I festtalene heter det at velferdsstaten er universell. Det skal bety at alle som befinner seg innenfor landets grenser har rett til de samme velferdsgodene n?r det gjelder helse, trygghet og utdanning.
De mange flyktningene som ikke f?r opphold utfordrer forestillingen om den universelle velferdsstaten.
– Den er f?rst og fremst en stat for dem som er borgere i landet Norge, sier teologiprofessor Trygve Wyller ved Universitetet i Oslo.
Wyller leder det tverrfaglige prosjektet Nordhost, nordvert p? godt norsk, som ser p? mottakelsen flyktninger fikk i Norden etter migrasjonskrisen h?sten for snart fire ?r siden.
– Vi sier at velferdsstaten er universell, selv om den nok kanskje aldri har v?rt det fullt og helt. Det har alltid v?rt grupper og folk som har falt utenfor, som samer, romfolk og sig?ynere, sier Wyller.
De nordiske velferdsstatene er preget av tanken om at det offentlige – staten eller kommunen – skal ta ansvaret n?r folk ikke klarer seg selv, blir syke eller har andre ?konomiske utfordringer.
– Denne tanken om ansvaret for alle er formet av de siste hundre?renes sosiale kamper for rettferdighet og like rettighet. Den har ogs? r?tter i den protestantiske tradisjonen der ansvaret for de fattige ikke lenger skulle v?re hos kirken, men hos Kongen, senere i det offentlige, sier Wyller.
Kom syklende over grensa
Storskog i Finnmark, h?sten 2015: Tusenvis av migranter, tok seg inn i landet fra Russland. Fordi det ikke er lov ? krysse grensen til fots kom flyktningene p? sykkel over grenseposten. Mange hadde g?tt eller syklet fra n?rmeste by i Russland 30 kilometer unna, i arktisk h?st- og senh?sttemperaturer, og manglende dagslys.
Kaia R?nsdal kjenner situasjonen ved Nordens yttergrenser godt. I to ?r har hun forsket p? konseptet gjestfrihet i forbindelse med migrasjon knyttet til prosjektet Nordhost ved Universitetet i Oslo.
– Det absurde elementet at sentralmaktene tilsynelatende hadde glemt at Norge grenser til Russland og dermed har en ytre Schengen-grense, og den hjelpel?se innblandingen i S?r-Varanger med de konsekvensene det fikk med fors?k p? hastedeportasjoner, skapte lokale, nasjonale og internasjonale reaksjoner.
De russiske syklene var ikke godkjent for bruk i Norge. Disse ble derfor forkastet for destruksjon p? norsk side av grensa.
– De enorme bergene av tusenvis av sykler ble for mange symbolet p? flyktningkrisen slik den manifesterte seg i Norge for tre og et halvt ?r siden.
R?nsdal jobber med grenseland som fenomen. I tillegg til S?r-Varanger i Finnmark, arbeider hun med Malm? i Sverige.
– Dette er yttergrensene for Norden. Disse omr?dene har alltid v?rt grenseland. For eksempel er dette steder der folk har levd og ferdes uavhengig av nasjonale grenser i ?revis, p? tvers av nasjonal, kulturell og stammetilh?righet. Jeg unders?ker om disse stedene har bestemte kvaliteter n?r det gjelder gjestfrihet.
Det finnes 10 000 ?r gamle spor av befolkning i S?r-Varanger. Den norsk-russiske grensen ble trukket opp i 1826.
– Det er f?rst de siste par ?rhundrene det har v?rt tilflytning av mennesker fra andre deler av Norge, Finland og Russland. Disse har kommet som resultat av internasjonal politikk og industri, forteller R?nsdal.
Gjennom uroligheter i nabolandene og -regionene har det kommet flyktninger denne veien mange ganger f?r, og menneskene her har selv flyktet, enten under tvang eller av fri vilje, under andre verdenskrig. Under krigen p? Balkan gikk det fly direkte til Kirkenes, da kommunen var og er mottakskommune for asyls?kere.
I 2015 vekket flyktningene et stort engasjement hos lokalbefolkningen.
