Trykkokerteorien, legitimeringsteorien, fattigdoms- og innvandringsteorien. Alle er brukt for ? forklare voldelig h?yreekstremisme i Europa de siste ?rene. Men det er ett problem. Ingen forskere har samlet inn sammenlignbare data om d?delige terrorangrep for ? unders?ke om modellene stemmer overens med virkeligheten. F?r n?.
Forsker Jacob Aasland Ravndal ved Universitetet i Oslos senter for forskning p? ekstremisme, C-Rex, disputerte sist oktober for doktorgraden i statsvitenskap, med avhandlingen ?Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe: A Comparative Analysis?.
Ravndal var lei av all synsingen i ekstremismeforskningen.
– Det er mye teori p? feltet, men f? sammenlignende studier. Denne avhandlingen er et bidrag til ? rydde opp i noen eksisterende hypoteser, sier Ravndal.
303 drept siden 1990
Forskeren kartla derfor 578 alvorlige, h?yreekstreme voldshendelser i 18 vesteuropeiske land etter 1990. 190 av disse hadde d?delig utfall, og til sammen 303 personer ble drept.
Fra datamaterialet skilte seks land seg ut ved ? ha et h?yt voldsniv?: Sverige, Tyskland, Storbritannia, Hellas, Italia og Spania.
Ravndal har studert seks ulike faktorer som ofte antas ? kunne forklare h?yreekstrem vold:
- Innvandring og etnisk mangfold
- Oppslutning til h?yreradikale og h?yrepopulistiske partier
- Sosio?konomiske forhold
- Grad av venstreekstrem vold
- Hvorvidt landet har en autorit?r historie
- I hvilken grad innvandringskritiske stemmer slipper til i offentligheten
– Et problem er at en del studier kun unders?ker en faktor av gangen. Men i virkeligheten er det gjerne kombinasjoner av faktorer som samlet kan f?re til utfallet.
Sp?rsm?let Ravndal stilte seg, var om det kunne v?re en sammenheng mellom flere av disse faktorene og h?yreekstrem vold. Er det for eksempel slik at det er mer h?yreekstrem vold i samfunn med h?y innvandring og en mer innvandringskritisk offentlighet, enn i et land med mye innvandring der motstemmene ikke kommer til orde i mediene?
Ved ? analysere alle mulige kombinasjoner av disse faktorene fant Ravndal at det er s?rlig to kombinasjoner som skiller landene med mye vold fra dem med lite vold: ???????????
– I Nord-Europa er det er kombinasjonen av h?y innvandring, men lav oppslutning til innvandringskritiske partier og lite rom for innvandringskritisk debatt i offentligheten. I S?r-Europa er det kombinasjonen av sosio?konomiske problemer, en autorit?r arv, og mye venstreekstrem vold.
Er h?yrepopulismen dempende?
Det kan alts? se ut til at land med h?y innvandring som ikke ?tar debatten?, b?de i mediene og i nasjonalforsamlingene, opplever mer vold. Hvorfor er det slik?
– Forestillingen om ? v?re undertrykt og utestengt er viktig for mange h?yreekstreme aktivister – noen steder er slike forestillinger lettere ? selge inn enn andre steder, sier Ravndal.
?
Den s?kalte trykkokerteorien sier noe om nettopp dette. I stedet for at misn?ye med for eksempel innvandring f?r bygge seg opp i ytterligg?ende milj?er uten utl?p, kan h?yrepopulistiske partier kombinert med en ?pen debatt fungere som en ventil for misn?yen – en misn?ye som ellers kunne f?rt til mer ekstreme former for aktivisme.??????????
I norsk sammenheng er det Fremskrittspartiet som er det tydelige innvandringskritiske, h?yrepopulistiske partiet. Kan Frp ha bidratt til ? hindre flere ekstreme voldshendelser i Norge?
– At innvandringskritikk ikke blir tatt p? alvor, er vanskeligere ? hevde i land som Norge hvor Frp har hatt h?y oppslutning over mange ?r, enn for eksempel i Sverige der Sverigedemokratene selv etter sitt politiske gjennombrudd blir sett p? som ekstremister som f? vil 澳门葡京手机版app下载e med.
Som forskere flest, er Ravndal klar p? hva forskningen hans ikke sier noe om.
– Denne studien tar prim?rt for seg forhold p? nasjonalt niv?, med en viss distanse fra selve volden. Selv om jeg har avdekket noen interessante m?nstre, gjenst?r det fremdeles ? spore de antatte sammenhengene mellom disse forholdene og den faktiske volden – de s?kalte kausale mekanismene.
Forskeren er ogs? opptatt av at disse teoriene ikke gir en fullstendig forklaring p? h?yreekstrem vold.
– For ? f? til det, m?tte vi tatt med flere elementer fra sosialpsykologi og ogs? sett p? gruppedynamikker. Det er utenfor rammene av min avhandling.
Forskeren vil gjerne komme eventuelle misforst?elser i forkj?pet.
– Min forsking gir ingen fullstendig forklaring p? h?yreekstrem vold. Men den kan bidra til ? forklare forskjeller mellom landene i forekomsten av den typen vold, understreker Ravndal.
