Storbritannia styrer mot det ukjente. 29. mars i fjor utl?ste landet artikkel 50 i EU-traktaten, der det heter at ?(…) enhver medlemsstat kan beslutte ? trekke seg fra unionen i samsvar med egne konstitusjonelle krav.?.
Landet blir dermed det f?rste som forlater unionen som i snart 70 ?r er blitt kjent for utvidelse og stadig tettere 澳门葡京手机版app下载.?
– Mange ser dette som vendepunktet i prosessen mot en ?stadig tettere sammenslutning mellom de europeiske folk?. Det kan v?re begynnelsen p? en disintegrasjonsprosess, eller p? en prosess med avskalling i stedet for utvidelser. Uansett bringer det EU og Europa over i en ny fase, sier Hans Petter Graver, professor ved Det juridiske fakultet.
Graver har, sammen med professor John Erik Fossum, nylig gitt ut boka ?Squaring the circle on Brexit?, med undertittel ?Could the Norway model work??.
I den diskuterer de to UiO-professorene hvordan Storbritannia kan m?te utfordringene med ? bli det f?rste landet som noen gang melder seg ut av EU.
– Uansett hvilken tilknytningsmodell britene velger, vil Norges erfaringer med E?S v?re viktige for dem, hvis de skal knytte seg opp til EUs indre marked og annet 澳门葡京手机版app下载 p? en eller annen m?te, sier Graver.?
Britene st?r dessuten overfor det samme dilemmaet som Norge har st?tt overfor etter to folkeavstemninger med nei til EU:?
– P? den ene siden vil de hevde sin formelle suverenitet, mens de p? den andre side ?nsker tilgang til markedet i en enhet som krever overnasjonale l?sninger. Det er dette vi referer til med bokens tittel om ?sirkelens kvadratur?, sier Graver.
Sjokket
2013: Statsminister David Cameron lovte britene folkeavstemning om EU-sp?rsm?let dersom han fikk fornyet tillit som statsminister. Etter valgseieren reiste Cameron til Brussel for ? forhandle fram nye premisser for medlemskapet med de andre EU-landene.
?Out of an ever closer union. Never part of a European super state?, sa en seierssikker statsminister da han kom hjem fra Brussel. Han visste ikke hvor rett han skulle f?.
Da valgdagen opprant sankthans 2016 sa 51,9 prosent at Storbritannia burde forlate unionen. ?Brexit? var et faktum og Cameron gikk av. Under avstemningen hadde de stemmeberettigede f?tt to alternativer: ?remain? (bli i EU) eller ?leave? (forlate EU).
En stor utfordring er at det ikke er klart hva britene stemte over. Hva betyr egentlig ?leave??
– Det er klart at folkeavstemningen betyr at Storbritannia skal si opp medlemskapet i unionen. Men utover det er mye uklart. Hvor tett skal det fremtidige utenforlandet knytte seg opp til EU? Skal det v?re med i en tollunion, skal det delta i det indre markedet som Norge eller Sveits, skal det basere seg p? en handelsavtale som Canada, eller skal det utvikle helt nye og egne former for 澳门葡京手机版app下载? sp?r Hans Petter Graver.?
Ingen kan si hvilket mandat avstemningen har gitt parlamentet og regjeringen eller hvilke l?sninger som har folkets flertall bak seg.?
– Theresa May sa ganske klart etter avstemningen at ?Brexit means Brexit?, men hva betyr n? egentlig det? Det har de tydeligvis ikke engang v?rt enige om i regjeringen.
Historien om et motvillig partnerskap
Storbritannia har sittet urolig i b?ten helt siden landet ble medlem i Det europeiske fellesskapet i 1973. Allerede to ?r etter innmeldelsen, stemte britene over hvorvidt de skulle melde seg ut igjen. Da sa imidlertid to tredeler ja til ? bli v?rende i det som den gangen het EEC.
– Det er en historie om motvillig partnerskap. Britiske regjeringer har v?rt interessert i friere handel og et stabilt og fredelig Europa, men skeptiske til mange av EUs ?vrige initiativer, sier ?ivind Bratberg.
Bratberg er f?rstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter p? britisk politikk.
Britene har gjennom hele sitt medlemskap forhandlet fram avtaler som gj?r at de kan holde seg mer uavhengige enn de ?vrige medlemslandene. De ?pnet ikke grensene med Schengen og ville ikke ha noen tukling med pundet da de s? at marken og francen ble erstattet av euroen.?
P? kontinentet har Storbritannia lenge blitt betraktet som ?problembarnet? i unionen.
