Hva er det med Russland? Sp?rsm?let dukker opp i mange sammenhenger: i amerikansk valgkamp, i krigen i Syria og doping i idretten.
Ikke minst er sp?rsm?let betimelig n?r man ser p? statistikk over h?yreekstrem vold. En ny oversikt viser at det de siste ?rene er drept 650 mennesker i h?yreekstreme angrep i v?rt store naboland i ?st. Til sammenligning viser ny forskning (se side 26 til 29) at 303 personer er blitt drept i h?yreekstreme angrep i Vest-Europa.
Men mens statistikken i vest g?r 25 ?r tilbake og gjelder et omr?de med totalt over 400 millioner innbyggere, g?r tilsvarende tall for Russland kun 13 ?r tilbake og gjelder et land med under 150 millioner innbyggere.?
Dette betyr at h?yreekstreme drap er over 10 ganger hyppigere i Russland enn i Vest-Europa. Hvordan kan dette ha seg?
?
En voldelig historie
Historiker Johannes Due Enstad ved Universitetet i Oslo arbeider med ? finne svaret. Forskeren bygger blant annet en database der hvert kjente h?yreekstreme drap i Russland er plottet inn.
– Det er skrevet mye om russisk nasjonalisme og nasjonal identitet etter Sovjetunionens fall, men lite om den militante, h?yreekstreme bevegelsen. Jeg ?nsker ? forklare hvorfor nettopp Russland, et av de land som ofret mest i kampen mot Nazi-Tyskland, ble ?sted for framveksten av Europas desidert voldeligste h?yreekstreme bevegelse etter 1990, sier Enstad.
???????????????
Han er postdoktor p? Institutt for litteratur, omr?destudier og europeiske spr?k (ILOS) og tilknyttet forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.
Han peker p? det postsovjetiske Russlands generelle voldsniv?, med drapsrater ti til tjue ganger h?yere enn i vesteuropeiske land, som delforklaring p? den h?yreekstreme volden.
– Vi m? ogs? huske p? at Russlands historie p? f?rste halvdel av 1900-tallet var ekstremt voldelig. Lenins og Stalins bolsjeviker brutaliserte landets befolkning p? en m?te som antakelig enn? preger Russlands politiske kultur, forteller Enstad.
Som vi har sett i den innledende artikkelen i dette temanummeret, er det ogs? vanlig ? tidfeste den moderne terrorismens f?dsel til Russland rundt 1870.
– Russiske, revolusjon?re anarkister var blant de f?rste moderne terroristene. Gruppen Narodnaja volja (Folkeviljen) arbeidet p? 1870–80-tallet for ? styrte tsarveldet med voldelige midler.????? Under bolsjevikene kom terroren ovenfra. Lenin og Stalin var villige til ? ofre ufattelig mange menneskeliv for selv ? holde p? makten og holde unionen samlet.
– Den russiske befolkningens historisk utsatte tilv?relse, ikke bare p? grunn av undertrykkende regimer, men ogs? geografiske og klimatiske vilk?r, har gitt opphav til en kollektivistisk mentalitet der individer i st?rre grad innretter seg etter gruppens behov for samhold snarere enn sine personlige preferanser. Kollektivisme senker terskelen for en del typer vold, og slike samfunn har gjerne h?yere voldsniv? enn de mer individualistiske.
?
Skinhead-bevegelsens fremvekst
Den russiske bj?rnen slikket sine s?r p? starten av 1990-tallet.
– Sovjetunionens kollaps og overgangen til markeds?konomi f?rte Russland ut i dyp krise. Folk mistet jobber, sparepenger og element?r trygghet. Korrupsjon og kriminalitet blomstret, bestikkelser, utpressing og mafiavold preget hverdagslivet.
