– Hvis politikerne og helsebyr?kratene hadde spurt oss hver gang de satte i gang nye tiltak, kunne Helse-Norge ha spart mye penger, poengterer f?rsteamanuensis Hilde Lur?s ved Institutt for klinisk medisin p? UiO og leder av Helsetjenesteforskningen p? Ahus.
Senteret ble grunnlagt for 13 ?r siden og har rundt tretti forskere i stallen. Forskerne unders?ker hvordan det norske helsevesenet fungerer og hvordan det kan bli mer effektivt. De ser p? samspillet mellom kommuner og sykehus og hvordan den interne organiseringen av sykehusene p?virker behandlingsforl?pet til pasientene. De studerer ogs? hvordan stykkprisbetalingen legger f?ringene for den behandlingen pasienten f?r.
For ? studere effekten av de ulike tiltakene f?r de settes ut i livet, kan forskerne ty til simuleringsmodeller.
– I disse modellene kan vi simulere atferden til alle akt?rene. Da f?r vi langt bedre svar enn med regneark.
Forskerne studerer ogs? pasient sikkerheten, hvordan finansieringen p?virker liggetiden p? sykehus og hvilke insentiver som skal til for ? skrive pasienter raskere ut.
Brorparten av forskningen deres dreier seg om eldre pasienter.
– Disse pasientene har mange lidelser, er s?rbare og har et stort behov for hjelp. Da kreves det et stort 澳门葡京手机版app下载 mellom ulike instanser. Vi ?nsker ? bedre situasjonen for pasientene, p?r?rende og de ansatte, understreker Lur?s.
Professor P?l Gulbrandsen var med p? ? bygge opp forskningssenteret. Han er spesielt interessert i den kliniske kommunikasjonen p? sykehusene og hvordan kommunikasjonen kan bedres mellom pasient og lege.
– God kommunikasjon f?rer til bedre medisinsk behandling og mer for- nuftig ressursbruk, poengterer P?l Gulbrandsen.
I denne reportasjen viser Apollon fjorten av de p?g?ende forskningsprosjektene p? 1-2-3. Blant noen tidligere resultater fra senteret er:
- Fastlegene skriver ut for mange medikamenter til eldre.
- Tre fjerdedeler av de psykisk syke som blir tvangsbehandlet hjemme, lider av schizofreni.
- Flaskehalsene i behandlingen og rehabiliteringen av pasienter med hjerneslag.
- Hvordan behandlingen av MS-pasienter kan bedres.
- R?d til helsetjenesten om hvordan de kan h?ndtere det skadelige alkoholforbruket til pasienter.
- Kostnaden med ? behandle skadene n?r eldre kvinner faller, er dobbelt s? h?y som ? ha tiltak mot fall.
- Selv om de p?r?rende slites ut n?r kolspasienter f?r akutte pusteproblemer og angst, f?r de ikke den samme st?tten som familier til kreftpasienter.
- Til tross for at norske og utenlandske leger ?nsker ? 澳门葡京手机版app下载e profesjon elt, velger de stillhet fremfor ?pen diskusjon n?r de ser behovet for ? korrigere praksisen.
Katastrofale hjerneslag
Hvert ?r kommer over 5000 hjerneslagpasienter for sent p? sykehus.
Hvert minutt teller ved hjerneslag. Hjerneslag er en medisinsk n?d-situasjon. Likevel venter folk med ? ringe 113.
Behandlingen m? gis innen fire og en halv time. Halvparten kommer dessverre for sent p? sykehus til ? kunne f? den beste og mest effektive behandlingen. Da er risikoen st?rre for ? bli alvorlig funksjonshemmet resten av livet.
Medisinsk avhengighet
Nytt system oppdager medisinsk avhengighet hos eldre pasienter.
For ? ?ke pasientsikkerheten er det viktig ? oppdage medisinsk misbruk s? tidlig som mulig.
Det internasjonale systemet Severity of Dependence Scale (SDS), et standardisert sp?rreskjema som brukes til ? finne ut av hvem som er avhengig av rusmidler, er godt egnet til ? oppdage medisinsk avhengighet hos eldre pasienter.
Medisinfri behandling
Pasientgrupper flyttet debatten i norsk psykiatri.
I striden om medisinfri behandling greide kritikere av psykiatrien ? utfordre den tradisjonelle fortellingen om medisinsk behandling av psykoser.
Flere psykiatriprofessorer engasjerte seg. Likevel vant argumentene fram om at det trengs nye tilbud for pasienter der medikamenter mot psykose har d?rlig virkning.
Blir forvirret av medisiner
Har du en gammel, forvirret mor? Det kan skyldes medisinene.
Med alderen svekkes mange eldre mentalt. Hvis de bruker reseptbelagte medisiner mot smerte, angst og d?rlig s?vn over lengre tid, kan den mentale tilstanden deres bli verre.
