Mange har et bilde av Alf Pr?ysen (1914–1970) som en nostalgiker som idylliserte barndommens lek og uskyld gjennom et sl?r av bonderomantikk.
Et nytt doktorgradsarbeid snur denne forestillingen p? hodet, og peker p? den klassebevisste arbeiderforfatteren.
– Pr?ysen er ikke den bygderomantikeren man kan f? inntrykk av ved et overflatisk blikk p? tekstene hans, sier Bj?rn Ivar Fyksen.?
Han disputerte i h?st for doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen ?Almuens Opera – ?litter?re klasseskiller i Trost i taklampa og Alf Pr?ysens ?vrige prosaforfatterskap?.
Fyksen identifiserer tre grunnleggende konflikter som g?r igjen i Pr?ysens forfatterskap:
- Den sosiale kampen innad i tjenerskapet: ?N?r krybba er tom, bites hestene? – de med f?rrest ressurser i det sosiale bygdehierarkiet tr?kker p? de andre for ? slippe ? v?re helt nederst.?
- Klassekonflikten i tradisjonell forstand, alts? mellom eiendomsoverklasse og eiendomsl?se arbeidere. I Pr?ysens univers er dette da henholdsvis b?nder og husmenn/tjenerskap.?
- Det kulturelle skillet mellom h?ykultur og lavkultur, der Pr?ysen selvsagt tar parti med den folkelige kulturen, arbeidernes kultur.
Bl?klokkevikua setter konflikten p? spissen
Fyksen har valgt ? legge vekt p? Pr?ysens eneste roman, ?Trost i taklampa? n?r han skal g? dypere inn i Pr?ysen som prosaist.?
– Det er rett og slett fordi det er det eneste sammenhengende, skj?nnlitter?re verket han skrev, sier Fyksen.
I romanen m?ter vi Gunvor Smikkstugun, husmannsdattera som har flyttet til Oslo, men som kommer tilbake til hjembygda p? sommerferie for ? vise seg fram som ?fin dame? – stolt og ?konomisk uavhengig takket v?re l?nnsarbeid i byen.?
Rammen for fortellingen er noen varme fridager i juli, mellom sl?ttonna og skuronna – det Gunvor i sin barndom kalte bl?klokkevikua, og som markerte et avbrudd fra den monotone hverdagen.
Bl?klokkevikua setter de tre konfliktene i romanen p? spissen. Fyksen har funnet en s?rlig megetsigende setning i ?Trost i taklampa? som inneholder alle kjernekonfliktene i boka. I setningen sier fortelleren om Gunvor at ?Hu skulle itte mane folk tel ? vara trufaste ved jorda, hu skulle danse og glitre og trekke de andre etter seg.??
– Gunvor vil markere seg overfor de andre tjenerne, hun vil ikke akseptere bondeoverklassens moralske krav om ? v?re lojal mot jordbruket, og hun trekkes mot det glorete og lettsindige: sosial strid, ideologisk klassekonflikt og kulturell smak i én og samme setning.
Den hjemkomne husmannsdattera tar et oppgj?r med milj?et hun vokste opp i.
– Ved ? tale byens sak fors?ker Gunvor ? ramme makteliten – b?de eiendomsbesitterene, alts? storb?ndene, og de kulturelle tradisjonsvokterne, representert ved avisredakt?ren, skolel?reren og bygdedikteren.
Finner inspirasjon fra Sverige
Fyksen vegrer seg for ? snakke om forskningsfunn i avhandlingen.?
– I klassiske forfatterskapsstudier blir funn et feil begrep. Vi snakker om lesninger.
?n nylesning Fyksen har gjort, er ? lese Pr?ysen opp mot den svenske arbeiderlitteraturen fra 1930-tallet, den s?kalte statarlitteraturen. En statar var en landarbeider p? ?rskontrakt ved et gods eller st?rre g?rd, han minner om de norske husmennene.?
– Statarforfatterne Ivar Lo-Johansson, Moa Martinson og Jan Frideg?rd er forfattere Pr?ysen antakelig leste og ble inspirert av, hevder Fyksen.
B?de tematisk og motivisk finnes det likhetstrekk mellom Pr?ysen og statarlitteraturen, p?peker Fyksen.
– Det gjelder beskrivelsen av et fattigslig landproletariat, jord–himmel-opposisjonen i bildekretsen, byen som representant for modernitet og frihet, bygda som representant for det motsatte.
