Hvis du trodde at mesteparten av livet i havet er fisk, tar du grundig feil. Vel nitti prosent av biomassen i havet er bakterier, fem prosent er virus og fem prosent er alger. Og det er nettopp alger denne reportasjen handler om.
Algene er selve grunnpilaren i n?ringsnettet i havet. De er like viktige for livet i havet som plantene er for livet p? landjorda. De encellete mikroalgene, planteplanktonet, som flyter fritt i vannmassene, produserer dessuten halvparten av alt oksygenet du puster inn.
Forskere ved UiO har i en ?rrekke forsket p? alger.
– Artsmangfoldet er stort. For ? bevare mangfoldet m? vi vite mer om hvilke arter vi har og hva som p?virker algebestanden, poengterer professor Bente Edvardsen p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
De siste ?rene har marinbiologene kartlagt algebestanden i ytre Oslofjord.
– Her er det mange ubeskrevne arter. Det gjelder s?rlig de minste algene og de algene som lever av bakterier. Disse algene vet vi lite om, poengterer Wenche Eikrem, som b?de er forsker p? Norsk institutt for vannforskning og f?rsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Alt planteplankton skiftes ut hver uke. Det betyr at det i l?pet av kort tid kan skje store endringer. Det kan ogs? tenkes at klimaendringene p?virker algene. N?r det regner mer, blir elvene som renner ut i fjorden, brunere. Hvis fjordvannet blir brunere, m? algene h?yere opp i vanns?ylen for ? holde den livsviktige fotosyntesen i gang.
– Det er derfor viktig ? f?lge med. Vi ser n? flere sydlige arter langs kysten. Hvis det skjer endringer i algesamfunnet, kan det p?virke n?ringskjeden oppover, p?peker Eikrem.
Giftalgetiden
enten en finmasket h?v gjennom vannet eller tar vannpr?ver fra ulike dyp. Foto: Yngve Vogt
Bente Edvardsen ble f?rt inn i algeforskningen under den store algekatastrofen for tretti ?r siden. Giftalgen Chrysochromulina polylepis drepte fisk langs hele kysten i S?r-Norge og langs den nordvestlige delen av svenskekysten. Alarmen gikk. Store mengder oppdrettsfisk d?de. ?rets torskeyngelbestand str?k ogs? med. Edvardsen fryktet det verste.
– Det tok likevel bare to til tre ?r f?r livet i havet ble nesten som f?r, forteller Bente Edvardsen, som skrev en doktorgrad om giftalgen.
?ret etter katastrofen dukket det opp en annen giftalge, denne gang i fjordene i Ryfylke. Ti ?r senere blomstret det opp en alge som drepte oppdrettsfisk. Den var ny for vitenskapen.
– Vi ga den navnet Pseudochattonella farcimen, beretter Wenche Eikrem.
Vennene v?re
– Det er likevel viktig ? p?peke at alger f?rst og fremst er vennene v?re. Livet i havet er helt avhengig av dem, p?peker Bente Edvardsen.
Carina Rose er masterstudent hos de to marinbiologene. Hver m?ned reiser hun p? tokt med universitetets forskningsfart?y, Trygve Braarud. Hun tar algepr?ver i noen bestemte omr?der i Oslofjorden, for ? kunne f?lge med p? endringene i algesammensetningen gjennom hele ?ret. Et av stoppestedene hennes er ved Bast?y, rett syd for Hurumlandet.
forskningsfart?y, Trygve Braarud, for ? sjekke algebestanden p? bestemte steder i Ytre Oslofjord. Foto: Yngve Vogt
Algene samles inn ved ? trekke en finmasket h?v gjennom vannet og ved ? ta vannpr?ver fra ulike dyp. Hun leter etter de minste mikroalgene.
– Det er fortsatt et stort mangfold av mikroalger i Oslofjorden som er ukjente for vitenskapen. Jeg ser etter de mikroalgene som er mindre enn 45 mikrometer, forteller Carina Rose.
45 mikrometer er lite. En mikrometer er en tusendels millimeter.
Elektronmikroskop
De st?rste algene kan observeres i et vanlig lysmikroskop. N?r biologene skal studere de minste algeskapningene, m? de ty til et elektronmikroskop. I elektronmikroskopet kan de studere detaljer helt ned til en femtedels mikrometer.
I elektronmikroskopet ser noen av algene ut som fryktinngytende romvesener.
Mange av algene er bekledd med sm? skallbiter. Arten bestemmes ved ? se p? skallet. Hvis det ikke lar seg gj?re, kan de genteste algen.
L?sningen er ? sammenligne algens DNA med hva som allerede er registrert i gendatabankene. Hvis de ikke f?r treff, er det likevel ikke sikkert at de har funnet en ny art.
– Vi kunne ikke sette navn p? 85 prosent av svepeflagellatene i Oslofjorden. Hvis ingen har klart ? dyrke dem, er de ikke kartlagt genetisk. Noen av dem er likevel nye for vitenskapen, poengterer Bente Edvardsen.
Solfylte vannmasser
Brorparten av algene i Oslofjorden befinner seg i de ?vre ti meterne i vannmassene. Her f?r algene mest glede av sollyset. De som er for n?re overflaten, kan bli skadet av UV-str?lingen. Lenger nede i vannet er det for m?rkt.
Ikke alle algene driver med fotosyntese. Noen av dem har mistet evnen gjennom evolusjonen. De lever i stedet av bakterier og andre alger. En skikkelig sleiping er algen Dinophysis som stjeler kloroplaster fra andre alger. N?r den har spist offeret sitt, ford?yer den ikke kloroplastene, men beholder dem for selv ? kunne bruke dem til fotosyntese.
M?ysommelig jobb
Hver gang Carina Rose leter etter alger, tar hun opp ti liter vann. Hun filtrerer bort vannet inntil hun sitter igjen med 20 milliliter.
Bunnrasket fikseres med stoffet glutaraldehyd. Da d?r algene og synker til bunns i glasset. N? kan hun studere fangsten i vanlig mikroskop. For at hun skal kunne studere algene i elektronmikroskop, m? hun fjerne alt vannet samtidig som algene beholder formen sin. Jobben er m?ysommelig. Trikset er ? legge en dr?pe av fangsten p? en glassplate og skylle med alkohol. Alkoholen byttes ut med flytende karbondioksid. N?r karbondioksidet varmes opp under h?yt trykk, fordamper det sakte ut av algene.
Simsalabim: Hun har n? beholdt formen p? alle algene, samtidig som vannet er fjernet.
Som en siste finish dekker hun til algene med et nanotynt lag med platina. N? er hun klar for det som er selve poenget for enhver spirende algeforsker: Studere algene i elektronmikroskopet for ? gruppere og artsbestemme mikroalgene.
– Det er ikke umulig at jeg finner nye arter, forteller Carina Rose og legger til at det er utrolig morsomt ? se hvor mye rart som finnes i havet, selv om hun ikke er noe glad i saltvann.