?Vi er eet Folk, vi kaldes Skandinaver!?
?Hvor ligger det ber?mte Land Scandinavien? (…) thi ligger det etsteds, det ligger nok i Maanen.?
Disse linjene er skrevet med fem ?rs mellomrom p? 1840-tallet av to av Nordens st?rste forfattere. Danske Hans Christian Andersen st?r for den f?rste. V?r egen Henrik Wergeland er opphavsmannen til verselinjene som plasserer Skandinavia ?i Maanen?.
H. C. Andersen fremmer fellesskap i regionen. V?r egen Wergeland gj?r Skandinavia til noe uforst?elig og utenomjordisk. Hvorfor er de to diktergigantene s? uenige om v?r del av verden?
– Skandinavia kunne se ganske forskjellig ut p? midten av 1800-tallet, avhengig av om perspektivet var dansk, svensk – eller norsk. Entusiasmen for det felles skandinaviske i Danmark og Sverige ble ofte m?tt med betydelig skepsis fra norsk side, forklarer historiker Ruth Hemstad ved Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket.?
Hun forsker p? skandinavisk offentlighet p? 1800-tallet. I den forbindelse har hun sett n?rmere p? betydningen av begrepene Skandinavia og Norden i nyere historie.
– Verken Norden eller Skandinavia er entydige begreper. De kan forst?s p? sv?rt forskjellige m?ter. De har lenge hatt et potensiale til ? bli ideologisert og politisert, forteller Hemstad.
Striden om Skandinavia
Den kjente og nylig avd?de, svenske historikeren Torkel Jansson har kalt Norden og Skandinavia ?trekkspillbegreper?. De kan t?yes og b?yes i ulike retninger, avhengig av kontekst og ?nsket bruk.?? ?– Som geografiske betegnelser har b?de Norden og Skandinavia endret betydning opp gjennom historien. Begrepene er gamle, men de spesifikke grensene har ikke alltid v?rt de samme, eller like klare, som n?.?
Mot slutten av Napoleonskrigene, s?rlig fra 1812 av, brukte svenskene begrepet Skandinavia p? en ny m?te og med én konkret hensikt: ? legitimere en svensk overtakelse av Norge fra Danmark.
– Dette var utbredt i taler, pamfletter og aviser i Sverige. Der benyttet de Skandinavien som navn p? den ?nskede enheten mellom Sverige og Norge. Begrepet ble sv?rt sentralt i mange av de agitatoriske skriftene til den nye svenske tronf?lgeren, den franske marskalk Jean Baptiste Bernadotte.
Bernadotte, som ble kong Karl Johan i 1818, dr?mte antakelig om ? bli konge over et forent Skandinavia, selv om dette sjelden ble sagt h?yt.?
– Med Kielfreden, i januar 1814, ble Norge overf?rt fra den danske til den svenske kongen. Men nordmennene motsatte seg dette og benyttet anledningen mens Karl Johan fortsatt var opptatt med krigen p? kontinentet, til ? gi seg selv en grunnlov. Den ble senere, med noen endringer, akseptert av Karl Johan.?
– S? svenskene fikk ikke sitt Skandinavien?
– Unionen som ble inng?tt 4. november 1814 var en ganske l?s union, og mange nordmenns holdninger til unionen var mer preget av skepsis enn entusiasme. Skepsisen rettet seg ogs? mot svenske fors?k p? ? innf?re Skandinavien som en fellesbetegnelse, forteller Hemstad.
Sverige var storebror
Sverige var likevel den soleklare storebroren i den nye staten p? den skandinaviske halv?ya. Nye kart, geografib?ker og oppslagsverk som ble produsert skulle avspeile den nye politiske situasjonen.
– P? flere av de nye kartene ble Skandinavien n? brukt som betegnelse p? Sverige og Norge. Danmark var blitt en hvit flekk p? kartet, og ble, p? samme m?te som Finland, skrevet ut av begrepet, forteller Hemstad.?
