Hm, mose ja. Mose er det lenge siden jeg har tenkt p?, tatt p?. Og bark. N?r lukta jeg p? bark sist? F?lelsen av steiner og r?tter under skos?lene. Vinden i h?ret, mot kinnet. Lukten av luft – kald og frisk i neseborene, fargen p? et rogneb?rblad, lyden fra en sildrende bekk. Og den store, store stillheten.
– Hva er det vi jobber med i psykologien? Relasjoner, ikke sant? Parforhold, forholdet mellom terapeut og pasient, mellom forsker og den som blir forsket p?.
Per Espen Stoknes ser utover flokken av f?rste ?rs masterstudenter i psykologi p? Universitetet i Oslo – som han p? en hustrig torsdag midt under hjemmeeksamen, har greid ? lokke med seg uti skauen.
– Men det er én relasjon vi lett glemmer: den mellom kroppen v?r og den store kroppen, naturen som omgir oss, som vi er en del av, som vi er i.
– I over hundre ?r har psykologien studert det enkelte menneskets sinn og f?lelser – som om klimaet, lufta vi puster, maten vi spiser, ikke egentlig har noe ting ? si. Per Espen Stoknes
Da Per Espen Stoknes utdannet seg psykolog p? Universitetet i Oslo for 25 ?r siden, ga han samtidig klimapsykologien et ansikt i Norge. Han satte seg fore ? gj?re psykologien gr?nn – deretter ?konomien: For ni ?r siden tok en doktorgrad i ?konomi. N? leder han Senter for gr?nn vekst p? Handelsh?yskolen BI i Nydalen i Oslo.
Men i dag er det Frognerseteren, Fr?nsvollen og fellesskapsf?lelsen. Studentene, skogen og den store sammenhengen.
Er bark viktig?
Flokken beveger seg, stopper opp, ned p? alle fire, kjenner p? kjuker og sopp, lukter p? greiner og blader. Sammen to og to, blindebukk mellom trestammene, som en flokk barnehagebarn. Men dette er tross alt voksne folk. P? universitetsniv?. Hva er det han vil?
– Naturn?rv?r, sier Stoknes. – ? bli var det vakre rundt oss, kvaliteten p? lufta, skj?nnheten i omgivelsene. ? kjenne i kroppen at vi er del av noe st?rre. F?lelsen av ? se – og bli sett. Hvorfor bry seg om naturen? Jeg tror den dypeste motivasjonen er lengselen v?r etter skj?nnhet.
Noe gikk galt
Han sier at noe gikk galt for 300 ?r siden. I opplysningstiden oppstod den dualistiske virkelighetsoppfatningen. N? ble mennesket subjekt, naturen objekt. Stoknes protesterer mot oppdelingen, og mener det heller er snakk om to subjekter, to kropper som m?tes – og at det i dette m?tet oppst?r noe som vi kanskje har g?tt glipp av.
– Er barken p? denne furua viktig? Livsviktig. Uten bark, ingen tr?r. Uten tr?r ingen luft. Uten luft intet liv. Vann fordamper fra havet, vann regner ned over skogen her vi st?r, siver gjennom mose, r?tter, stein og sand, renner ut i Maridalsvannet, sendes i inn r?r, ut av kran, jeg fyller vannflaska, legger den i sekken og n? tar jeg meg en slurk. Jeg drikker skog. Hvor slutter jeg – hvor begynner naturen? Tenk p? at 70 prosent av deg og meg er vann som akkurat har rent gjennom Nordmarka. Hvert pust vi tar forbinder oss med tr?rne vi sanset i stad. Tretti-f?rti prosent av oksygenet vi trenger for ? leve kommer fra tr?rne, resten fra algene i havet.
– Overmoden
– Tiden er overmoden. Klima og milj? m? inn i psykologien, inn p? pensum, sier Ole Jacob Madsen, i det banen passerer Holmenkollen p? vei opp i marka en times tid tidligere.
Ogs? Madsen har valgt skogen denne dagen, Stoknes og studentene. Dagens forelesning er del av det n? tre ?r gamle masterkurset Identitet, kultur og kritisk psykologi.
