Da kong Ludvig XVIs hode trillet ned i bastkurven etter et ?ksekvast giljotinhogg i Paris i januar 1793, markerte det slutten p? de herskendes privilegier og starten p? en rekke hendelser som skulle f?re til etableringen av det liberale, representative demokratiet i Europa.
Men enhver aksjon har en reaksjon. Klassene som tapte p? omveltingen av samfunnet, gikk snart til angrep p? revolusjonsideene om frihet, likhet og brorskap mellom alle mennesker.
Kontrarevolusjonen hadde begynt. En ny politisk ideologi var i st?peskjeen: Den som sto imot ideer om politisk representasjon, maktfordeling, individuelle menneskerettigheter og folkesuverenitet. Reaksjon?re ideer som vi i dag forbinder med den radikale, eller ekstreme, h?yresiden.
F?rsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo, Elisabetta C. Wolff, har arbeidet med fascisme og h?yreradikalisme i ?revis. Hun ser h?yreradikalismens historie som en langvarig reaksjon p? ideene som fikk hegemoni etter den franske revolusjonen.
– De f?rste som gjorde motstand var franske rojalister som marsjerte mot den f?rste republikken. De representerte standen som mistet hodet under revolusjonen, bokstavelig talt, sier Wolff.
Tema i denne utgaven av Apollon er ekstremisme. I denne artikkelen ser vi p? fremveksten av h?yreradikalisme- og ekstremisme i Europa gjennom de siste to hundre?rene.
?
En str?m i historien
Etter at de franske frihetsidealer var blodig kjempet fram, kom en periode med tilbakefall til et autorit?rt styresett under Napoleon Bonaparte. Men fr?et til det liberale demokratiet var s?dd.
I l?pet av ?rhundret bredte revolusjonsideene seg utover Europa. Liberale grunnlover ble skrevet s? blekket sprutet, blant annet i Norge i 1814. ???????
Men det var ikke slik at det representative demokratiet, parlamentarismen og rettsstaten oppsto ved én omdreining. Grunnleggende omkalfatringer av samfunnet tar tid. Lang tid.
– Det er en omstendelig prosess som i Europa gikk gjennom flere vesentlige faser f?r og etter den franske revolusjonen. Vi pleier ? si at ?ret 1789 var blant de viktigste vendepunktene og at denne prosessen var ferdig i Vest-Europa etter den andre verdenskrig, forteller Wolff som understreker forskjellen mellom radikalisme og ekstremisme.
– H?yreradikale kritiserer det liberale demokratiet, men handler etter de demokratiske spillereglene. H?yreekstremister vender seg i retning bruk av vold, sier Wolff.
Etter hvert som det representative demokratiet fikk fotfeste i Europa, ikke minst i Frankrike gjennom alminnelig stemmerett for menn i 1848, utviklet h?yreradikalismen seg som nettopp en selvstendig tankeretning i opposisjon til demokratiseringsprosessen.
Wolff beskriver motstanden mot demokratiseringsprosessen og s?rlig motstanden mot en universell oppfatning av menneskerettigheter som en understr?m som g?r gjennom europeisk historie fra den franske revolusjon og som fortsatt er med oss.
– Den ligger alltid der, men noen ganger er det lange perioder uten at den n?r overflaten. Men plutselig bobler den opp, sier Wolff.
???????????????
Krise og pogromer
Midten av 1800-tallet var en periode der de liberale ideene fikk dominere. Vellykkete stater inspirert av politisk liberalisme ble etablert, for eksempel Italia. De var preget av en ?pen ?konomi og ?pne grenser.
Fra rundt 1880-snudde det igjen.
– Europa opplevde en ?kulturell krise? – en kraftig reaksjon mot positivisme, individualisme, vitenskapens seier, demokrati, egalitarisme, og liberalisme.
– Hvorfor akkurat 1880- og 1890-tallet?
– I denne perioden m?tte Europa flere utfordringer. F?rst og fremst ?konomiske og sosiale vanskeligheter blant annet p? grunn av ?kende kornimport fra USA og Russland og effektivisering av industrien, som f?rte til arbeidsledighet og massemigrasjon til blant annet USA.
Dessuten ?kte isolasjonen av det enkelte individet som f?lge av urbaniseringen og massesamfunnet. Og til slutt kom titusener flyktende vestover, s?rlig j?der som flyktet fra pogromene.