– Mange engasjerte seg i arbeidet med ? ta imot menneskene som kom over grensen. Noen helt direkte og praktisk med utdeling og oppl?ring i bekledning. Eller de kj?rte over grensen med reflekser, slik at de g?ende og syklende skulle v?re synlige i m?rket.
I en engelskspr?klig artikkel bruker R?nsdal begrepet ?moved to action? om lokalbefolkningen – menneskene er beveget til handling? Hva inneb?rer det?
– N?r de s? mennesker som kom g?ende med sm? barn, uten nok kl?r, i iskaldt v?r og vinterm?rke, beskriver de at de ikke kunne la v?re ? gj?re noe. Etter ? ha sett dette p? tv, m?tte de handle. De kj?rte til Russland med vann og refleksvester, og engasjerte venner og kjente til ? gj?re det samme.
Sivilsamfunnet fyller statlig vakuum
Det totale antallet asyls?kere til Norge i 2015 var 31 145. Ikke siden krigene p? Balkan p? 1990-tallet hadde tilstr?mningen til Norden v?rt st?rre.
Etter en kort periode med entusiastisk gjestfrihet, har de nordiske landene siden strammet kraftig inn p? innvandringen.
– Vi ser en ?kende deportering og retur av flyktninger. De politiske partiene med noen f? unntak, blitt mer restriktive i sin politikk, sier Trygve Wyller.
Debatten hardnet raskt til. Her hjemme er det mest ber?mte eksempelet dav?rende statsr?d Sylvi Listhaugs bildepost p? den sosiale mediet Facebook, der hun hun mente at Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr St?re, slapp terrorister inn i landet.
Hva skjer n?r det offentlige toer sine hender og av ulike grunner ikke ?nsker ? ta imot flyktninger? Jo, sivilsamfunnet tar opp hansken. I kj?lvannet av flyktningkrisen og de nordiske regjeringenes mer restriktive praksiser, tok innbyggerne initiativ mot den ugjestmilde politikken, og for flyktningene.
– En ny praksis for gjestfrihet til innvandrere ble initiert og utviklet av borgere, trosbaserte organisasjoner, frivillige organisasjoner og private organisatorer, forteller Wyller.
If?lge en studie fra Eurostat i 2015 er frivillighetsgraden i Skandinavia sammen med Nederland, den h?yeste i Europa.
澳门葡京手机版app下载sprosjektet er tverrfaglig med forskere fra fire ulike fakulteter ved UiO og fra andre nordiske universiteter. Organisatorisk er det forankret ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Wyller understreker at Nordhost ikke forsker p? det s?regne forholdet mellom velferdsstat og sivilsamfunn i Norden.
– Men vi konstaterer at i de gjestfrihetsprosjektene i sivilsamfunnet som v?re forskere unders?ker, finnes det en mer ?pen og mindre restriktiv holdning til flyktninger og innvandrere enn den som kommer til uttrykk i offisiell politikk og praksis, sier han.
Det s?regent protestantiske
Et av sp?rsm?lene Wyller og medforfatterne stiller i en kommende bok, er om vi n? ser et skille i den kristne verdenen – mellom, p? den ene siden, dem som omfavner innvandringskritikernes populistiske retorikk, og dem som tar side med sivilsamfunnet for ? utvide begrepene om nestekj?rlighet og gjestfrihet.
– Religion er viktig n?r konteksten er migrasjon. De fleste av dem som kommer har en mer synlig religi?s praksis enn den som finnes i Norden. Men det interessante er at ogs? den mindre synlige norske kristendommen viktig p? en ny m?te, sier Wyller.
Forskerne mener spenningen mellom innvandringsmotstand og gjestfrihet i Norden kan sees som en spenning innenfor protestantisk kristendom.
– Motstanden forankres ofte med henvisning til kristne verdiene som skal ?beskyttes?, men gjestfriheten begrunnes ogs? i slike verdier. Dermed finnes det minst to slags ?kristne? m?ter ? m?te flyktningsituasjonen p?. Dette gjelder trolig ogs? langt utenfor Nordens grenser, sier Wyller.
Da Apollon intervjuet den ledende EU-teoretikeren Jan Zielonka sist h?st undret han: ?Hvordan kan katolske Polen nekte ? ta imot flyktninger? Det strider s? til de grader imot l?ren fra evangeliene?.