– Studentene skal f? muligheten til ? utforske hvordan psykologien kan brukes for ? forst? noen av v?r tids mest omstridte sp?rsm?l, sier Madsen, og lister opp: innvandring, nasjonalitet, etniske konflikter, kj?nn, identitet – og milj?.
Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi p? Universitetet i Oslo, og understreker at det ? bruke psykologisk kunnskap p? aktuelle samfunnsutfordringer ikke er helt uproblematisk. Derfor skal studentene opp?ves i kritikk.
– Kritisk psykologi er en retning i psykologien som er inspirert av kritisk teori i filosofien og perspektiver fra samfunnsvitenskapen. En slik mer aktivistisk tiln?rming til faget har ingen lang tradisjon i Norge, men internasjonalt er dette blitt en stor bevegelse, forteller han.
Ole Jacob Madsen er en av bidragsyterne i en bok som kom ut sist h?st: Kollaps. P? randen av fremtiden.
– Jeg er konstant urolig over at vi, enkeltmennesker og myndigheter, ikke evner ? ta inn over oss alvoret i klima- og milj?krisen.
Ole Jacob Madsen
Klimaparadoks
Ja, for vi skulle tro at trusselen ville motivere folk flest til ? endre levesettet sitt. Men slik er det ?penbart ikke. Madsen snakker om klimaapati: V?rt rasjonelle jeg har kanskje innsett at klimaendringene er menneskeskapte og at verden slik vi kjenner den, kan v?re i ferd med ? kollapse.
Men f?lelsesmessig bryr vi oss ikke. Det psykologiske klimaparadokset, kaller Stoknes det i en artikkel fra 2014. Den ytre trusselen skaper ikke indre responser som kunne gitt en mer b?rekraftig m?te ? leve p?. En del av forklaringen, mener Madsen, er at f?lelsene v?re er resultat av en lang evolusjonsprosess.
– Frykten retter seg heller mot edderkopper og terrorister enn mot global oppvarming og ?kosystemer som kollapser – en gang i framtiden og kanskje helst et annet sted enn der vi bor. F?lelsene v?re er helt enkelt i utakt med tiden, konstaterer han.
Madsen er likevel skeptisk til ? bruke f?lelser som rettesnor. – Hvis politikken skal styres etter det som vekker mest f?lelsesmessig engasjement, tror jeg klimaet taper. SSB har f?tt kritikk for ? unnlate ? f?re innvandringsregnskap, for ? fornekte virkeligheten. Men n?r vi snakker om fornektelse, er klimaendringene uten sammenlikning den st?rste virkelighetsfornektelsen av dem alle.
– Forbl?ffende
Psykologiprofessoren ?yner likevel h?p. Vi mennesker er mer tilpasningsdyktig enn vi ofte tenker p?.
– Det finnes mange eksempler – la oss ta et riktig godt et fra 2004. Da opplevde vi et av de mest forbl?ffende mentalitetsskiftene vi har sett i Norge noen gang, sier han, og viser til innf?ringen av tobakkskadeloven, mer kjent som r?ykeloven.
– Men, du verden som det ble jamret p? forh?nd. Statlig overformynderi, overgrep p? den individuelle friheten. Men n?r restaurantene og barene f?rst ble r?ykfrie, snudde opinionen fort. Da begynte etterrasjonaliseringen blant folk: S? deilig ikke ? m?tte lufte kl?rne etter en kveld p? byen, s? godt ? slippe ? inhalere andres r?yk. Ansatte i utelivsbransjen beskrev hvordan hodepinen forsvant. KrF-politiker Dagfinn H?ybr?ten ble nasjonens nye helt.
400 dager er nok
Vi trenger flere visjon?re politikere som t?r ? g? foran, mener Madsen, og forteller at psykologisk forskning viser at slike mentalitetsskifter tar 400 dager. Alts?, litt over ett ?r – og et flertall av befolkningen synes endringen har v?rt til det bedre.
– Det b?r politikerne v?re merke seg. Da har de tid nok til ? ta upopul?re avgj?relser – og rekke ? bli popul?re igjen f?r neste valg.