– I mellomtiden ?kte ogs? rivaliseringen mellom de europeiske stormaktene og konkurrerende imperialistiske ambisjoner ble mer aggressive, sier Wolff.
?Pogromene var forf?lgelse av j?der med brann, vold og drap prim?rt i Russland fra slutten av 1800-tallet og opp mot 1920-?rene. De var ofte oppmuntret av myndighetene selv, men utf?rt av kosakker.
– Det er ikke tilfeldig at antisemittismen forsterket seg i Europa fra og med 1890-?rene. Dette h?rer sammen med Dreyfus-saken og konspirasjonsteoriene rundt ?Sions vises protokoller?. (Se egen faktaramme)?
?
Terrorismens fremvekst
Ekstremisme er p? ingen m?te forbeholdt den reaksjon?re h?yresiden. P? samme tid som pogromene sendte folk p? flukt til Europa, kjempet anarkister og marxister for ? styrte lederen for riket de flyktet fra. I Russland satt den eneveldige tsaren ved makten.
Teknologisk utvikling gjorde det dessuten plutselig mye lettere ? v?re voldelig ekstremist. Ved hjelp av sprengstoff kunne terroristene spre frykt langt ut over det ressursene deres skulle tilsi.
I dag kjenner vi Alfred Nobel som en fredsambassad?r, men p? 1800-tallet var han indirekte sentral i ? bev?pne revolusjon?re. Dynamitten var en viktig del av de f?rste terroristenes arsenal. ??????????? Anarkistenes kalte terrorismen ?handlingens propaganda?.
Den anarkistiske grupperingen Narodnaja Volja (Folkets vilje) blir ofte beskrevet som en av de f?rste terrorgruppene i verden. I 1881 gjorde gruppen et bombeattentat som tok livet av tsar Alexander II. Seks ?r senere fors?kte anarkister ? ta livet av den neste tsaren. Men planene mislyktes, og fem av gruppens medlemmer ble henrettet for fors?ket p? ? ta tsarens liv.?
En av de hengte var Vladimir Ilitjsini Uljanovs bror, Aleksandr Uljanov. Men Vladimir Uljanov fikk sin hevn mot regimet. 30 ?r senere tok han og hans ideologiske kumpaner makten i det veldige riket. Uljanov hadde da byttet etternavn. Han gikk n? under navnet Lenin.
?
F?rste verdenskrig: slusene ?pnes
Da Lenin og bolsjevikene tok makten i Russland for 100 ?r siden, var det mot slutten av den st?rste krigen verden til da hadde v?rt vitne til. I l?pet av litt over fire ?r, fra 1914 til 1918, ble minst 16 millioner mennesker drept i det som senere ble hetende den f?rste verdenskrig. Den ufattelige lidelseshistorien p?virket etterkrigstiden.
?n ingrediens hadde nemlig manglet for at det europeiske, h?yrevridde tankegodset hos 1880- og 1890-tallets h?yreradikale skulle bikke over i det ekstreme: vold. Vold hadde rammet Europa i fire lange ?r. Vold og revolusjon hadde brakt Lenin til makten, slik at vi snakker om bolsjevikenes kommunisme som en form for venstreekstremisme.
– Voldsbruk markerer overgangen fra radikalismen til ekstremismen som under de fascistiske og h?yreautorit?re regimene i mellomkrigstiden.
Etter krigen fantes det en hel generasjon der voldsbruk virket helt naturlig, n?rmest en dagligdags del av deres liv.
– Kombinasjonen av kulturell stemning preget av skarp kritikk mot statsinstitusjonene, demokratiet og parlamentarismen, og en generasjon som var vant til ? tenke at politikk og vold h?rer sammen, la grunnlaget for fascismen i Italia p? 1920- tallet, mener Wolff.
Like etter den f?rste verdenskrigen, var flertallet av landene i Europa liberale og demokratiske. 20 ?r senere, p? slutten av 1930-tallet, var det kun et mindretall best?ende av Storbritannia, Benelux-landene og Skandinavia, som ikke hadde g?tt over til enten autorit?re eller fascistiske regimer.
???????????????
Fascismen og nazismen
Fascismen i Europa er et sammensatt fenomen. I Italia hadde fascismen for eksempel sine r?tter i den revolusjon?re syndikalismen.