– De er store tilhengere av markedsdimensjonen ved EU. Men de har v?rt sv?rt skeptiske til at markedstilgangen skal ledsages av overnasjonale institusjoner.
Etter hvert som EUs integrasjon tiltok (se introduksjonsartikkelen p? de foreg?ende sidene), ?kte misn?yen p? ?ya
– En ting er ? si ja til et fellesmarked. Noe annet er ? ta inn over seg at EU regulerer alt fra containerst?rrelse til milj?sertifisering og arbeidstakeres rettigheter. Parlamentets suverenitet over egen lovgivning er et absolutt grunnprinsipp i Storbritannias konstitusjonelle tradisjon. Men man kan ikke v?re fullt ut suveren og samtidig EU-medlem.
S?rlig er det den britiske h?yresiden som alltid har ?nsket ? f? i pose (markedstilgang) og sekk (selvbestemmelse).?
– EU-utmeldingen begynte som et oppgj?r p? den britiske h?yresiden. Det konservative partiet vil ha s? mye marked som mulig, men forakter det EU st?r for. For dem er det et sp?rsm?l om liv og d?d for Storbritannias selvr?derett, sier Bratberg.?
– Vi har da v?re till?p til E?S- og Acer-debatter i Norge ogs?, men ikke p? dette niv?et. Hvor kommer dette dramaet fra??
– Storbritannia har en lang politisk historie hvor tre mil med sj?vann – den engelske kanal – har v?rt garantisten for fred og sikkerhet og ikke minst for den globale stormaktsstatusen de bygde opp gjennom imperiet. Det er denne historiske rollen som trues av europeisk integrasjon. Og insisteringen p? ? v?re en annerledes nasjon, som jo er et ikke ukjent argument ogs? her hjemme.
Det vanskelige trilemmaet
Camerons utlysning av folkeavstemning ble i hjemlig presse raskt kalt den st?rste skaden en statsminister har p?f?rt seg selv i britisk historie.?
Graver og Fossum definerer trilemmaet britene og EU st?r overfor, som en vekting av tre hensyn:
- Landets formelle rett til ? bestemme over egne lover og rettsregler
- Demokrati og folkevalgt innflytelse
- Tilgang til det europeiske markedet
Det p?g?r harde forhandlinger i Brussel. Ikke noe tyder p? at resten av EU vil godta de britiske konservatives v?te dr?m: markedstilgang og fullstendig selvstyre.
Graver og Fossum mener EU viser statsaktige trekk i m?ten unionen h?ndterer forholdet til andre land:
– Selv om EU er en medlemsorganisasjon, betyr ikke dette at britenes hovedutfordring er ? komme til enighet med unionens medlemsland. EU definerer seg som en egen politisk enhet som utgj?r forhandlingsparten, som ikke er fri til ? fastlegge og endre betingelsene for 澳门葡京手机版app下载 med andre land. I likhet med en stat har EU en konstitusjon som setter rammer for internasjonalt 澳门葡京手机版app下载, og en domstol som ut?ver kontroll med om politiske beslutninger er i samsvar med konstitusjonen.
Ser vi tilbake p? Storbritannia, peker Graver p? en klar hovedutfordring: hvordan f? tilgang til det europeiske handelsmarkedet, samtidig som man respekterer folkeavstemningens ?nske om ? ta tilbake beslutningsmyndighet fra EU.
– Hvor legitim er en avgj?relse som baserer seg p? uklare premisser, og som st?ttes av knapt 52 prosent av befolkningen??? ?
– Konstitusjonelt er en slik folkeavstemning r?dgivende. Dersom de brukes p? en forsiktig m?te kan r?dgivende folkeavstemninger v?re en viktig m?te for politikerne ? f? signaler for folket, sier Graver. ?? ?
?? ?Etter brexit-avstemningen ble britiske velgere spurt om hvorfor de stemte for ?leave?. Hovedgrunnen til velgerne var ?nsket om ? ta tilbake suvereniteten.
Graver peker p? et paradoks.?
– Hva for en suverenitet er det tale om? Det antatt ?nskete resultatet av avstemningen var ? flytte makt tilbake til parlamentet. Men det vi ser n? er det motsatte, sier Graver.?
Britene m? se p? at regjeringen f?r mer makt i brexit-forhandlingene med EU, mens parlamentet strever med ? ta kontroll. Det er regjeringen som definerer forhandlingsmandatet, og det er den som forhandler med EU.?
