En av landets mest plagsomme folkesykdommer kalles artrose. Sykdommen sliter ned brusken i bevegelige ledd, slik som hofter, kn?r og hender. Artrose skyldes alt fra aldersslitasje, skader, overbelastning og revmatisme til infeksjoner, psoriasis og autoimmune sykdommer.
Hver niende nordmann er plaget av artrose. Stoda er enda verre blant dem over seksti. Her har tre av ti artrose.
Skures i stykker
Leddbrusken ligger p? enden av knokkelen. Den er som en bruskskive. Alle stedene der to knokler m?tes, er det fysisk kontakt mellom to bruskskiver. De t?ler st?t, er glatte og beveger seg lett mot hverandre.
Det store problemet oppst?r n?r bruskskiven skades og blir ujevn og ruglete i overflaten. Da skurer bevegelsene. Leddbrusken blir gradvis slitt ned og kan etter hvert forsvinne.
Du kan sammenligne bruskskiven med bremseklossen p? bilen din. N?r du har slitt den helt ned til metallet, m? du skifte den ut. Det samme m? du gj?re n?r bruskskiven er ?delagt. Da m? du bytte ut leddet med en protese. Det er et omfattende inngrep.
N? vokser h?pet for artrosepasientene. Forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus (OUS) har nylig f?tt ti millioner kroner av Olav Thon Stiftelsen til ? forske p? et par nye behandlingsmetoder som kan endre livet til sv?rt mange av oss.
Den ene forskeren er professor Lars Engebretsen ved UiO, en kjent klinisk ortoped med spesiale i kneskader og idrettslege p? Olympiatoppen i Oslo. Han 澳门葡京手机版app下载er tett med Jan E. Brinchmann, leder av en forskergruppe p? Nasjonalt senter for stamcelleforskning, som er en del av b?de UiO og OUS.
Genterapi
Brusken blir litt tynnere etter fylte femti. Da f?r mange plager i hofter og kn?r.
– Vi vil fange opp dem med slitasjegikt s? tidlig som mulig, slik at de ikke f?r alvorlig artrose. Da h?per vi ? kunne bruke genterapi, sier Lars Engebretsen.
Tanken deres er ? sette inn sm? genbiter med en bestemt type mikro-RNA i de slitte leddene. Celler inneholder tusenvis av ulike mikro-RNAer. De er veldig korte – bare dr?ye tjue basepar lange. Oppgaven til mikro-RNA er ? regulere andre gener. Den forl?sende mikro RNAen deres kalles mikro-RNA 140. Friske mennesker har mye av den i brusken sin. Pasienter med artrose har derimot lite av den.
De to forskerne har derfor stilt seg sp?rsm?let om artrosen kan behandles ved ? ?ke konsentrasjonen av den spesielle mikro-RNAen i brusken. De skal n? teste ut ideen sin p? marsvin. En bestemt stamme marsvin f?r artrose allerede n?r de er tolv m?neder gamle. Brusken deres ligner veldig p? brusken v?r. Forskerne ?nsker derfor ? spr?yte inn mikro RNA i leddene deres for ? se om de blir bedre.
Hvis resultatene av dyrefors?ket blir som ?nsket, vil de teste ut genterapien p? en liten gruppe pasienter om noen f? ?r.
– En dose skal kunne virke i flere m?neder eller kanskje lenger enn ett ?r.
Behandlingen er sv?rt enkel. Genterapien gis med spr?yte. Innholdet er virus.
– Dette er et ufarlig virus som ikke endrer p? selve DNAet. Det legger seg derimot p? utsiden av DNAet. Her produserer viruset det spesielle mikro-RNAet. Denne m?ten ? overf?re gener p? er allerede kjent fra kliniske studier i andre land, poengterer Brinchmann.
Stamcelleterapi
For dem som har en lokal skade i brusken, kan stamcelleterapi v?re l?sningen. De to forskerne mener denne terapien kan bli langt bedre enn dagens behandling.
I dag suger legene ut noen milligram bruskceller fra kneet, dyrker dem opp i laboratoriet og setter dem inn i kneet igjen. Effekten er begrenset.
– De fleste blir bedre med en gang, men artrosen utvikler seg likevel etter en viss tid. Behandlingen stopper ikke sykdommen. Forklaringen kan v?re at bruskcellene endrer egenskapene sine n?r de dyrkes p? laboratoriet.
Forskerne vil derfor pr?ve en ny innfallsvinkel. I stedet for ? sette bruskceller direkte inn i leddet, planlegger de ? lage bruskskiver i laboratoriet og operere dem inn i de skadete omr?dene.
– Vi tror da at effekten blir langt bedre.
Bruskskivene lages p? laboratoriet. De kan lages ved ? bygge dem opp enten av bruskceller eller av de stamcellene som er forstadiet til bruskceller.
– Vi er fortsatt usikre p? hvilke av de to variantene som egner seg best.
Bruskcellene hentes fra ytterkanten av knebrusken ved hjelp av kikkhullskirurgi. Stamcellene hentes fra beinmargen i hoftekammen.
– Det er faktisk mer sk?nsomt ? hente celler fra beinmargen. N?r man tar fra brusken i kneet, p?f?res pasienten en liten skade i kneet.
Det er lett ? ta ut flere hundre tusen bruskceller i en jafs. Det er derimot ikke like lett ? f? tak i mange stamceller i slengen.
– Vi har n? funnet ut hvordan disse stamcellene kan behandles p? best mulig m?te og hvordan de kan bli til bruskceller, forteller Brinchmann.
Uansett hvilken variant de velger, skal cellene dyrkes opp p? laboratoriet under sterile omgivelser.
N?r bruskskiven er dyrket p? laben, skal den opereres inn i kneet. I f?rste runde skal de teste ut operasjon i anklene.
– Det er lettere ? lage bruskskiver i ankler. Her er brusken tynnere, og skadene er vanligvis mindre. Dessuten er rotasjonen mindre enn i kn?r, poengterer Engebretsen.
Kostbart
Lars Engebretsen legger til at dette er langsiktig og veldig dyr forskning.
– Legemiddelindustrien har derfor stort sett overlatt denne forskningen til universitetene. Uten st?tten fra Olav Thon Stiftelsen hadde vi ikke klart dette, poengterer ortopeden.
– Laboratorietestene v?re er s? overbevisende at det hadde v?rt utrolig trist om vi ikke hadde f?tt muligheten til ? pr?ve dette ut i praksis, understreker Brinchmann.