– Den polskf?dte israeleren Zeev Sternhell betrakter fascisme, med referanse s?rlig til Italia og Frankrike, som en syntese av en autorit?r nasjonalisme som oppfatter nasjonen som et organisk kollektiv, og en antimaterialistisk og revolusjon?r sosialisme som st?r i sterkt kontrast til den klassiske marxisme.
I Tyskland var nazismen preget av antisemittisme og imperialistiske ambisjoner fra starten av. I Romania var den tuftet i religi?s tradisjonalisme, slik at teoretikere snakker om klerikal fascisme.?
Men alle former for fascisme har noe vesentlig til felles:
- De er ekstreme fordi de legitimerer voldsbruk i politikken.
- De allierer seg med h?yreradikale og h?yrekonservative kretser for ? komme til makten.
- De st?r for en autorit?r og ekskluderende nasjonalisme der man isolerer ?fienden?, skulle dette v?re j?der, kommunister eller begge deler.
– Fascismen var et oppr?r mot individualismen, rasjonalismen og materialismen som preget den borgerlige liberalismen og den demokratiske sosialismen, sier Wolff.
Men det som mest karakteriserer fascismen, er alliansen med de h?yreradikale og h?yrekonservative, rasisme, antisemittisme og voldsbruk.
Det tydeligste, mest gruvekkende eksempelet p? h?yreekstremisme var nazismen som kulminerte med andre verdenskrig og Holocaust.?
– Fascismen er det aller sterkeste uttrykket vi s? langt har sett for en reaksjon eller kontrarevolusjon mot idealene og m?lene fra 1789.
?
Historiens ende????????????
Den hensynsl?se fascismen og nazismen ble beseiret av de allierte under den andre verdenskrig. I Vest-Europa ble politikken igjen preget av de liberale og demokratiske prinsippene, denne gang med enda st?rre vekt p? ? forankre dem i internasjonale organisasjoner som FN.
H?yreradikalisme og -ekstremisme dukket ned under overflaten igjen.
Etter Sovjetunionens og Berlinmurens fall proklamerte historikeren Francis Fukuyama ?The End of History? i den forstand at det liberale demokratiet ikke lenger hadde noen ideologiske eller praktiske utfordrere. Fukuyama har angret siden den gang.
I dag er nemlig bekymringen for h?yreradikalismen, -populismen, og -ekstremismen st?rre enn p? lenge. Flere land i ?st-Europa, som Ungarn og Polen, g?r i autorit?r retning, mens den amerikanske presidenten utfordrer det hevdvunne maktfordelingsprinsippet ved ? s? tvil om han vil respektere f?derale dommeres avgj?relser.
Er det den h?yreradikale understr?mmen som igjen er i ferd med ? n? vannskorpa?
– Dreiningen mot autorit?re politiske l?sninger og ekskluderende nasjonalisme kommer ofte etter en ?konomisk krise. Vi s? det p? 1880-tallet, etter f?rste verdenskrig, p? 1930-tallet etter Wall Street-krakket og n? sist med finanskrisen i 2008. M?nstrene er temmelig like, sier Wolff.
??????????????? ?
Ligner p? tidligere tider
De politiske debattene fra 1880-tallet eller fra mellomkrigstiden, minner oss om dem vi ser enkelte steder i dag.????????????
– Det er bekymringsfullt at vi igjen ser fremveksten av h?yreradikale ideer. De er de samme som f?r, men med nytt subjekt. For dr?ye hundre ?r siden var det j?der og kommunister som var syndebukken. I dag er det muslimske innvandrere. Man har endret fiende, men trusselbildet er akkurat den samme, sier Wolff.
– Er dette noe vi bare m? leve med, at det er en evig kamp der det veksler fram og tilbake?
– Ja, jeg tror det. I pakt med idealene fra den franske revolusjonen vil vi ha et ?pent og tolerant samfunn. Dette betyr at vi m? avfinne oss med politiske akt?rer og intellektuelle kretser som setter sp?rsm?ltegn ved liberalisme og egalitarisme. Utfordringen er ? unng? at kritiske, legitime stemmer utvikler seg til ekstreme handlinger rettet mot ? velte det demokratiske og liberale samfunnet vi lever i. Det har skjedd f?r. Det kan skje igjen.