Langt oppe mot nord, rett under kanten av pol-isen, ligger et knippe land som ingen andre.
Levek?rene for borgerne er historisk gode, produktiviteten rekordh?y og innovasjonen minst p? h?yde med de mest kapitalistiske landene i verden.
Hva er det som gj?r at disse landene s? langt fra begivenhetenes sentrum oppn?r en slik historisk suksess for seg og sine innbyggere? Det er mange svar p? det, men det vanligste er:
Den nordiske modellen.
Professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har forsket p? problemstillinger knyttet til den nordiske modellen i store deler av sitt akademiske yrkesliv.
Han mener at den nordiske modellen ikke er en modell i betydningen et forbilde. Den er en m?te ? organisere samfunnet p?. Skjelettet til modellen er:
- Sentraliserte, landsomfattende fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner.
- Sentrale forhandlinger p? nasjonalt niv?.
- Jevnlige konsultasjoner mellom regjering og interesseorganisasjoner.
- En stor velferdsstat.
Oppsto gjennom kamp og konflikt
Det er ganske n?yaktig 100 ?r siden starten p? mellomkrigstiden. Denne turbulente perioden skulle inneholde mye konflikt, men ogs? danne opptakten til en hendelse som har preget v?rt samfunn siden: Hovedavtalen fra 1935. Denne avtalen skinner s? kraftig i en m?rk depresjonstid at enkelte historikere nevner nettopp 1935 i samme ?ndedrag som 1814 og 1905 i norsk historie.
Tiden mellom de to store krigene var den mest konfliktfylte i norsk arbeidsliv. Arbeidere banket opp streikebrytere i gatene. Arbeidsgiverne stengte de ansatte ute i s?kalt lockout.
Kun noen ?r senere inngikk de stridende partene en historisk avtale som praktisk talt utslettet stridighetene og gjorde norsk arbeidsliv til det mest harmoniske og 澳门葡京手机版app下载svillige i verden. Hvordan skjedde dette?
– En liten, ?pen ?konomi som den norske t?ler ikke et h?yt konfliktniv? – som det vi hadde mellomkrigstiden. Da konkurransen ?kte utenfra, ble det mulig ? gj?re forbedringer for alle gjennom ?kt 澳门葡京手机版app下载 mellom alle delene av arbeidslivet, sier Moene.
Mens tyske sosialdemokrater som Rosa Luxemburg og Karl Kautsky mente at sosiale reformer ville bli utvannet av markedskreftene, og at reform av kapitalismen var som Sisyfos’ arbeid med ? rulle steinen opp bakken, mente norske fagforeningsledere og sosialdemokrater at steinen ikke n?dvendig ville rulle ned igjen.
– De revolusjon?re tok til orde for en total omvelting i samfunnet, som i beste fall ville gi forbedringer om en generasjon eller to. De reformvennlige kunne tilby konkrete, kortsiktige forbedringer i form av h?yere l?nn, velferdsordninger, helsetilbud – og vannklosett om fem ?r. Derfor kunne sosialdemokratene utkonkurrere kommunistene, mener Moene.
Det norske arbeiderpartiet ble etter hvert ogs? mer pragmatisk. Flere av de tidligere militante fagforeningslederne var g?tt tr?tte av konflikt og viste mer samfunnsansvar. Moderne arbeidsgiverne var ogs? etter hvert klare for ? gi opp kampen mot de kollektive l?nnsavtalene.
– Ingenting av dette skjedde uten gnisninger. Innad i LO, mellom fagforeninger og forbund, var det ulike oppfatninger. Fagforeningsfolk jobbet i bedrifter og sektorer som var i noks? ulike konkurransesituasjoner p? verdensmarkedet. Likedan var det noks? ulike holdninger p? arbeidsgiversiden.
Krakket i 1929 bidro til 澳门葡京手机版app下载
Mellomkrigstiden skapte om den norske ?konomien til en industri?konomi. N?ringslivet ble enda mer avhengig av hva som skjedde i verdens?konomien.
– Etter krisen i 1929 var konkurransesituasjonen vanskelig for eksportn?ringene der flertallet av medlemmene av landets sterkeste fagforening – Norsk jern- og metallarbeiderforbund (NJMF) – jobbet.