De kan s?rlig f? problemer med spr?k, hoderegning, hukommelse og forst?elsen av tid og rom.
Sorg som sykdom
Leger forkler sorg som sykdom for ? kunne gi de s?rgende n?dvendig fri.
Akutt sorg har ofte store konsekvenser for funksjonsevnen til de s?rgende.
Selv om foreldre er i dyp sorg etter ? ha mistet barn i d?df?dsel, har ikke legene lov til ? sykmelde dem. De s?rgende blir derfor sykmeldt med andre diagnoser.
Pasienter med demens
Helsevesenet og p?r?rende 澳门葡京手机版app下载er for d?rlig. Det g?r ut over de demente.
Mange p?r?rende stiller opp b?de fys- isk, ?konomisk og emosjonelt for eldre personer med demens. De pr?ver ? forhindre eller begrense skader p? pasienter med demens som f?lge av udekte behov. Innsatsen deres blir ikke alltid forst?tt av helsepersonellet. Da blir ikke alle behovene oppdaget. Det kan gj?re vondt verre for de demente pasientene.
Hjerneslag
Hjerneslag dreper flest i Innlandet og i NordNorge.
Sannsynligheten for ? d? av hjerneslag f?r du blir lagt inn p? sykehus, er avhengig av hvor i landet du bor. Hvis du er fra Oppland, Hedmark eller Finnmark har du femti prosent st?rre risiko for ? d? av hjerneslag enn hvis du bor i Rogaland og Hordaland.
D?dsrisikoen er tretti prosent h?yere i Nord-Norge og Innlandet enn i Oslo og p? Vestlandet.
Mindre bruk av tvang
Tvang kan reduseres i psykisk helsevern
I dag er det store variasjoner i bruken av tvang i psykiatrien. Variasjonene kan skyldes m?ten sykehusene er organisert p?. Oppf?lgingen av tvangsvedtak blir bedre hvis de som har fattet vedtaket, ogs? har ansvaret for ? f?lge opp pasienten.
Avstanden mellom legen og pasienten har dessuten betydning for hvor mye tvang som blir brukt.
K? p? kvinneklinikken
Datasimulering reduserer ventetiden p? kvinneklinikken.
Datasimulering viser at kvinneklinikken med enkle grep kan behandle flere kvinner, samtidig som ventetiden og lengden p? oppholdet blir kortere ved ? endre oppm?tetidene, fjerne flaskehalsene, ?ke fleksibiliteten mellom yrkesgruppene og kj?pe inn en ekstra maskin som m?ler fosterhjertet og sammentrekningene i livmoren.
Sykehusprester
Kristent livssyn preger sykehusene.
Pasienter i den siste fasen av livet har rett til ?ndelig og eksistensiell omsorg. Tilbudet gis stort sett av sykehusprester tilknyttet Den norske kirke. Bare to av tjue helseforetak har ansatte med annen tro og livssyn.
Forskere etterlyser n? nasjonale retningslinjer for ? ansette ?ndelige veiledere med ulik tro og forskjellige livssyn.
Delvis abort
Det er ulogisk ? forby reduksjon av antall fostre.
Hvis en kvinne er gravid med ett foster, gir abortloven henne rett til ? velge abort.
Om en kvinne derimot er gravid med to fostre, vil noen frata henne retten til ? velge bort det ene fosteret, men det er ingen etisk forskjell p? ? ta abort og ? redusere antall fostre fra to til ett. Fosterantallsreduksjon m? godtas s? lenge vi godtar provosert abort.
Betennelse i tarmen
Vil skreddersy behandling ved kronisk tarmbetennelse.
Fem millioner mennesker er plaget av tarmsykdommene Crohns sykdom og Ulcer?s kolitt. Ved ? analysere b?de gen-aktiviteten i tarmen og se p? samspillet med tarmbakteriene ?nsker forskerne ? kunne forutsi hvem som vil ha nytte av ulike behandlinger, og hvem som er i faresonen for ? utvikle kreft.
Matte hjelper politikere
Matte hjelper politikere til ? ta langt bedre helsepolitiske beslutninger.
Det er ikke bare norske skolebarn som har behov for ? bli bedre i matte. Matte kan ogs? hjelpe politikere til mer effektiv bruk av ressurser. Beregninger viser at byr?krater og politikere undervurderte behovet for akutte sengeplasser i kommunene med over 30 prosent da regjeringen bestemte seg for ? overf?re pasienter fra sykehus til kommunene.
Prostatakreft
Fire lure tips for pasienter med prostatakreft.
Har du f?tt prostatakreft i tidlig fase? Det f?rste knepet er ? bruke bekymringene dine for fremtiden til ? ta vare p? deg selv i nuet. De andre knepene er ogs? enkle. Be legen vurdere alderen din i helseevalueringene, be om p?litelig og personlig informasjon om livsstilen din og betrakt deg selv som hovedpersonen i omsorgssystemet.