Allerede er det flere som flytter p? seg p? grunn av naturkatastrofer enn av krig og konflikt. FNs klimapanel har beregnet at ytterligere 145 millioner mennesker m? finne et nytt sted ? bo dersom havoverflaten stiger med én meter.?
For tre ?r siden viste tallene fra Flyktninghjelpen at 8,6 millioner mennesker flyttet p? seg p? grunn av krig og katastrofe. Antallet som flyttet p? grunn av naturkatastrofer var over dobbelt s? h?yt: 19,2 millioner.
?– Klimaendringene vil f?re til flere, st?rre og farligere naturkatastrofer i framtiden. Da vil enda flere mennesker m?tte flytte fra hjemmene sine, sier forsker Nina Bergan Holmelin ved Cicero – Senter for klimaforskning.?
Klimaendringer har flere negative konsekvenser for verdens befolkning og for matproduksjonen.?
– Det f?rer til mer flom, t?rke, oftere heteslag, oversv?mmelser i kystsoner, sterkere sykloner og stormer, advarer Holmelin.
?
Strid om klimaflyktningene
Begrepet klimaflyktning er imidlertid omstridt. P? sitt landsm?te i mars i ?r vedtok partiet Venstre at de ?vil jobbe for at klimaflyktninger kan oppn? flyktningstatus i Norge?.
– Om vi ikke f?r stoppet klimaendringene kommer vil til ? se store folkeforflytninger. Det m? vi diskutere i FN, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.?
Dette falt ikke i god jord hos regjeringspartner Fremskrittspartiet.?
– Det virker som om Venstre bare leter etter ?rsaker som kan gi flest mulig mennesker rett til opphold i Norge, kommenterte Jon Engen-Helgheim til Dagbladet.?
Ogs? i faglige kretser stiller forskere sp?rsm?l om hvorvidt ?klimaflyktning? er et hensiktsmessig begrep.? ?
Seniorr?dgiver Nina Birkeland ved Flyktninghjelpen i Genève mener det ikke er noen god l?sning ? inkludere dem som flykter fra klimaendringer og naturkatastrofer i FNs Flyktningkonvensjon.
– En grunnleggende faktor i flyktningkonvensjonen er forf?lgelse. Klimaflyktninger blir ikke forfulgt, presiserer Birkeland.?
Flyktninghjelpen mener det heller ikke rent praktisk er klokt ? gj?re klimarammede til flyktninger.
– Det ville ta for lang tid ? komme til enighet. Resultatet ville helt sikkert gi d?rligere beskyttelse for dem som allerede er dekket i flyktningkonvensjonen. Dette p? grunn av den sterke motviljen blant politikere i mange land mot en mer inkluderende flyktningpolitikk nasjonalt og internasjonalt.?
I den f?rste artikkelen i denne temautgaven ble det foresl?tt ? reformere dagens flyktningkonvensjon, eller lage en ny.
– ? jobbe for en ny konvensjon vil fort ta flere ti?r. Vi har ikke tid til ? vente. Klimaflukt skjer n? og vil bare ?ke med klimakrisa.
Forsterker flyktningstr?mmene
I 2017 publiserte forskerne Wolfram Schlenker og Anouch Missirian en rapport om klimaflyktninger i tidsskriftet Science. ?Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asyls?knadene og unormalt v?r?, heter det i rapporten fra forskerne som har unders?kt asyls?knadene i EU fra ?r 2000 til 2014.?
Cicero-forsker Nina Holmelin mener klima virker inn sammen med flere andre faktorer n?r man skal forklare migrasjonsm?nstrene i dag.
– Det er et komplisert samspill mellom klimaendringer, og mer regul?re naturkatastrofer, migrasjonsm?nstre, krig, konflikt, fattigdom og s?ken etter inntekt og levebr?d, sier forskeren.
Sp?rsm?let er da hvordan migrasjonen globalt blir p?virket n?r klima?deleggelser kommer p? toppen av de ?rsakene til migrasjon som vi kjenner fra f?r.?
– Vi forventer at klimaendringene kommer til ? forsterke de migrasjonsstr?mmene som allerede finnes, og i tillegg skape noen nye.
Som mye annen klimaforskning handler ogs? denne om framskrivinger og risikovurderinger.
– Det er umulig ? si noe helt sikkert om hvor mange som kommer til ? m?tte flytte p? grunn av konsekvenser av klimaendringer. Framtiden er alltid usikker og det er mange faktorer som spiller inn.?
Salt trenger inn i matjord
Havet stiger – og det vil det trolig fortsette med i ?rhundrer framover. Mange millioner mennesker i kystsoner m? flytte.?
Flere av verdens st?rste metropoler ligger i lavtliggende omr?der. Byene som n? vokser seg store delvis p? grunn av endringer i klima, kan p? sikt bli ubeboelige av samme grunn.
– Mange fattige ender i slumomr?der, med d?rlig tilgang til rent vann, d?rlige sanit?rforhold og usikker mattilgang. De m? kj?pe det meste av maten sin, og har liten mulighet til ? dyrke nok mat for ? f? familien til ? overleve, sier Holmelin.
Salt som trenger inn i matjord i kystomr?der vil skape store problemer. Det er ogs? uforutsigbare og sterkere hete-, t?rke- og flomhendelser, truer b?de mennesker og matproduksjonen.?
– Slike skadevirkninger i kystsoner m? vi forvente mer av n?r havet stiger, temperaturene ?ker og v?ret blir mer ekstremt.
Holmelin ?nsker likevel ikke ? svartmale.?
– Det er viktig ? huske p? at migrasjon ikke bare er en krisel?sning og et problem, men for mange ogs? en del av l?sningen og tilpasningen til endringer.?
?– P? hvilken m?te?
– Migrasjon har alltid v?rt en tilpasningsstrategi. Sm?b?nder som dyrker mat for eget forbruk har ofte ikke nok jord til ? v?re hundre prosent selvforsynte, s? de m? skaffe seg litt annen inntekt i tillegg. Arbeidsmigrasjon, b?de sesongbasert og mer langvarig til andre land, er en vanlig strategi for ? skaffe inntekt til familien.?
?