N?r Fyksen beskriver Pr?ysen som arbeiderforfatter, er det alts? ikke industriarbeider han mener.?
– Det er det vi kaller land-proletariatet som er Pr?ysens kilde, og det er ogs? kilden til det vi oppfatter som Pr?ysens folkelighet. Han representerer en kultur som stammer fra de lavere klasser.?
Fyksen vil likevel ikke overdrive slektskapet til den svenske arbeiderlitteraturen.
– Klasseforskjellene tematiseres langt mer direkte i statarlitteraturen enn hos Pr?ysen. B?kene inviterer derfor tydeligere til politiske lesninger. Likhetene ligger mer i motivene og m?ten de forholder seg til samfunnet p?.?
– De er nederst p? rangstigen, og den eneste tilgjengelige m?ten ? hevde seg p?, er ? s?rge for ? tr?kke noen andre ned i s?la under nederste trinn.
?
Leser Pr?ysen historisk og materialistisk
Til daglig er Fyksen fungerende bokredakt?r i den venstreradikale avisa Klassekampen. Det er derfor kanskje ikke overraskende at han anlegger et klasseperspektiv p? Pr?ysen.
– Det er en marxistisk lesning i den forstand at jeg leser Pr?ysen i lys av historiske og materielle forhold. Men jeg er ikke s? interessert i litteraturteori, egentlig. ? tre franske strukturalister ned over ?Trost i taklampa? var aldri aktuelt, bedyrer Fyksen.?
Ikke desto mindre har han funnet litt plass til b?de franske Pierre Bourdieu og russiske Mikhail Bakhtin i avhandlingen.
– Med en gang vi snakker om kulturell smak, s? er man innom Bourdieu. P? samme m?te kommer man ikke utenom Bakhtin n?r man snakker om litteratur og folkekultur. Men jeg bruker dem vel ?rlig talt ikke s?rlig aktivt. Det meste stammer fra Pr?ysen selv.
I stedet for ? bruke mye teori, har Fyksen lest komparativt. I tillegg til ? lese ham opp mot den svenske arbeiderlitteraturen, har Fyksen funnet likheter mellom Pr?ysen og norske Tor Jonsson (1916-1951).?
S?rlig minner Jonssons begrep om ?bygdedyret? om Pr?ysens skildringer av kampen internt i tjener- og husmannsstanden. Som Aksel Sandemoses jantelov, beskriver Jonssons begrep en undertrykkelsesmekanisme som forvaltes og vedlikeholdes av arbeider- eller underklassen selv.
Fyksen legger vekt p? at tjenerskapet ?reproduserer et internt hierarki?.
– De er nederst p? rangstigen, og den eneste tilgjengelige m?ten ? hevde seg p?, er ? s?rge for ? tr?kke noen andre ned i s?la under nederste trinn.
Jonsson var bare to ?r yngre enn Pr?ysen, vokste ogs? opp p? en husmannsplass, og publiserte en rekke artikler om det han oppfattet som den herskende kultur og mentalitet i Bygde-Norge.?
– Jeg benytter Jonsson i stor utstrekning for ? understreke at Pr?ysens fremstilling av bygdelivet har relevans, forteller Fyksen.
Frav?r av teori og bokprat
Pr?ysens hovedperson, Gunvor, ville mest sannsynlig bifalt Fyksens teoriversjon. ?I ?Trost i taklampa? tar hun kraftig avstand fra det hun kaller ?bokprat?.?
– Gunvors ?bokprat? kan kanskje oversettes til ideologi. Dette er den typen tanker som storb?ndene ?tr?ste tenera med for ? f? gjort ting dom itte ville gj?ra sj?l?, som det heter i boka, forteller Fyksen.?
L?reren og andre ?vrighetspersoner snakker om det ? holde seg til jorda som en moralsk plikt. Gunvor ?nsker seg inn i den arbeiderklassen som beskrives i den klassiske arbeiderlitteraturen: l?nnsarbeiderne i byen. Det er faktisk et skritt opp, b?de sosialt og ?konomisk.
Gunvor og de andre tjenestejentene og g?rdsguttene fra bygda kjenner seg ikke igjen i den litteraturen de l?rer om p? skolen. Som Gunvor sier, ?hu skj?nte snart at det var to forskjellige ting ? lesa om sultne unger i leseboka og ? vara sulten sj?l?. Hun mener at framstillinga av fattigdommen som verdig og n?ysom, er en romantisk l?gn.?