Denne begrepsendringen var imidlertid noe som bare foregikk i Sverige. I Norge og Danmark, var Danmark fortsatt en del av Skandinavien og Norden. For mange i Norge falt ikke denne geopolitiske retorikken, som fremhevet Sverige og en skandinavisk enhet p? bekostning av Norge, i smak.?
– I flere norske, nasjonale milj?er ble den svenske begrepsbruken kritisert og latterliggjort. Her ble bruken av Skandinavia omtalt som motbydelig og forhatt, og dessuten som en historisk feil. Det ble vist til at Skandinavia var en latinsk fordreining av Sk?ne. Norden og nordisk var en mer historisk korrekt begrepsbruk, ble det framholdt, blant annet av historikeren P.A. Munch.
Oppga ikke dr?mmen om samling
Norden og Skandinavia som enhet ble igjen forfektet midt p? 1800-tallet. Da hadde Skandinavia f?tt en annen betydning. Den pan-skandinaviske (fra gresk pan: ‘altomfattende’) bevegelsen mente at Norge, Sverige og Danmark burde knyttes tettere sammen fordi befolkningen delte spr?k, kultur og historie.
1800-tallet var ogs? tiden da historikere og forfattere gjorde sitt til at de nordiske landene gjenfant, og til en viss grad formet, sin egen fortid. Den kunne vektlegges som nasjonal, eller som felles nordisk.
– Skandinavistene pekte p? en gjenoppdaget, felles nordisk oldtid. Men Skandinavia som begrep var ogs? potensielt mobiliserende og kunne peke framover mot et ?nsket framtidsland, forteller Hemstad.
Den pan-skandinaviske bevegelsen startet i Danmark p? slutten av 1830-tallet som en protest mot eneveldet. S?rlig var skandinavismen et studentfenomen, og den er ikke minst kjent for store skandinaviske studentm?ter – med mange taler og mye drikke – midt p? 1800-tallet.?
– Studentene, st?ttet av en politisk liberal elite, b?de i Danmark og etter hvert i Sverige, men i mindre grad i Norge, mobiliserte for et forent Skandinavia – kulturelt og p? sikt ogs? politisk.?
Brukt i krig mellom dansker og tyskere
Men danskene hadde et annet motiv som gjorde skandinavismen suspekt for mange nordmenn. Danmarks grenseland, hertugd?mmene Slesvig og Holstein, var preget av en ?kende konflikt mellom dansk og tysk. S?rlig ble det nasjonalt delte Slesvig viktig for den pan-skandinaviske bevegelsen.
– Danskene ?nsket et forent Skandinavia som en motvekt til et sterkere tysk press mot grenselandet, forteller Hemstad.?
Hun snakker om terskelprinsippet, som gjorde seg gjeldende p? denne tiden.
– Det er forestillingen om at et land m? ha en viss st?rrelse for ? kunne utgj?re en motvekt til andre makter. I Norden var det s?rlig det framvoksende Tyskland og Russland som man var p? vakt overfor, forklarer hun.?? ?
Danskene hadde h?pet ? gj?re Slesvig til en n?dvendig og integrert del av Skandinavia.?
– Dr?mmen om Skandinavia, som hadde en viss betydning midt p? 1800-tallet, var ikke nok til ? bevare Slesvig dansk. Som politisk prosjekt mobiliserte ikke skandinavismen tilstrekkelig svensk og norsk st?tte.?
Begge hertugd?mmene gikk tapt i krigen i 1864. F?rst etter en folkeavstemning i 1920 ble den nordlige delen av Slesvig dansk igjen.
– Ved den tyske samlingen i 1870–1871 hadde framtidslandet ?Skandinavien? knapt noen mobiliserende kraft, forteller Hemstad.
Splittende unionsoppl?sning
Mot midten og slutten av 1800-tallet la de fleste vekk tanken om et politisk forent Skandinavia, som ett land og én nasjon. I stedet for ? oppheve grensene, ble det lagt vekt p? ? 澳门葡京手机版app下载e p? tvers av dem.?