Arbeidsgiverne satte hardt mot hardt: Godta l?nnskutt eller si farvel til jobben.
– NJMF valgte det f?rste, men da var det viktig for forbundet at ikke de andre fagforeningene som var mer skjermet for konkurranse p? verdensmarkedet, fikk h?yere l?nn, forteller Moene.
Derfor ?nsket jern- og metallforbundet ? kontrollere l?nningene i andre sterke forbund som Bygg og anlegg. Det var ikke lett.
– NJMF fikk indirekte st?tte fra arbeidsgiverne, som var villige til ? bruke lockout mot fagforeninger som ikke aksepterte den moderasjonslinjen som NJMF hadde godtatt. Utviklingen her er noks? parallell i Norge og Sverige. I begge land fikk vi det jeg oppfatter som en implisitt allianse mellom fagforeninger i eksportn?ringene og de mest moderne arbeidsgiverne.
Samarbeidet som oppsto p? 1930-tallet, la grunnlaget for den forhandlingsmodellen vi har i dag, den s?kalte frontfagsmodellen, som inneb?rer at de mest konkurranseutsatte sektorene forhandler l?nnen sin f?rst og der de andre fagforbundene f?lger mer eller mindre det frontfagene har bestemt.
– Slik ble l?nnsfastsettelsen innrettet i tr?d med hva eksportn?ringene ?t?lte? – en ordning som ble institusjonalisert i 1958 som solidariske l?nnsforhandlinger, sier Moene, og presiserer:
– Jeg tror ikke alle historikere n?dvendigvis er enige i alle detaljer her – men dette er i korthet min oppfatning etter ? ha studert det som skjedde.
Hovedavtalen av 1935 kan forst?es innenfor samme ramme, mener Moene.
– Da avtalen fylte 75 ?r, ga historiker Trond Berg ut en bok med den fantastiske tittelen ?Avtalt spill?. Den antyder hvordan taktikken forut for avtalen kanskje var avtalt spill – og hvordan partene etter Hovedavtalen var vedtatt, kunne forhandle med avtalte spilleregler for l?nnsoppgj?rene og for bruk av konfliktmidler.
Igjen st?r interessene til eksportn?ringene sterkt i bildet. De t?lte minst konflikt og hadde derfor interesse av ? regulere konfliktmulighetene slik Hovedavtalen gj?r.
– Det var ikke slik at alle parter n?dvendigvis fikk det bedre umiddelbart. Noen kunne tilsynelatende ha tjent p? ? bryte ut, sier Moene.
Men alts? bare tilsynelatende.
– Dersom de br?t ut, ville allianser av andre fagforeninger og arbeidsgivere blokkere at utbryterne fikk det som de ville. Det st?r derfor b?de makt og potensiell konflikt bak den skandinaviske 澳门葡京手机版app下载smodellen, med interessante implikasjoner for hvordan en kan f? til 澳门葡京手机版app下载 i andre sammenhenger. Riset bak speilet er viktig, sier Moene, som trekker fram tre viktige konsekvenser av hovedavtalen:
- Inng?elsen av l?nnsavtalene ble mer sentralisert. L?nnsniv?ene ble flyttet fra markedskonkurransen til et rom av kollektive og koordinerte beslutninger. Det gir mer makt til arbeidstakere litt nede i l?nnshierarkiet, og det igjen gir mindre l?nnsforskjeller.
- Mindre l?nnsforskjeller ser ut til ? stimulere innovasjon gjennom modernisering og s?kalt strukturendring. De mest moderne virksomhetene blir mer l?nnsomme.
- B?de de sm? forskjellene i l?nn og de produktivitets?kningene vi fikk gjennom rask modernisering, har stimulert den politiske ettersp?rselen etter gode velferdsstatsordninger.
– I disse tre forholdene finner vi mye av grunnlaget for det som har gjort Norden og Norge til relativt egalit?re omr?der i verden.
Kompromiss eller vinn-vinn?
Den nordiske modellen er derfor tuftet p? det som er blitt kalt ?det store kompromisset? mellom arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene, med regjeringen som en tilretteleggende mellommann.
– Jeg mener at begge parter, b?de arbeid og kapital, tjente p? samfunnsmodellen. Det er derfor ikke et kompromiss, men gjensidige fordeler, sier Moene.
