Hvert ?r f?r mer enn 12 000 nordmenn hjerteinfarkt. Infarktet skjer n?r blod?rene i hjert- et tettes igjen av ?reforkalkning. Da kommer ikke blodet frem. Det er sv?rt uheldig. Hjertemuskelen skades. Behandlingen m? skje raskt. Denne sykdommen er en av de vanligste ?rsakene til at folk d?r i Norge og i resten av den vestlige verden.
Den medisinske fellesbetegnelsen for ?reforkalkning i krans?rene kalles koronarsykdom.
– Vi er veldig gode p? akuttbehandling av koronarsykdom, men ikke like gode p? det som skjer etterp?, p?peker John Munkhaugen, overlege i hjertesykdommer p? Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus. Selv om risikoen for ? f? hjerteinfarkt har g?tt ned siden syttitallet, er skjebnen s? lunefull at n?r man f?rst har f?tt hjerteinfarkt, er sannsynligheten dessverre stor for en ny runde.
– De som allerede er rammet av hjerteinfarkt, har h?y risiko for tilbakefall. S? mange som en av fem f?r tilbakefall i l?pet av ett ?r, poengterer Munkhaugen.
Studien, som ledes av Drammen sykehus i 澳门葡京手机版app下载 med sykehuset i Vestfold og Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er landets mest omfattende unders?kelse om behandlingen og oppf?lgingen av pasienter etter hjerteinfarkt. Munkhaugen har med seg hjerteleger, sykepleiere, sosiologer, psykologer, psykiatere, fysioterapeuter, statistikere, genetikere og farmas?yter p? laget. De vil finne ut av hvorfor s? mange f?r tilbakefall, hva som kan v?re den beste forebyggende behandlingen og hva pasientene selv kan gj?re for ? minimere risikoen for tilbakefall.
Et par av sp?rsm?lene forskerne stiller seg, er i hvilken grad pasientene har god nok innsikt i sykdommen sin og i hvilken grad de er motivert til ? ta egne grep.
– Pasientene har mye ? hente ved b?de ? f?lge opp sykdommen og ? endre p? livsstilen sin.
Noen kjente grep er ? stumpe r?yken, trimme, spise sunt, veie normalt, ta forebyggende legemidler, slik som medisiner mot h?yt blodtrykk og ondt kolesterol, og for dem som har diabetes, er det ogs? lurt ? passe p? blodsukkeret.
Samspill lege–sykehus
Forskerne unders?ker samspillet mellom akt?rene i helsevesenet.
– M?let v?rt er ? finne effektive behandlingsmetoder som kan overf?res fra sykehus til helsepersonellet i hjemkommunen.
Forskerne har de siste fire ?rene fulgt opp mer enn tusen pasienter i Buskerud og Vestfold og sett p? epikrisene deres, alts? legejournalene, og spurt fastlegene om hvilke utfordringer de har med ? f?lge opp pasientene sine.
Tanken til forskerne er ? studere samspillet mellom de ulike akt?rene i helsevesenet for ? se om det finnes bedre muligheter til ? f?lge opp pasientene og organisere behandlingen p?. Dette handler alts? om hvordan akt?rene utveksler kunnskap om de ulike behandlingene.
– Studiene v?re viser at det helt klart finnes rom for forbedringer.
De f?rste resultatene er nedsl?ende. Flertallet av pasienter med hjerteinfarkt endrer ikke livsstilen og n?r ikke m?lene sine om lavere kolesterol og blodtrykk etter at de er blitt skrevet ut av sykehuset.
Mindre tid
P? ?ttitallet l? hjerteinfarktpasientene lenger p? sykehus enn i dag. I dag blir de fleste pasientene skrevet ut allerede etter én til tre dager. Da er det mindre tid til ? informere pasientene om hvilke grep de b?r ta.
– Det er viktig hvordan sykehuset informerer pasienten. I dag er det ingen systematisk oppf?lging fra sykehuset etter at pasientene er skrevet ut etter et hjerteinfarkt. Det er stor forskjell i hvor mye kunnskap pasientene har om egen sykdom.