Psykologene forklarer mentalitetsskifter med at holdningene v?re p?virkes av status quo. Vi mennesker har sterk preferanse for tingenes tilstand, og alle endringer, ogs? de som er til det bedre, opplever vi som et tap – s?kalt status quo bias. Ja, vi verdsetter ting dobbelt s? h?yt simpelthen fordi vi allerede eier dem, viser forskning.
– Vi trenger politikk som hever seg over de naturlige tilb?yelighetene v?re. Ta flytrafikken. Kritikk og ramaskrik til ? begynne med, men n?r et vedtak for eksempel om et begrenset antall reiser per person f?rst settes ut i livet, endres holdninger og blir mer i tr?d med tingenes tilstand. Da husker vi mest hvor stressende det var med disse langhelgene i New York, hvor lang tid det egentlig tok i sikkerhetskontrollen p? Gardermoen, og hvor deilig ?sakte reising? og sammenhengende ferie i grunnen er.
Varmt? Kaldt?
Et kort blikk tilbake. Uka f?r Marka-forelesningen, satt studentene benket i Seminarrom 3 p? Psykologisk institutt for ? h?re stipendiat Erik Nakkerud forelese om klimapsykologi.
– Da jeg syklet hit i morges og kjente kulda p? hendene, kom jeg til ? tenke p? en amerikansk- australsk studie fra 2011 om opplevelsen v?r av temperatur – om den avviker fra normalen eller ei, forteller han studentene, og fortsetter:
– Det har nemlig en god del ? si for hvor mye vi er villig til ? gj?re for ? motvirke klimaendringer. Vi g?r ut av d?ra og kjenner etter: Kaldt? Varmt? I dag er vi for dyrere bensin, i morgen kanskje ikke. I dag gir vi penger til gr?nt fond, i morgen kanskje ikke. Det er med andre ord et interessant, men vanskelig felt vi har ? gj?re med, n?r subjektive opplevelser spiller s? sterkt inn som de gj?r, bemerker han.
Erik Nakkerud holder p? med et doktorgradsprosjekt der han utforsker hvordan psykologien kan bidra innen klima- og milj?vitenskapen.
– Jeg er opptatt, ikke bare hvordan milj?et p?virker mennesker, men ogs? hvordan mennesker p?virker milj?et. Jeg ser p? milj?holdninger og hvordan det henger sammen med milj?atferd.
Ikke all milj?atferd er like god.
– I milj?psykologien snakker vi om signifikant milj?atferd. Hvor stort CO2 -utslipp gir en bestemt atferd? Hvor stort er ressursforbruket? N?r vi vurderer ulike milj?tiltak, er helheten av fysisk, kjemiske, biologiske konsekvenser regnet med. Det ?kologiske fotavtrykket er ofte sv?rt komplekst ? beregne. Da er det enklere ? beregne CO2 -utslipp av ett milj?tiltak, det vi kan kalle karbonavtrykket.
Nakkerud viser til de amerikanske forskerne Seth Wynes og Kimberly Nicholas som har unders?kt hvilken individuell atferd som er den mest effektive. Nakkerud st?tter seg til utregninger de, og flere andre har gjort.
Ett barn mindre
– ? bytte ut de gamle gl?dep?rene med sparep?rer, luftt?rke kl?rne istedenfor ? bruke t?rketrommel, resirkulere, vaske kl?r i kaldt vann istedenfor i varmt, og ? bytte ut bensinbilen med en hybridbil, har alle relativt liten effekt. Tiltak med mer futt i, er ? g? fra ? spise kj?tt og fisk til plantebasert diett og ? g? fra elektrisk bil til ingen bil. Atferd som monner enda mer, er ? droppe én transatlantisk flytur i ?ret og ? leve bilfritt.
Men det tiltaket som har aller st?rst effekt er likevel noe annet: ? f? ett barn mindre.
–Det vil spare enorme utslipp: nesten 60 tonn CO2-ekvivalenter i ?ret. Hvor mye dette er, skj?nner vi n?r vi sammenlikner med det vi sparer i ?ret ved ? leve bilfritt og ? resirkulere: 2,4 tonn og 0,2 tonn.
Nakkerud viser til at vi vet lite om hva folk mener om barnebegrensning som milj?tiltak, alts? det ? f? ett barn istedenfor to, to barn istedenfor tre. Hva vil f?rre barn som milj?tiltak bety for folk, hva tenker de om det, kan vi i det hele tatt tenke p? det ? f? f?rre barn som et milj?tiltak?