– Parlamentet har ikke stort annet ? gj?re enn ? godta resultatet av regjeringens opplegg, enten det blir et brudd med EU eller et utkast til avtale. Hvis de f?r en avtale, vil de havne i Norges situasjon som er at EU-tilpasningen skjer som en ensidig tilpasning og at det er regjeringen og byr?kratene som har den l?pende kontakten med det som skjer i EU.?
Selv om parlamentet beholder den formelle lovgivningsmyndigheten, m? de p? en rekke omr?der bare treffe de beslutninger som er n?dvendige for ? f?lge opp de resultatene som er gitt gjennom regjeringens og EUs forhandlinger.?
– For at det hele skal g? opp m? regjeringen til og med f? fullmakt til ? forplikte Storbritannia til ? endre sin lovgivning. Dette p?virker ogs? de l?sningene som er utviklet i maktfordelingen mellom England p? den ene siden, og Nord-Irland, Skottland og Wales p? den andre, sier Graver.
Hvilken l?sning f?r Storbritannia?
Det er tre hovedalternativer for Storbritannia:?
- Hard brexit.
- Myk brexit.
- Ingen avtale.?
Blant de myke alternativene finner vi alts? den norske modellen, som inneb?rer tilknytning til EU gjennom Efta og E?S (se fakta).
– Norge har klart ? forene indre marked og opprettholde en formell nasjonal suverenitet, gjennom muligheten til ? si nei til ny EU-lovgivning og gjennom at norske domstoler har beholdt siste ord n?r det gjelder hvordan lovene skal tolkes i Norge, forteller Graver.
Det er likevel ikke fritt fram for ? komme med sine egne tolkninger.
– Hvis vi bruker denne retten p? en m?te som avviker for sterkt fra EU, f?rer det til at deler av 澳门葡京手机版app下载et oppheves. I praksis betyr dette at Norge og EU m? forhandle om l?sninger, og at norsk n?ringsliv og norske interesser mister markedsadgang, i alle fall i en overgangsperiode.
Politisk har Norge unng?tt dette gjennom at E?S anses som en kompromissl?sning mellom partier og personer p? begge sider av medlemskapssp?rsm?let.?
– Kompromisset har f?rt til en avpolitisering av det meste av de daglige forbindelsene til EU, slik at en stadig EU-tilpasning har kunnet skje uten omfattende politiske diskusjoner, sier Graver.
Overhuset i det britiske parlamentet har stemt for en forhandling om tilknytning som ligner p? forholdet mellom Norge og EU.
– Norge har, i likhet med Island, Liechtenstein og Sveits, en lang rekke avtaler med EU. For Norges vedkommende er E?S-avtalen den mest omfattende, men den er langt fra den eneste. Vi har Schengen- avtalen om grensekontroll, Dublin-avtalen om behandling av asyls?kere og mange avtaler om forskjellige typer av 澳门葡京手机版app下载, fra politi澳门葡京手机版app下载 til utenrikspolitikk og forsvar.?
Motstanden i Underhuset er langt st?rre.?
– De ?nsker seg skredders?m, men det har EU gjort helt klart at ikke vil bli aktuelt, sier Graver.
Den alltid ulastelig kledde professoren utvider metaforen.?
– Dersom de ikke kan f? skredders?m, kan de kanskje n?ye seg med m?ls?m? Hvilke avtaler man har varierer fra land til land. Hvert land har s?ledes sitt eget forhold til EU satt sammen av en rekke ?prefabrikkerte? komponenter. Slik kan vi si at forholdet til EU bygger p? standardiserte produkter som er sydd sammen p? en unik m?te for ? passe til det enkelte land. Liechtenstein har til og med unntak fra fri bevegelighet for personer, et av de vanskeligste stridstemaene i forholdet mellom Storbritannia og EU, sier Graver.
Elefanten i b?ten
Det siste kapittelet i boka ?Squaring the circle on Brexit? heter ?Would Britain be an ‘elephant in the boat’??. Hva vil det f? ? si for Norge hvis, i denne sammenhengen, gigantlandet Storbritannia, skal inn i v?rt lille E?S??
– Det er ikke helt klart hvor sannsynlig dette scenarioet er. Men dersom de blir med i E?S, som et fullverdig medlem av Efta, vil det forrykke maktbalansen. Norge er i dag stormakten i Efta og har vent seg til ? opptre med en viss arroganse, som av og til provoserer de andre. Det vil bli annerledes med Storbritannia i Efta. Derfor har ogs? Islendingene v?rt mer positive til dette enn nordmennene.