I rapporten ?Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?? p?peker Fafo-forskerne D?lvik, Fl?tten, Hippe og Jordfald at begrepet konfliktpartnerskap, som de l?ner fra den tyske akademikeren Walther Müller-Jentsch, er en god beskrivelse p? den nordiske modellen.
Det inneb?rer maktsymmetri, politisk mobilisering, tillit og legitimitet.
Det er riktig, men sm? forskjeller og makt er mer grunnleggende enn tillit og legitimitet. Makt til svake grupper og sm? l?nnsforskjeller kom f?r tillit og legitimitetshensyn. Vi har s? lett for ? romantisere de nordiske erfaringene og slik glemme konfliktene som l? bak. Noen ?nsker noen av resultatene, men er ikke like begeistret for de n?dvendige virkemidlene som fagorganisering og implisitte muligheter for konflikt.
Stiglitz: ?Sosialt samhold viktigst?
Norden blir nevnt som et ideal, som noe ? strekke seg etter. For den ledende statsviteren Francis Fukuyama, mest kjent som mannen som proklamerte ?The End of History?, er dette blitt til et m?l om ?Getting to Denmark? for de ikke-nordiske landene i verden. Frankrikes Emmanuel Macron har uttalt seg varmt om modellen, mens det ledende ?konomitidsskriftet The Economist kalte Norden verdens nye supermodell.
For vinner av Nobels minnepris i ?konomi og tidligere ?konomisjef i Verdensbanken, Joseph E. Stiglitz, er det én faktor som framfor alle andre kjennetegner de nordiske samfunnene.
– Det f?rste jeg vil peke p? er sosialt samhold, sa Stiglitz da Apollon m?tte ham p? et seminar p? OsloMet – Storbyuniversitetet, tidligere H?yskolen i Oslo og Akershus, i midten av mars i ?r.
– Med sosialt samhold mener jeg en stor grad av likhet, sosial beskyttelse gjennom en omfattende velferdsstat, og en god industri- og innovasjonspolitikk.
Stiglitz kj?per ikke argumentet om at velferdsstaten og den nordiske modellen vil bli bygd ned i m?tet med globalisering og teknologiutvikling.
– Disse faktorene vil bare gj?re modellen viktigere. Globaliseringen inneb?rer en dynamikk som leder til st?rre ulikhet. Den nordiske modellen er et viktig instrument for ? bekjempe dette.
Det betyr ikke at for eksempel Norge ikke b?r v?re en del av globaliseringen, mener Stiglitz.
– I fors?k p? ? h?ndtere de globale utfordringene, er det en risiko for at samfunn lukker seg om seg selv. Det ville v?re katastrofe for sm?, ?pne ?konomier slik vi finner i Skandinavia.
Nobelprisvinneren advarer mot en h?yreside som lefler med slike ideer i Europa.
– Jeg ser en klar fare i ideologien fra ytre h?yre som fors?ker ? undergrave den sosiale solidariteten som samfunnsmodeller som den nordiske, er basert p?, sier Stiglitz.
– Det er et faktum at migrasjon delvis er en utfordring for normene i et samfunn, det gjelder ogs? for eksempel i Norge. Den nordiske modellen m?, som alle andre samfunnsmodeller, forandre seg i tr?d med endring i samfunnsforholdene, sier Stiglitz.
Mens Stiglitz var i Norge, var kampen i gang i hjemlandet hans om ? bli den demokratiske utfordreren til sittende president Donald Trump. For eksempel har kandidat Bernie Sanders snakket varmt om de skandinaviske velferdssamfunnene.
– En modell á la den nordiske diskuteres ?pent blant akademikere og progressive tenkere i hele USA, n?r splittelsen i samfunnet v?rt blir st?rre og st?rre.
– Kan denne ideen ta spranget fra akademikerens skrivebord og ut i samfunnet?
– I st?rre og st?rre deler av befolkningen begynner folk ? sp?rre: ?Fins det en annen vei?? H?yresidens ?konomiske modell har ikke fungert godt noe sted. Det kan v?re p? tide med noe nytt.
Min bestefar sa at sosialdemokratiet er som en maskin der en putter inn oppr?rere og f?r ut h?yrevelgere.