Et kulturelt 澳门葡京手机版app下载, en form for praktisk skandinavisme, utfoldet seg i ti?rene etter 1864, med et h?ydepunkt i ?rene rundt 1900. Denne perioden har Hemstad kalt en ?Indian summer? for den skandinaviske bevegelsen i sitt doktorgradsarbeid fra 2008, der skandinavisme og skandinavisk 澳门葡京手机版app下载 gjennom hele 1800-tallet er studert.?
– Unionsoppl?sningen i 1905 og m?ten den skjedde p? fra norsk side, som en nasjonal demonstrasjon mot det felles kongehus – og det felles skandinaviske – bidro til bitterhet i Sverige.?
Bitterheten rettet seg mot en rekke ulike former for nordisk 澳门葡京手机版app下载. ?rene etter 1905 ble derfor indian summer-perioden avl?st av en kald nordisk vinter.?
– Nordiske m?ter ble avlyst eller utsatt, nordiske foreninger oppl?st og vennskap brutt. Ogs? fra norsk side var det de som etter 1905 tok til orde for ? melde Norge ‘ut av Norden’.
Langsomt tok det nordiske 澳门葡京手机版app下载et seg opp igjen, ikke minst p? grunn av nye trusler utenfra gjennom den f?rste verdenskrig. ?
– Samarbeidet springer ut av et faktisk spr?klig, kulturelt og samfunnsmessig felleskap og et geografisk naboskap i Europas periferi. Det er et 澳门葡京手机版app下载 som har vist seg ? fungere best n?r det baserer seg p? respekten for de enkelte nasjonalstatenes selvstendighet, p?peker Hemstad.
?Svenske tilstander?
Det frivillige, nordiske 澳门葡京手机版app下载et som hadde utviklet seg gjennom store deler av 1800-tallet, ble utover p? 1900-tallet ogs? statlig. De mer ambisi?se planene, om ?konomisk union og forsvars澳门葡京手机版app下载, ble det imidlertid ikke noe av. Isteden ble mindre omfattende, men mer varige institusjoner etablert, som Nordisk r?d i 1952, og Nordisk ministerr?d i 1971.?
Kanskje ville ikke noe av dette virket s?rlig imponerende p? dem som tok til orde for et samlet Skandinavia, i én union.
– Alle dagens 澳门葡京手机版app下载sordninger er basert p? anerkjennelsen av nasjonalstatenes suverenitet. Derfor er det store begrensninger p? hva som er mulig ? f? til av fellesl?sninger, forteller Hemstad. Men de mange svake b?ndene er kanskje ogs? en styrke.?? ??
Mye av grunnlaget for de nordiske samfunnene i dag og for utviklingen av den nordiske modellen ble lagt p? 1800-tallet. I dag kan landene fortone seg som ganske like – i alle fall sett utenfra. Men utviklingen har ikke n?dvendigvis foreg?tt p? samme m?te og samtidig, selv om landene har blitt gradvis likere.
– Forskjellene mellom de nordiske landene var mye st?rre p? 1800-tallet. Relasjonene var asymmetriske, s?rlig sett fra de landene som sist ble selvstendige nasjonalstater – Norge, Finland og Island – overfor de etablerte statene Danmark og Sverige.?
Dette har p?virket nasjonal utvikling og selvforst?else, og forholdet mellom landene. Nordmenns behov for ? hevde seg p? 1800-tallet, s?rlig overfor svensker og dansker, kan virke gjenkjennelig 200 ?r senere, med dagens fornyede nasjonale markeringsbehov og jakt p? nasjonale verdier og ‘det ekte norske’. Fenomenet er internasjonalt – som det var p? 1800-tallet – men er ikke minst aktuelt i de nordiske landene.?
– Her kan det ta form som nasjonale markeringer mot naboland – gjerne av det mer vennskapelige, men ogs? sarkastiske slaget (som bruken av frasen ?svenske tilstander?). Det kan dessuten komme til uttrykk i en fornyet interesse for Norden og det nordiske, n? som ?branding? og en m?te ? innramme den egne nasjon p? – selv i Norge.?
– Finnes Norden som mer enn en forestilling?
– Forestilt som ett land, med ett folk, ligger nok b?de ?det ber?mte Land Scandinavien? og Norden fortsatt p? m?nen.