– Hvordan rimer det med protestantismen i nord at landene her n?rmest har stengt grensene?
– Protestantisk kristendom anerkjenner jo at det er politikerne og ikke teologene eller prestene som skal treffe de politiske beslutningene. S? derfor er ogs? dagens situasjon i Norden tenkelig innenfor en protestantisk kontekst. Den spenningen innenfor ?det kristne? som jeg snakker om, dreier seg om at ogs? en mer ?pen politikk kan begrunnes teologisk uten ? bli et tilbakefall til et prestestyre.
Gjestfrihet g?r begge veier
Flyktningene som kom over grensa fra Russland sensommeren og h?sten 2015, ble plassert i midlertidige mottakssentre. Deretter rundt om i landet.
Situasjonen ved Storskog er nettopp et eksempel p? at sivilsamfunnet utf?rer viktige samfunnsoppdrag i pressede situasjoner.
– Den tradisjonelle velferdsstaten er mindre viktig i fortellingene jeg h?rer derfra. Det sentrale er lokalsamfunnets evne til ? ta imot flyktningene. Spesielt viktig var sivilsamfunnets engasjement for livet, sikkerheten og verdigheten til dem som kom, sier Kaia R?nsdal.
Hun forteller at mange akt?rer p? ulike niv? spilte en viktig rolle.
– Fylkeskommunen hadde en fascinerende posisjon mellom statens involvering og sine egne pragmatiske holdninger og l?sninger. Kirken spilte ogs? en rolle, for eksempel i en situasjon der det var snakk om at noen flyktninger ville g? i kirkeasyl.
En av oppdagelsene R?nsdal gjorde i nord, var at flere av dem som engasjerte seg, p?pekte gjestfriheten de opplevede ? motta fra flyktningene.
– Mine informanter fortalte, uavhengig av hverandre, at de opplevde at gjestfrihet er noe de selv fikk da flyktningene kom. Det kan virke overraskende. Etter ? ha jobbet dag og natt i mange m?neder, gitt all fritid og krefter for ? bist? mennesker, trekker de likevel fram menneskene som kom, som de gjestfrie.
R?nsdal tror ikke gjestfrihet er definert én gang for alle.
– Det er ikke slik at noen er verter og andre er gjester. I migrasjonsammenheng vil en idé om slike roller lett skape uro og konflikt. Ideen inneholder en tanke om midlertidighet. Derimot tror jeg at det finnes andre m?ter ? tenke om gjestfrihet, som handler mer om spontane m?ter der gjestfriheten flyter mellom mennesker hele tiden, sier R?nsdal.
100 ?r tilbake i tid?
F?r velferdsstaten var samfunnets vanskeligstilte prisgitt almisser fra religi?se og ideelle akt?rer for ? overleve. Inneb?rer den ?kende rollen til sivilsamfunnet at storsamfunnet trekker seg tilbake?
– Er vi p? vei 100 ?r tilbake i tid, professor Wyller?
– Det er et godt sp?rsm?l. Den danske Nordhost-forskeren, Kaspar Villadsen, har pekt p? at religi?se og filantropiske prosjekter og organisasjoner i de nordiske landene i dag tar et uventet og interessant ansvar for det universelt etiske.
Wyller peker p? et paradoks.
– Flyktningene bidrar gjennom deltakelse i religi?se og humanit?re prosjekter til den universaliteten som velferdsstaten siktet p?. Slike prosjekter er viktigere enn f?r og p? den m?ten kan det minne om tidligere tider. Det nye er at det felles gode og ikke det s?regent kristne preger disse prosjektene, sier Wyller.
– Hva er framtiden til velferdsstaten?
– Det kan jeg ikke si noe om. Men andre forskere har lenge pekt p? ?kt privatisering og mer markedsorientering, dette har p?g?tt en god stund. Men hva vi kan si er igjen det paradoksale at ansvaret for det felles gode ikke ser ut til ? forvitre og bli borte p? samme m?te. Det finnes viktige spor av det i sivilsamfunnet, og dette er en spennende utvikling ogs? i ?rene kommer.