Antall d?delige angrep g?r tilbake
Den ferske doktorgraden viser ikke bare forskjellene mellom land, men ogs? en klar tendens i hele Europa for perioden mellom 1990 og 2015: antall h?yreekstreme voldsepisoder med d?delig utfall, har g?tt ned.
– 1990-tallet var et ti?r med mye vold, og antallet drapshendelser har g?tt jevnt nedover utover 2000-tallet. 2014 var et bunn?r med null drapshendelser, s? det kan hende at vi i framtiden vil kunne oppleve en oppadg?ende trend igjen.
– Kan dette v?re nettopp fordi flere land er blitt flinkere til ? diskutere utfordringer knyttet til innvandring offentlig, og har f?tt tydeligere innvandringskritiske partier i nasjonalforsamlingene, slik vi har sett i Sverige?
?– Det er mulig. Men forklaringer p? frav?r av vold er ikke n?dvendigvis de samme som forklaringer p? forekomst av vold. Dette har jeg ikke g?tt grundig inn i, men jeg har diskutert noen mulige hypoteser, som for eksempel det at vi har blitt mer vant til innvandring enn vi var p? 1990-tallet, det at en mindre voldsorientert subkultur i dag preger ytre h?yre, det at dagens ungdom er mindre politisk aktive, det at voldelig kriminalitet generelt ogs? har g?tt ned, og det at mye av aktiviteten har flyttet seg fra gata til nettet.
Innvandringskritikere kommer til orde
I forlengelsen av diskusjonen om det er fornuftig ? ?ta debatten? – en s?kalt metadebatt – h?rer man ofte p?stander, s?rlig fra h?yresiden i det politiske Norge, om at innvandringsdebatten er fors?kt undertrykt. Det er den ikke, mener Ravndal.
– P? skalaen jeg har utviklet, sk?rer Norge 0 – null – p? undertrykkelse. Dette er selvf?lgelig fryktelig vanskelig ? m?le presist, s? her st?tter jeg meg prim?rt p? eksisterende, internasjonal forskning om i hvor stor grad h?yreradikale partier og aktivister har blitt utestengt eller undertrykt i offentligheten.
Ravndal har inntrykk av at den norske offentligheten har lyktes godt med ? diskutere b?de positive og negative konsekvenser av innvandring.
– Det virker p? meg som vi har funnet en god balanse n?r det gjelder ?pen debatt rundt disse sp?rsm?lene i Norge.
Bruker algebra
Ravndal har tatt i bruk metoder som man forbinder mer med matematikk, statistikk og informatikk.???????
– Jeg har brukt s?kalt boolsk algebra til ? analysere dataene mine, forteller forskeren.
Boolsk algebra etter den britiske matematikeren George Boole, som viste hvordan man kan bruke matematikk for ? analysere og systematisere sannhetsutsagn.??????????
Helt konkret har Ravndal matet sine nye data inn i et program som ser p? forekomsten av de seks forklaringsmodellene og matcher dette med ekstreme voldsangrep med d?delig utfall.
Ravndals datasett delte seg raskt i to grupper: Nord-Europa har sine distinkte egenskaper, men S?r-Europa har andre. En forskjell er at voldshendelsene i s?r er mindre d?delige enn i nord.
– ?rsaken til dette kan man kun spekulere i, men det kan blant annet ha noe ? gj?re med drikkekultur. Videre dreier konfliktene seg i Nord-Europa i st?rre grad om innvandring, mens de i S?r-Europa fremdeles er knyttet til en eldre konfliktlinje mellom tilhengere av tidligere fascistregimer p? den ene siden og kommunister p? den andre, sier Ravndal.
Annerledeslandet Nederland
Det heter seg at unntaket bekrefter regelen. Det er nok ikke s?rlig vitenskapelig. Ikke desto mindre opptrer unntakene ogs? i Ravndals studie. Her heter annerledeslandet Nederland.
Det liberale treskolandet har nemlig hatt h?y innvandring, men mangel p? innflytelsesrike, innvandringskritisk partier (Geert Wilders har ikke v?rt aktiv s? lenge, selv om det kanskje kan virke slik), og en innvandringsdebatt preget av bred skepsis mot innvandringskritikere, men likevel f? d?delige voldsepisoder med h?yreekstrem motivasjon.
– Det kan tenkes at det er noe med den s?regent liberale kulturen i Nederland som har virket som en barriere mot militant h?yreekstremisme. Pussig nok er Nederland et land som ofte havner litt p? siden, ogs? i sammenlignende studier innen andre felt.
22. juli forandret alt
Som s? mye annen forskning p? ekstremisme og terrorisme de siste ?rene, begynte ogs? Ravndals med hendelsene i Oslo og p? Ut?ya 22. juli 2011.
Den skjebnesvangre sommerdagen befant han seg i Italia.
– Det var helt surrealistisk ? liksom skulle v?re p? ferie mens dette skjedde i Norge. Helst ville jeg bare reise hjem. Men jeg endte opp med ? laste ned Breiviks kompendium og begynte ? lese.
Lite visste Ravndal at han senere skulle bli oppfordret til ? skrive doktorgrad om denne tematikken.
– Det resulterte i at jeg la min dav?rende forskning om etterretning, milit?re operasjoner og FN p? is og begynte med blanke ark. Det ble en bratt l?ringskurve, s? n? f?les det godt ? ha kommet i havn, sier Ravndal.