I Underhuset st?r de folkevalgte p? hver sin side av gangen og roper og kjefter p? hverandre. I det norske stortinget har debatten som regel blitt tatt rolig i komiteene f?r vedtakene blir gjort i en halvtom stortingssal.
– Den politiske kulturen p? de britiske ?yene er sv?rt forskjellig fra den norske. De vil lage mye mer st?y rundt vedtak og implementeringen av nye regler.?
– Kan ikke dette v?re positivt i en norsk kontekst?
– Gjennom E?S fraskriver vi oss retten til ? p?virke beslutningene. Det inneb?rer en reduksjon i demokratiet. Vi har heller ikke mange politiske diskusjoner om hvor langt vi skal strekke oss for ? f?lge med i EU-tilpasningen. Det er ogs? et demokratisk problem. Slik sett kan mer politisk oppmerksomhet og diskusjon ses som en styrking av demokratiet. P? den andre side kan det med god grunn stilles sp?rsm?l ved om E?S som konstruksjon i det hele tatt er mulig med en h?y grad av politisering av de sp?rsm?l som reiser seg. Slik sett vil britenes valg kunne f?re til at ogs? vi m? velge mellom EU-medlemskap eller et reelt utenforskap, hvis det i det hele tatt er et mulig valg i dagens Europa.
Kan alt falle i fisk?
45 ?r som EU-medlem er over. Eller er det helt sikkert?
Idet denne temautgaven om EU kommer ut, er det bare fem m?neder til Storbritannias utmeldelse av unionen etter planen skal fullbyrdes. Det er 28 m?neder siden folkeavstemningen. Har de brukt 28 av 33 m?neder uten ? komme noen vei?
– Presset er enormt. Man jobber p? en deadline, og alle vet at det er en klokke som ringer 29. mars neste ?r. Men l?sningen virker ikke noe n?rmere n? enn den gjorde for et ?r siden, sier Bratberg.?
Han kaller en E?S-aktig avtale for ?en skrekkelig tanke? for britene.?
– Det er fullstendig svarteper. Det er det de har hatt, s?ml?s markedsadgang, minus det de ?nsket mer av, nemlig medbestemmelse. Det er fallitt.?
– M? britene begynne ? venne seg til tanken at de ikke klarer ? l?srive seg fra EU? Kan brexit bli avlyst?
– Da m? mye skje. Man m? ha et mandat som kan oppheve mandatet som er gitt. Det m? i s? fall dreie seg om en ny folkeavstemning eller om et nyvalg som deler kortene ut p? ny. I den beslutningsklemma man n? st?r, er det ikke umulig, men det er mange hindre som m? forseres. Og tiden er knapp.
– Er det ikke udemokratisk ? si til folket ?vi likte ikke valget deres f?rste gang, s? dere f?r pr?ve p? ny??
– Det kommer an p? innrammingen. Britene vet mye mer om denne avgj?relsen n? enn de gjorde for over to ?r siden. Det er heller ikke helt unaturlig at velgerne bes om ? ta stilling til avtalen n?r den er ferdig forhandlet. Man kan se for seg at de f?r alternativene myk brexit, alts? den framforhandlede avtalen, en hard brexit uten avtale, eller ?remain?, sier Bratberg.
Brexit vil ikke p?virke bare Storbritannia. Ogs? EU vil merke at det mister en av sine tungvektere.?
– Det vil v?re et annet EU som st?r tilbake. Storbritannia er en ?konomisk, milit?r og diplomatisk stormakt med fast plass i sikkerhetsr?det i FN. Dette vil g? tapt for EU dersom brexit f?res i m?l, sier Bratberg.
Fossum og Graver har navngitt boka si etter et ul?selig, matematisk problem, som var kjent allerede for oldtidens greske matematikere. Problemet best?r i ? konstruere et kvadrat med samme areal som en gitt sirkel. Da det i 1882 ble bevist at pi ikke er et algebraisk, men et transcendent tall, fulgte det logisk at problemet er ul?selig.?
– ? bestrebe seg p? ? l?se sirkelens kvadratur, brukes derfor i dag om mennesker som kaster bort tid p? ? l?se et umulig problem. Er brexit av en slik karakter?
– Vi knytter begrepet til en tidlig karakteristikk av E?S-avtalen. Det ble da sagt at en slik avtale ikke kunne v?re mulig. Men den har v?rt b?rekraftig, selv om den er ?umulig?. Politikk er det muliges kunst, ogs? n?r det fra et teoretisk st?sted er umulig, sier Graver.
?