De fleste blir fulgt opp av fastlegen. Nesten tre av ti pasienter f?r hjelp av noe som kalles for Hjerterehabiliteringen.
– Mange av dem som overlever infarktet, f?r psykiske reaksjoner. Hjerterehabiliteringen reduserer sannsynligheten for b?de tilbakefall, d?rlig livskvalitet og psykiske reaksjoner, poengterer professor og psykiater Toril Dammen ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap p? Universitetet i Oslo.
Forskerne skal n? finne ut av hva de enkelte risikofaktorene har ? si for forl?pet. Sykdommen kan selvsagt ha sammenheng med alderen og hvor mye utdanning pasienten har, men slike ting har pasientene naturlig nok ingen innflytelse over. Forskerne unders?ker risikofaktorene og hvilke risikofaktorene det er mulig ? gj?re noe med, slik som s?vnproblemer, angst, depresjon og det at pasienten husker ? ta medisinene sine.
De ser ogs? p? r?yking
– Vi har ikke forst?tt disse mekanismene fullt ut. Det kan tenkes at deprimerte pasienter r?yker mer og at risikoen for hjerteinfarkt ?ker fordi man r?yker, men det kan ogs? tenkes at depresjonen i seg selv ?ker risikoen.
De ser ogs? n?rmere p? hvorfor det er slik at det g?r d?rligere med pasienter som opplever stress. Hvis en pasient lider av mye stress, ?nsker forskerne ? finne ut av hvordan det psykiske stresset kan reduseres.
– Vi vil derfor finne frem til og teste ut en ny behandling mot stress og psykiske plager. Sp?rsm?let v?rt er hvilke behandlinger mot stress som kan brukes i klinisk praksis.
Det onde kolesterolet
De ?nsker ogs? ? finne sammenhengen mellom stress og det at pasienten ikke tar kolesterolmedisinen sin. For dem som allerede har hatt hjerteinfarkt, er det viktig ? ta medisin mot det onde kolesterolet i blodet. Det reduserer sannsynligheten for ? d? av nytt hjerteinfarkt.
Seks av ti pasienter n?r ikke m?let sitt om lavt nok kolesterol.
– Vi ?nsker ? forst? hvorfor det er s? mange pasienter som ikke tar medisinen sin, forteller Munkhaugen.
En av forklaringene er bivirkninger som muskelplager. Sp?rsm?let er om bivirkningene er reelle eller om plagene kan skyldes noe annet.
Akkurat som med alle andre medisiner blir kolesterolmedisinen brutt ned i kroppen. Forskerne har utviklet en ny metode for ? m?le disse nedbrytningsproduktene i blodet. M?let deres er at legen i fremtiden skal kunne bruke en ny blodtest for ? kunne unders?ke om pasienten tar medisinen som han skal.
Forskerne vil ogs? unders?ke om pasienter med muskelplager har h?ye verdier av disse nedbrytningsproduktene.
Hvis de finner en generell sammenheng, kan legen bruke blodtesten til ? sl? fast om muskelsmertene til den enkelte pasient skyldes medisinen eller kanskje noe annet, som psykisk stress.
S?vn
Mer enn to av fem infarktpasienter har slitt med s?vnen. Forskerne skal ogs? se p? om det er en sammenheng mellom d?rlig s?vn og infarkt. Kanskje er det slik at de samme pasientene som sliter med angst og depresjon, ogs? sliter med s?vnen.
– Sp?rsm?let v?rt er om d?rlig s?vn har en selvstendig effekt p? prognosen, eller om det er sammenheng mellom s?vn, depresjon og ugunstig livsstil, poengterer Lars Aasteb?l Fr?jd, medisinstudent p? forskerlinjen ved Det medisinske fakultet p? Universitetet i Oslo.
– Det kan tenkes at s?vnproblemer skyldes en underliggende, psykisk lidelse. Vi vet ikke hva som er utgangspunktet. Hvis det viser seg at d?rlig s?vn har mye ? si for nytt infarkt, m? fastlegen v?re mer oppmerksom p? dette.