– Om vi bare ser p? karbonavtrykket, er det jo ingen tvil om at f?rre barn er et viktig milj?tiltak. Samtidig handler valget om ? f? barn om langt mer: mening, relasjoner og hvordan samfunnet og ?konomien skal se ut. Mer kunnskap om milj?begrunnet barnefri, vil forh?pentligvis gi oss en bedre forst?else av hvordan dette kan henge sammen, sier forskeren.
Psykologien er medskyldig
Flokken har kommet til Fr?nsvollen. Det ryker fra pipa i den gamle seterbygningen. Stoknes var innom tidlig p? morgenen og fyrte i ovnen. Naturvernforbundet i Oslo driver setra til vanlig. Varmen blusser i kinnene, det knitrer i t?rr ved, damper av fuktig t?y. Matpakkene kommer fram.
– Som dere vet, psykologien har utviklet en fantastisk god metode og forskningstradisjon. Faget gir oss stor innsikt i hvordan vi mennesker tenker og f?ler og opplever oss selv i relasjon til andre mennesker. Det er utmerket. Men hva med menneskets forhold til naturen?
Hele m?leapparatet i psykologien er utviklet for ? pr?ve ? kartlegge hvordan vi mennesker opplever omgivelsene v?re. Milj?psykologien, p?peker Stoknes, benytter seg av de samme metodene, blant annet for ? finne ut hvordan det er mulig ? utl?se milj?vennlig atferd hos folk.
Men, sier han, midt oppe i dette blir naturen selv borte, lufta blir borte, vannet som renner igjennom oss blir borte.
N?r vi forurenser grunnvannet v?rt, jordsmonnet v?rt, lufta vi puster, s? er det nesten s? vi ikke legger merke til det en gang. Vi lar det ikke p?virke v?re daglige lengsler, bekymringer eller handlinger. Ja, hvordan ble det egentlig slik at vi ikke lenger f?ler med naturen rundt oss – n?r lufta, vannet og dyrelivet ?delegges?
– Medansvarlig
– Jeg mener psykologifaget er medansvarlig for klimakrisen. Psykologien har i over hundre ?r studert det enkelte menneskets sinn og f?lelser – som om klimaet, lufta vi puster, maten vi spiser, ikke egentlig har noe ting ? si. Det er hjernen, menneskets bevissthet alene, som gjelder. ?kologiske problemstillinger er irrelevante, de h?rer til utenfor hodeskallen, i skogen eller havet.
Slik har psykologien motvirket et dypere engasjement i ? l?se milj?krisene.
Per Espen Stoknes
Noe endrer seg n?
Stoknes sier at noe er i ferd med ? endre seg. Stadig flere innser at det indre og ytre henger sammen, at ?kologi p?virker psykologi – og omvendt. Men likevel fortsetter mange psykoterapeuter som f?r, som om psyken kan fikses, mens lufta forpestes. Folk f?r beskjed om ? g? i seg sj?l, inn lukkede terapirom og drive med selvutvikling ?as if the soul might be saved while the biosphere crumbles?.
Sitatet er hentet fra den amerikanske historieprofessoren, Theodore Rozsak. I 1992 ga han navn til et nytt perspektiv som fors?ker ? bygge bro mellom psykologi og ?kologi, mennesket og naturen, ?kopsykologi. ?kopsykologien ser menneske og natur, p? lik linje med familie og venner, som en relasjon preget av gjensidig avhengighet – og dermed ogs? forpliktelse.
Psykologi + ?kologi
?kopsykologien gir oss tre hovedinnsikter, poengterer Stoknes, og ser utover studentflokken: For det f?rste at er det er uunng?elige og sterke b?nd mellom mennesket og landskapet det bor i – b?de materielt og psykisk. For det andre at illusjonen om at menneske og natur er atskilt f?rer til lidelse b?de for milj?et og for mennesket. Og for det tredje at det ? erkjenne de dype relasjonene er helende for begge.
