Kirken var en av de viktigste drivkreftene for utbredelsen av mynt og penger p? den norske landsbygda i middelalderen. N?r den lokale presten, helgener og Gud aksepterte ? f? betalt for frelsen i mynt, ble myntene legitimert som betalingsform. Uten kirken ville dette ha tatt mye lengre tid, fremhever professor Svein Harald Gullbekk ved Avdeling for numismatikk og klassisk arkeologi p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Gullbekk har de siste tre ?rene ledet det tverrfaglige forskningsprosjektet ?Frelsens ?konomi i middelalderen?. Noen av sp?rsm?lene han og kollegene stilte seg, var hvilken ?konomisk rolle pengeoffer spilte for kirkens inntekter og hvordan mynter ble innf?rt i middelaldersamfunnet.
Bredt spekter av valutaer
Den gjengse oppfatningen har v?rt at bygdene drev med natural?konomi. N? viser forskerne at myntene spilte en st?rre rolle.
– P? landsbygda ble varer og penger brukt om hverandre som betalingsmiddel. De hadde et helt spekter av valutaer, slik som mynt, kyr, sm?r, korn, jern, skinn og s?lv. Verdiene av disse valutaene stod i relasjon til hverandre. Mynten hadde likevel en stor fordel: Den hadde en fast verdi. Verdien var garantert av kongemakten.
Myntene ble ikke brukt i det daglige, men ved visse anledninger, som kirkebes?k, p? tingstevner der domstolene var og p? markedene. De kirkelige avgiftene og skattene og korstogskattene ble ogs? samlet inn i mynt, mens hovedavgiften, tiendeskatten, stort sett ble betalt med naturalia.
– Det var mye mer mynt i oml?p, og den hadde st?rre betydning enn det vi tidligere har tenkt.
Dette er dels en utilsiktet konsekvens av den religi?se fromhetskulturen. Drivkraften var skj?rsilden, som if?lge den katolske l?re var den renselsen som de frelste sjelene m?tte gjennomg? f?r oppstandelsen. Pinen kunne forkortes gjennom gode gjerninger.
Betalte for frelsen
Kirken var n?rmere Gud enn lekfolk var.
– Kirken hadde monopol b?de p? frelse og p? de viktigste tingene i livet, som livet etter d?den. Det var ikke noe sp?rsm?l om det var et liv etter d?den, men i hvilken form. Det fantes himmel og helvete. Skj?rsilden var viktig. Folk betalte presten for at han skulle be for deres d?de og forkorte pinene i skj?rsilden. Denne metoden var sv?rt utbredt, poengterer Gullbekk.
Frelsen kostet. Folk m?tte ha med seg mynt til bygdekirkene. Myntene skulle ofres. Noen ganger mistet de myntene p? gulvet. Da kunne de trille gjennom sprekkene i tregulvet.
– Vi tror ikke myntene ble bevisst stukket ned mellom plankene. Det ser vi av hvor i kirkerommet myntene ble funnet. Myntene er f?rst og fremst funnet ved h?yalteret, korskillet og ved inngangene der det stod offerstokker (pengeb?sser). Dessuten finner vi flere mynter fra perioder der myntene var sm?.
Flest myntfunn
Norge og Gotland er de stedene i verden der det er funnet flest middelaldermynter under kirkegulv. I motsetning til de nordiske kirkene hadde engelske og kontinentale kirker ?vanligvis steingulv. Det er forklaringen p? at det ikke er funnet gamle mynter i disse kirkene.
– Folk tok med seg myntene for ? ofre dem i henhold til den religi?se praksisen. Den var i store trekk lik i hele den vestlige kristenheten.
Under norske kirkegulv er det funnet s? mange som 10 300 mynter fra ?rene 1180 til 1320.
– 95 prosent av disse myntene er funnet i bygdekirker. Det er sv?rt interessant. Det forteller hvordan myntene ble kanalisert ut i samfunnet i h?ymiddelalderen.
De fleste funnene er fra Lom stavkyrkje. Der er det funnet 2300 mynter.
– Hvis vi foretar en utgravning av en stavkirke i dag, er vi nesten sikre p? ? finne mynter fra middelalderen.
Mange sm? mynter
De fleste myntene som er funnet under kirkegulv, er fra de periodene der myntene var minst i st?rrelse, s?rlig under kongene Sverre Sigurdsson (1177–1202), H?kon H?konsson (1217–1263) og Magnus Lagab?te? (1263–1280). P? slutten av 1200-tallet fantes det b?de pfennig, halvpfennig og kvartpfennig.
– Folk ofret de minste myntene, og det er derfor vi har funnet flest av disse. Det var ikke st?rrelsen p? myntene det kom an p?. Det var den symbolske handlingen som talte.
Svein Harald Gullbekk sammenligner dette med historien om den fattige enken som ofret sine siste to kobberslanter i tempelkassen mens Jesus biv?net det hele.
– Det gjaldt ? v?re en god kristen.
Arkeologene har funnet flest mynter i gamle kirker i de indre dalstr?kene, som Valdres og Gudbrandsdalen, samt i Indre Sogn. Den enkle forklaringen kan v?re at disse omr?dene har mange kirker med tregulv.
– Men fromhetskulturen var nok ikke annerledes i Valdres og Gudbrandsdalen og Indre Sogn enn andre steder, som i T?nsberg.
Myntene gj?r seg gjeldende for alvor under kirkegulv fra siste fjerdedel av 1100-tallet, den gangen Sverre Sigurdsson var konge.
Norge tidlig ute
Det er ogs? funnet en del mynter under kirkegulv i Alpene. Her er tidsspennet st?rre enn i Norge. De eldste myntene er fra senromersk tid og tidlig middelalder – helt tilbake til 400-tallet, mens det store antallet mynter er fra langt senere i middelalderen.
– Vi mener derfor at utbredelsen av mynt p? bygdene i Alperegionen skjedde senere enn i Norge.
Det ser ogs? ut til at Danmark og Sverige l? femti til hundre ?r etter Norge.
Gjennom historien er det ikke funnet mynter bare i kirker med tregulv.
Ved Peters grav i Pauluskirken i Roma er det funnet et par tusen mynter fra det f?rste til det femtende ?rhundre, som har lurt seg inn i sprekker p? gravstedet. Her ble det ofret enormt med mynter.
– Et par tusen mynter over 1500 ?r er likevel ikke mye.
Myntfunnene fra norske kirker er derfor store, ogs? sett i internasjonal sammenheng.
– Med innf?ringen av mynter ble det lettere ? sette verdi p? ting. Det forenklet handelen. Dette fikk igjen konsekvenser for hvordan man organiserte seg i samfunnet. Vi sier ikke at kirken var den eneste drivkraften for ? spre mynt og penger p? landsbygda, men vi mener kirken var en viktig drivkraft for utbredelsen av mynt p? bygdene i middelaldersamfunnet, poengterer Gullbekk p? Kulturhistorisk museum.