?Toppfolkenes partnerskap? og elitedebatt
En av forrige ?rhundres store historikere, Edvard Bull den yngre, kalte de nordiske modellen ?toppfolkenes partnerskap?. Bull mente at elitene innenfor stat, organisasjoner og n?ringsliv 澳门葡京手机版app下载er og blir stadig mer like hverandre.
Bulls standpunkt har likhetstrekk med den s?kalte elitedebatten som gikk i enkelte medier sist vinter.
– Samarbeidet vi skryter av, kan ha negative sider. Min bestefar sa at sosialdemokratiet er som en maskin der en putter inn oppr?rere og f?r ut h?yrevelgere, sier Kalle Moene.
Hvis interessene sklir fra hverandre eller virkelighetsbeskrivelsene blir ulike, kan den nordiske samfunnsmodellen bli et problem for Norden.
– Hvis man glemmer hvordan man organiserer fagforeninger. Hvis man ikke klarer ? inng? reelle kompromisser, er det viktig ? ha riset bak speilet.
Det heter at den nordiske modellen har korporative trekk. Er det en god beskrivelse og minner den ikke om forhold i land vi ikke liker ? bli sammenlignet med?
– Jeg bruker ikke begrepet korporativ om Norden rett og slett fordi det ikke er dekkende. Jeg framhever i stedet de rutinemessige konsultasjonene mellom interesseorganisasjoner og staten. Noen av disse ordningene har vi institusjonalisert – som det tekniske beregningsutvalget som legger fram en rapport om l?nnsutvikling og markedsutsikter foran l?nnsoppgj?rene. Det er viktig ? ha best mulig formasjon som blir delt mellom alle parter. Da kan vi f? konsensus og 澳门葡京手机版app下载. Men informasjonen m? ikke bli et diktat for det partene faktisk skal gj?re.
F?r jeg begynte ? studere dette, hadde jeg en tanke om at Norge hadde hatt sterke egalit?re trekk i flere hundre ?r. Den oppfatningen ble kraftig justert.
En ?utbytting av middelklassen?
Det er en delvis skjult hemmelighet at det er middelklassen som ?taper? p? den nordiske modellen.
– Jeg pleier ? si – som et slagord – at samfunnsmodellen er basert p? utbytting av middelklassen. ?vre middelklasse holdes l?nnsmessig tilbake i solidaritetens navn. Dette gir ?kt overskudd i n?ringslivet og dermed ?kte investeringer, slik at det er mulig ? heve de laveste l?nningene uten ? skape arbeidsl?shet.
P? overflaten virker det naturlig at fagforeninger som representerer typiske middelklasseyrker, vil fors?ke ? bryte ut av modellen.
– Det er en alvorlig gnisning som alltid ligger der. Fagforbundet Akademikerne har lenge ?nsket ? forhandle p? egen h?nd og mer desentralisert. Faren er at slike middelklasseforeninger kan glemme at den sammenpressede l?nnsstrukturen kan v?re bra for innovasjoner og en sjener?s velferdsstat som alle kan tjene p? ? ha.
Til tross for ?sammenpresset? l?nnsstruktur ?ker den ?konomiske ulikheten i Norden. Fenomenet ulikhet ble for alvor satt p? den offentlige dagsordenen noen ?r tilbake med den franske ?konomens Thomas Pikettys storverk ?Kapitalen i det 21. ?rhundre?.
Pikettys hovedargument var at den sterke konsentrasjonen av kapital er en de viktigste ?rsakene til ?kende ulikhet i samfunnet. Ogs? i Norge har ulikhetene ?kt de siste ti?rene, ble det p?pekt i kj?lvannet av Pikettys funn.
De som kanskje vet mest om hvordan inntektsforskjellene til folk i Norge har endret seg over lange perioder, er J?rgen Modalsli og Rolf Aaberge – begge forskere ved Statistisk sentralbyr?. Sammen med Tony Atkinson har de publisert en rekke artikler om ulikhet og sosial mobilitet i Norge.
– F?r jeg begynte ? studere dette, hadde jeg en tanke om at Norge hadde hatt sterke egalit?re trekk i flere hundre ?r. Den oppfatningen ble kraftig justert, forteller Modalsli.