I ?Trost i taklampa? f?r det ulike kulturkonsumet ogs? rent materielle forklaringer, som da l?reren fors?ker ? overbevise Gunvor om ? synge i kor. I boka heter det, i Pr?ysens spr?kf?ring:
?Det var lett nok ? sea det for han som kunne gapa s? en s?g gullplomber bortover det hele. Men har en miste den eine framtanna, og de andre er p? tur tel ? g? s?mm? vegen, s? har en noe anna ? gj?ra hell ? gapa, sku je tru. Og da f?r en noe anna ? tenkje p? hell ?ndelige?interesser.?
– For Gunvor kommer de konkrete materielle forholdene, tennene hennes, i direkte konflikt med l?rerens ?ndelige verdier. Hun vil rett og slett ikke st? i koret og vise hvor d?rlige tennene hennes er, sier Fyksen.
– Pr?ysen gj?r narr av kultureliten som kommer til bygda. De skal v?re en elite, men det er likevel tydelig at de har lav grad av dannelse.
Kulturkampen mellom linjene
Kulturkampen som Fyksen identifiserer hos Pr?ysen, finner ikke sted p? det litteraturviterne kaller handlingsplanet. Det er lite i det som ved f?rste ?yekast foreg?r i romanen som tilsier at dette er en kultur- eller klassekamp. Men kampen er likevel i teksten.
Fortellerstemmen i boka, en stemme som likner Pr?ysens egen stemme, driver for eksempel tydelig gj?n med de tilreisende bygderomantikerene som str?mmer til arrangementet bl?klokkevikua.
– Pr?ysen gj?r narr av kultureliten som kommer til bygda. De skal v?re en elite, men det er likevel tydelig at de har lav grad av dannelse. De deklamerer Welhaven, men har egentlig ikke forst?tt innholdet i diktene hans, forteller Fyksen.
Klasseskillet mellom de nyankomne romantikerne og bygdas befolking er tydelig.?
– Det er ikke en kjeft fra tjenerklassen til stede p? det stevnet. Her ser vi igjen at klasseskillet er helt fysisk, sier Fyksen.
Den kulturen som Gunvor er en del av, er p? sin side en levende, muntlig forteller- og visekultur.
– Det er denne folkelige kulturen Pr?ysen benytter seg av i prosaen og visene sine, forteller Fyksen.
Forfatterens eget oppvekstmilj? er et viktig materiale for forfatterskapet.
– Det er derfra han henter stoff, ikke minst spr?klig, men ogs? p? andre m?ter. Erfaringen av ? ha tilh?rt et underordnet og underbetalt tjenerskap i et bygdesamfunn, ligger som et bakteppe for sv?rt mye av det han skrev.
Hvor politisk var han?
Etter at Fyksen disputerte for doktorgraden i h?st, skrev direkt?ren i Fritt Ord, Knut Olav ?m?s, en kommentar om Pr?ysen og Arne Paasche Aasen, under tittelen ?Diktere med en dagsorden?.
– I hvilken grad var?Pr?ysen politisk?
– Det er vanskelig ? si. Han skal visstnok ha v?rt medlem av Arbeiderpartiet. Han stilte p? arrangementer i partiet og hadde ?penbart sympatier i den retningen.?
Selv om han n?t stor ber?mmelse, var Pr?ysen hele livet p? utsiden av det litter?re etablissementet.
– Pr?ysen er ikke blitt nedvurdert som skj?nnlitter?r forfatter. Han er stort sett ikke blitt vurdert i det hele tatt.
Blant dem som f?r Fyksen har unders?kt noe av Pr?ysens mottakelseshistorie, er Jan Erik Vold.?
– Vold unders?kte representasjon i lyrikkantologier og i litteraturhistoriske verker, og fant at Pr?ysen fikk mindre plass der enn han ?penbart har i kulturen v?r. Noe av grunnen er antagelig at han ikke i hovedsak skrev b?ker og boklyrikk.
Det kom aldri flere langprosaverker fra Pr?ysens h?nd.
– Han hadde en kjempeplan om ? skrive et trebindsverk om bygdeproletariatet. Det skulle minne om nettopp den svenske statarlitteraturen, forteller Fyksen.
– Hvorfor ble det med den ene romanen, ?Trost i taklampa??
– Jeg vet ikke. Min gjetning er at han ble revet med av suksessen i NRK og med teateroppsetningene, visene og barneb?kene. Det var ogs? viktig for ham ? tjene penger. Han sa aldri nei til et oppdrag.?
??
?