Dette ga grobunn for ekstreme elementer i samfunnet. Samtidig slo nye ungdomskulturer rot, delvis importert fra det n? tilgjengelige utlandet og delvis formet av sovjetiske r?tter. Den h?yreradikale skinhead-bevegelsen kom til ? prege deler av 1990-tallets ungdomskultur. I l?pet av ti?ret gikk den fra ? best? av noen f? titalls personer, til ? romme tusenvis av mennesker.
?– Det er disse radikaliserte ungdommene som st?r for flesteparten av de h?yreekstreme drapene i Russland de siste 20 ?rene, forteller Enstad.
Da det turbulente 90-tallet var forbi og dagens president, Vladimir Putin, tok makten, opplevde landet igjen ?konomisk vekst. Med den kom millioner av gjestearbeidere, prim?rt fra Sentral-Asia og Kaukasus. De var ikke like velkomne i alle deler av samfunnet. H?yreradikale ideologer og enkelte medier dehumaniserte innvandrerne.
Den allerede radikaliserte ungdommen lot seg raskt mobilisere. P? 2000-tallet kom en b?lge av h?yreekstrem vold der hundrevis ble drept og tusenvis skadet. Den typiske framgangsm?ten er like enkel som den er grusom.
– Det vanligste scenariet har v?rt at en gruppe unge menn mellom 15 og 25 ?r tar med seg kniver eller andre stikk- og slagv?pen ut p? gata for ? jakte p? personer med ikke-slavisk opphav. De sl?r eller stikker ned sine ofre, som oftest i m?rke portrom, men mange angrep har ogs? skjedd p? ?pen gate og h?ylys dag, forteller Enstad.
?
Har politisk st?tte
Russland har ogs? reelle utfordringer knyttet til innvandrerbefolkningen. For eksempel ble enkelte markedsplasser overtatt av kriminelle utlendinger. Illegale arbeidsinnvandrere presset etniske russere ut av bygg- og anleggsbransjen. Etnisk baserte gjenger skapte utrygghet i gatene. Terrorister fra Nord-Kaukasus har beg?tt en lang rekke angrep.
– Slike hendelser bidro til ? radikalisere den nasjonalistiske opinionen, av og til hjulpet av medier og h?yreradikale politikere. For eksempel lanserte partiet Rodina i 2005 en valgkampvideo som viste bilder av innvandrere fra Kaukasus og oppfordret til ? ?renske byen for slikt s?ppel?.
Derfra var det ikke langt til en slutning om at Russland m?tte beskyttes mot ?okkupanter? og ?rasefiender?.
– At folk med ekstreme holdninger f?ler at de har politikere i ryggen, kan gj?re terskelen lavere for ? beg? ekstreme handlinger, mener Enstad.
?
Putins forhold til ekstremismen
Kan Vladimir Putin ha spilt en rolle i framveksten av h?yreekstreme milj?er i Russland?
– Putin er nasjonalist. Men han er ikke etnonasjonalist. Presidenten er en stats- og imperienasjonalist. Han skiller ikke mellom de forskjellige etnisitetene som til enhver tid befinner seg i Russland, slik de h?yreekstreme gj?r.
Det er avgj?rende for Putin ? holde p? en flerkulturell fred i riket, som alltid har best?tt av flere nasjonaliteter enn den russiske.
– Han har v?rt tydelig p? ? ford?mme rasistisk vold, men enkelte ganger spilt p? etnonasjonalisme for ? f? st?tte i deler av opinionen.
Selv om Putin ikke kan knyttes direkte til h?yreekstremismen i Russland, kan han ha fremmet utviklingen indirekte ved ? marginalisere landets politiske opposisjon.
– Putins autorit?re tilstramming siden tidlig 2000-tall har rammet opposisjonelle av alle st?pninger, herunder etnonasjonalistene. Deres muligheter for ? p?virke politikk p? lovlig og legitimt vis, er blitt kraftig begrenset. Mye tyder p? at denne utviklingen har f?tt en del radikale akt?rer til ? trekke den slutning at revolusjon?r og voldelig motstand er den eneste mulige l?sningen, sier Enstad.