I stedet for historisk likhet i inntekt og formue fant forskeren at forskjellene i Norge tilbake p? 1800-tallet var betydelige, og st?rre enn for eksempel i USA p? samme tid. BNP per innbygger i Norge var under halvparten av britisk niv? p? 1800-tallet.
– Det var langt st?rre inntektsforskjeller p? 1800-tallet og f?rste halvdel av 1900-tallet enn det var fra 1950-tallet og framover.
Atkinson og Piketty mener det er tre grunner til ? studere inntektene til de rikeste: De kontrollerer store ressurser og mange personer, og de har stor globale innflytelse.
I artikkelen ?Er rike mennesker alltid rike?? fant Modalsli og medforfatterne at andelen av den totale inntekten i Norge som g?r til de 1 prosent rikeste, falt fra 6,0 prosent i 1967 til 4,1 prosent i 1989.
Et begrep som stadig nevnes i forbindelse med ulikhet, er sosial mobilitet. Den nordiske modellen er tuftet p? ideen om at det er ervervede ferdigheter, meritter, som skal avgj?re, ikke arv. Det skal v?re mulig ? foreta en klassereise, selv om man ikke helt vil innr?mme at det fins klasser ? reise mellom.
Modalslis forskning viser at det har v?rt en kraftig ?kning i mobilitet i Norge gjennom hele 1900-tallet. Han har s?rlig studert samsvar mellom fars og s?nns yrke.
– I en studie har jeg sett p? hvor stor andel av s?nnene som er i samme yrkeskategori som deres far var i da de var barn, sier Modalsli.
?Funnene viste at det var 54 prosent i perioden 1865–1900, 50 prosent i 1910–1960, 49 prosent i 1960–1980 og 50 prosent i 1980–2011 som var i samme yrkeskategori.? heter det i artikkelen.
Liknende studier fra sammenliknbare land finner at Storbritannia har hatt relativt lav yrkesmobilitet gjennom hele perioden, mens USA hadde langt h?yere mobilitet p? 1800-tallet enn midt p? 1900-tallet.
– Norge hadde lavere mobilitet enn b?de USA og England p? 1800-tallet. Situasjonen har snudd midt p? 1900-tallet. Da er det Norge som har h?yest yrkesmobilitet.
Det er ogs? et uttalt m?l for den sittende regjeringen at ?(...) forskjellene skal v?re sm? i Norge?, slik det heter i stortingsmeldingen ?Muligheter for alle – Fordeling og sosial b?rekraft? som finansminister Siv Jensen la fram i starten av mars i ?r.
Samfunnsmodeller som ikke er et resultat av intelligent design, men av evolusjon, er mer robuste enn andre.
Moene mener det er en utfordring at ?selvforst?elsen i den moderne overklassen er veldig d?rlig?.
– Man hadde lenge en overklasse som var investeringsvillig og som viste moderasjon i sitt private forbruk. N? ser vi at flere og flere bruker rikdommen til utstrakt luksusforbruk og for ? f? politisk innflytelse.
Dette kan rokke ved grunnmuren i den norske og nordiske modellen, hovedavtalen.
– Hvis ulikhetene blir store og de h?yeste inntektene g?r til luksusforbruk til en elite, da vil kanskje fagbevegelsen tenke annerledes. Tidligere tenkte mange fagforeningsledere at l?nnsmoderasjon var en spareordning. De tilbakeholdte overskuddene i n?ringslivet som l?nnsmoderasjonen bidro til, ble brukt til ? investere i ny teknologi. En slik produktivitetsvekst kommer alle til gode. Hvis dette erstattes av luksusinvesteringer i gamle, franske slott, vil 澳门葡京手机版app下载et sl? sprekker og den implisitte alliansen mellom arbeid og kapital bli brutt, sier Moene.
Han legger til at det over tidens l?p har v?rt arrangert mange begravelser for modellen. Den har likevel reist seg igjen og igjen.
– Grunnen kan v?re at den ikke er basert p? en oppskrift fra tegnebordet, men p? en prosess av gradvise justeringer, koordinering og solidaritet. Den bygger p? en blanding av markedskonkurranse og sosial forsikring. Som jeg kanskje har gjentatt for ofte i l?pet av de siste tjue ?rene - samfunnsmodeller som p? denne m?ten ikke er et resultat av intelligent design, men av evolusjon, er mer robuste enn andre.
