Det er ingen tvil: Temperaturen p? kloden stiger, og natur og livsgrunnlag ?delegges i akselererende tempo. Konsekvensene er dramatiske.
Det finnes ingen verdensregjering som kan tvinge land til ? iverksette tiltak som effektivt snur utviklingen. Landene m? bli enige.
Alle vet hva som trengs. Det er avtaler med bred deltakelse og dype forpliktelser – og tiltak som sikrer at medlemslandene holder det de lover. Land som misligholder avtalene de har signert, skal vite at de blir m?tt med reelle sanksjoner.
Demokratiske land har forhandlet fram hundrevis at milj?avtaler de siste ti?rene. Nesten alle er svake og vanskelige ? h?ndheve. Land som ikke oppfyller forpliktelsene sine, risikerer lite eller ingenting.
Svake avtalers paradoks
– Det skorter p? vilje. Det er ingenting i veien for at politikerne kan bruke sanksjoner om de virkelig ?nsker det, understreker professor B?rd Harstad ved ?konomisk institutt, Universitetet i Oslo.
Montreal-protokollen, som beskytter ozonlaget, er en av tidenes mest vellykkede, internasjonale milj?avtaler. Den tillater handelssanksjoner. Trusselen om sanksjoner synes ? virke.
– Slik troverdighet gj?r 澳门葡京手机版app下载et mellom stater mer stabilt, fristende og effektivt.
Harstad har i mange ?r analysert hvordan internasjonale avtaler kan designes p? best mulig m?te, og han underviser p? disse omr?dene b?de i USA og Frankrike.
Sammen med Marco Battaglini ved Cornell University har han analysert hvordan avtalene blir forhandlet fram i et politisk spill. 澳门葡京手机版app下载sartikkelen publiseres n? i topptidsskriftet Journal of Political Economy. I virkeligheten er det nemlig langt mellom sanksjonene. De to forskerne kaller dette de svake avtalers paradoks.
– Avtalene p? milj?omr?det er overraskende svake, de omfatter sjelden effektiv h?ndheving eller overv?king.
– Det er grunn til ? sp?rre: Hvorfor forhandler politikere fram avtaler som de vet med stor sannsynlighet ikke vil bli respektert – selv n?r de kunne f?tt p? plass en avtale med langt st?rre sjanser for ? bli fulgt til punkt og prikke?
Gjennom Paris-avtalen har 195 land i verden forpliktet seg til ? gjennomf?re utslippskutt. Klimaforhandlingene som p?gikk i Katowice i Polen i desember, handlet om hvordan en kan implementere avtalen. Men fortsatt finnes ingen sanksjoner eller straff overfor land som ikke gj?r som de har lovet.
Tenker p? neste valg
?konomen minner om at forhandlinger ledes av politikere som tenker p? neste valg. Velgerne bestemmer om partiet som sitter med makten og forhandler fram avtaler, vil f? fortsette eller bli erstattet i neste periode.
– Vi viser at politikere kan ha fordel av ? forhandle fram svake avtaler. De kan utnytte at den endelige beslutningen – om avtalen skal etterleves eller ikke – avhenger av hvilket parti som vinner neste valg, og valgene deretter.
En sterk avtale vil bli etterlevd uansett hvem som sitter i regjeringskontorene i den p?f?lgende perioden.
– Med en sterk avtale, eller ingen avtale i det hele tatt, er partiet som sitter med makten og partiet som utfordrer makten, identiske p? dette omr?det – slik den typiske velger ser det. Begge vil opptre p? akkurat samme m?te etter valget: I det f?rste tilfellet, fordi avtalen er s? sterk at begge m? implementere den p? samme m?te. I det andre tilfelle fordi det ikke vil v?re noen avtale ? implementere.
Med en svak avtale stiller det seg derimot annerledes.
– Hvis vi har en relativt svak avtale uten alvorlige sanksjonsmuligheter, kan velgerne forst? at hvorvidt den blir gjennomf?rt eller ei, avhenger av hvem de stemmer p?. N?r avtalen er svak, blir den kanskje bare iverksatt om det mest milj?bevisste partiet vinner valget.
Al Gore og Kyoto
De politikerne som har makten den dagen avtalen blir forhandlet fram, vil kunne bruke avtalen som en mulighet til ? gj?re seg forskjellige fra opponenten. Det er flere eksempler p? det. Al Gore er ett. Den tidligere visepresidenten forhandlet fram den ganske ambisi?se Kyoto-avtalen p? vegne av USA.
– Han kan ha gamblet p? at avtalen kom til ? bli gjennomf?rt bare dersom han vant valget. Dersom republikanerne vant, ville den derimot ikke bli gjennomf?rt. Han kan ha h?pet p? at med den svake avtalen differensierte han seg fra opponenten, slik at det ville gj?re en forskjell for velgerne hvem de valgte.
Forhandler fram svake avtaler med vilje?
I milj?politikken kan vi skille mellom den mest gr?nne og den minst gr?nne partiblokken. Begge typer partier kan ha en interesse av ? lage en svak avtale som gir dem en fordel i valget.
Det gr?nneste partiet kan ?nske ? lage en svak avtale som velgerne ?nsker ? sette ut i livet – noe som kan skje bare hvis partiet gjenvelges til regjeringskontorene.
Det minst gr?nne partiet kan ?nske ? lage en avtale som flertallet av velgerne ikke ?nsker. Hensikten kan v?re at velgerne da vil stemme p? dem for ? unng? en kostbar implementering.
B?de de mest gr?nne og de minst gr?nne partiene kan dermed v?re tjent med en eller annen form for svak avtale.
– Disse mekanismene kan forklare b?de at demokratier – der statslederne velges – signerer et st?rre antall avtaler enn andre land, og det faktum at disse avtalene er relativt svake, p?peker ?konomiprofessoren.
M? forst? det politiske spillet
– Men det er klart – hvis milj?problemene er enda viktigere enn ? vinne neste valg, s? vil politikerne foretrekke en sterk og t?ff avtale, framholder professoren.
– Ja, for det er en avveining ogs? for politikerne: Hva er viktigst, ? vinne neste valg eller redusere utslipp? Det er mulig at klimaproblemet snart blir viktig nok til at mange land vil ha sterke klimaavtaler.
Harstad understeker at det er avgj?rende ? forst? hvordan politisk opportunisme kan forhindre gode og effektive milj?avtaler.
– For ? f? klimaproblemet h?yere p? den politiske dagsordenen og for ? presse fram sterkere avtaler med skikkelige sanksjoner, m? vi kanskje f?rst innse hvordan opportunismen viker.
– F?rst n?r vi har forst?tt det politiske spillet tilstrekkelig godt, kan vi utvikle den beste avtalen som er mulig ? sette ut i livet – gitt de politiske kreftene som er i spill.