Stoknes merker ?kt interesse for ? kombinere ?kologiske og psykologiske perspektiver. Stadig blir han kontaktet politikere, n?ringsliv og andre psykologer som vil vite mer.
– Flere terapeuter tar n? naturen i bruk n?r de jobber med syke mennesker, s?kalt ?koterapi. N?r meditasjon, mindfulness og selvutvikling utvides fra bare ? v?re opptatt av egen pust til ogs? ? omfatte lufta vi puster og skapningene vi har rundt oss, s? kan det skje en utvidelse av bevisstheten fra det snevert personlige. Opplevelsen av ? v?re en del av naturen kan gi mer livsglede og indre ro – og motivere til handling.
Stoknes er opptatt av hvordan ?kopsykologien kan brukes i politikk og samfunn.
– Den ?kopsykologiske tiln?rmingen b?r f? en st?rre plass i politisk forvaltning, mener han.
– Da er det naturlig ? se verdien av naturkapital og s?kalte ?kosystemtjenester for menneskers livskvalitet. Og verdsette menneskenes behov for levende natur rundt seg h?yere enn i dag. Mennesker er som kjent ikke rasjonelle vesener. Derfor trenger vi politikk og politiske institusjoner som jobber med menneskenaturen, og ikke bare antar at informasjonskampanjer er nok for ? f? endret atferden.
Han etterlyser en ny m?te ? snakke om klimakrisen p?, en m?te som er mindre bel?rende og moraliserende, og mer engasjerende. Ogs? her bidrar ?kopsykologien.
– Milj?aktivismen m? bort fra sin konfronterende m?te ? kommunisere p?: Slutt ? fly! Nei til olje!!, og heller velge en mer dialogisk og involverende form. ?kopsykologien kan tilf?re aktivismen en psykologisk sensitivitet, slik at folk som brenner for klimasaken i mindre grad blir utbrent og i st?rre grad opplever ? f? kontakt med motparten. ? g? fra angst, skyld, tvang og kontroll, til ? bli mer inviterende, rette oppmerksomheten mot kj?rligheten til naturen, sorgen over ?deleggelsene. Muligheten for ? f? til endring blir st?rre da.
Schwarzenegger og Stortinget
Det er blitt kj?ligere i rommet. Stoknes putter en kubbe til i ovnen. P? bordet ligger en bok. Det vi tenker p? n?r vi pr?ver ? ikke tenke p? global oppvarming. Forfatter er Per Espen Stoknes selv. Boka fikk god mottakelse her til lands, nesten overveldende i USA, da den kom ut for fire-fem ?r siden.
Han ble invitert til Arnold Schwarzenegger Institute, ble r?dgiver for klimatalene hans, og var den f?rste norske forskeren som fikk snakke om sine ideer p? prestisjetunge TED Global i New York. Den 14 minutter lange videoen – der han blinker ut fem psykologiske barrierer mot klimahandling (se faktaboks) – er sett av over én million mennesker.
En f?dselspermisjon bragte Stoknes til Stortinget for halvannet ?r siden. I ?tte m?neder var han Milj?partiet De Gr?nnes vikar for Une Aina Bastholm.
– Politikerne vet godt hva de burde gj?re med klimakrisen. Ikke la noen lure dere til ? tro at det er vanskelig og komplisert. I prinsippet er det kjempeenkelt: Skru prisen kraftig opp p? alle CO2-utslipp.
Stoknes mener politikerne ikke t?r, de venter p? at folk skal synes h?yere avgifter er greit. Mens vi p? v?r side, venter p? at politikerne skal l?se klimaproblemet for oss.
– Og der st?r vi – midt i styringsfella. Selv om vi endrer atferd individuelt, er det likevel utilstrekkelig. Det m? kollektive l?sninger til. Hvis en ekstra 10-15 prosent av befolkingen er positive avgiftene, s? blir det flertall stort nok til at en politiker kan g? inn for det – og bli gjenvalgt.
Han bedyrer likevel at han er optimist. Og animist.
– Jeg snakker med tr?rne, jeg tror alt har sjel. For kan det v?re s?nn at fugler, maur og tr?r ikke har noen form for kognisjon, ingen bevissthet? sp?r han, og vender seg mot studentene.
– Det tror ikke jeg.