rming bryter dermed med en utbredt og tilforlatelig ‘sannhet’: En tarm i ubalanse, for eksempel etter en antibiotikakur, blir bra igjen ved ? tilf?re levende bakterier, som regel melkesyrebakterier – probiotika. I USA er dette milliardindustri. De tre forskerne kaller dette for en ?kologisk feilslutning.
– ? tilf?re et stort antall av noen f? arter til et komplekst mikrobielt ?kosystem – der hundrevis av ulike arter lever i et n?ye balansert samspill – er ikke uten risiko, advarer de. Bakteriene som blir tilf?rt kan sl? ut bakterier som naturlig h?rer hjemme i tarmen.
Slik er det ogs? med prebiotika, det vil si n?ringsstoffer som gir vekstmuligheter til noen f? antatt gunstige bakteriearter. Konsekvensen kan v?re at noen arter f?r dominere mens andre blir skadelidende, og at ?kosystemet av tarmbakterier kommer ut av balanse - det motsatte av det man vil oppn?.
Jord-metoden, derimot, favoriserer hele ?kosystemet.
– Vi tvinger tykktarmsbakterier, som lever sammen som et ?kosystem av hundrevis av ulike arter, til ? 澳门葡京手机版app下载e og ikke konkurrere hverandre ut, understreker Raa.
– Vi legger til rette for at energi fordeles best mulig i hele ?kosystemet, istedenfor at noen arter tar alt. Et sosialistisk prinsipp, alts?.
Bedre enn b?sj
En behandlingsm?te som har f?tt stor utbredelse de seinere ?rene, er transplantasjon av avf?ring.
– Metoden erstatter arter som er g?tt tapt, og kan v?re sv?rt effektiv ved visse typer infeksjoner, men fjerner ikke den egentlige ?rsaken til at det mikrobielle ?kosystemet i tarmen er kommet i ubalanse. Det kan v?r metode gj?re, poengterer Trosvik.
– Det er en del st?y i dataene v?re, men vi kan gjenskape resultatene – om og om igjen. Det er helt essensielt, og observasjonene v?re er til ? stole p?.
?Vi jobber n? med ? omsette resultatene v?re i praktiske produkter.?
Nye produkter
Produktformuleringen forskertrioen n? har testet ut, kan brukes p? mange omr?der – ikke bare p? mennesker og husdyr, men ogs? p? fisk i oppdrett.
– I tiden som kommer skal vi jobbe med ? omsette resultatene v?re i praktiske produkter, forteller Jan Raa.
De er allerede godt i gang. Produkter til bruk til fisk i akvakultur, og til husdyr er p? trappene. Gris er kanskje et spesielt velegnet dyr ? pr?ve slike produkter p?.
– Grisen utmerker seg. Den aldri s? trivelig og glad som n?r den f?r ete jord, bemerker Raa.
I forrige m?ned fikk Trosvik, de Muinck og Raa registrert patents?knad p? oppfinnelsen hos Patentstyret i Norge. Da er det ikke lenger noe som st?r i veien for fri publisering av resultatene i vitenskapelige tidsskrifter.
Patents?knaden med tittelen: Deconstructed soil, er et omfattende dokument med over f?rti eksempler p? hvordan produktet p?virker balansen mellom ulike tarmbakterier som lever sammen som et ?kosystem.