Siste dag i mai ble det offentliggjort at forskerne bak CRISPR, den revolusjonerende genredigeringsmetoden, f?r Kavliprisen i nanovitenskap for 2018. Rett f?r tildelingen ble annonsert, gikk h?ringsfristen for innspill til en mulig endring av genteknologiloven ut. S? kraftig er denne nye teknologien at den utfordrer dagens lovverk. Bioteknologir?det mottok nesten 50 innspill da de la frem forslag til endringer i reguleringen. Om meningene er mange, er stort sett alle enige om at det er viktig ? ta debatten.??
Genmodifisering
I over 30 000 ?r har vi mennesker forandret det genetiske uttrykket til organismene rundt oss; fra plantene vi spiser til det sv?re utvalget av hunderaser vi lufter. P? starten av 1970-tallet begynte forskere ? utvikle metoder som kunne fremskynde prosessen. Ved hjelp av genmodifisering kan gener som koder for ulike egenskaper, overf?res fra en organisme til en annen, selv om disse ikke n?dvendigvis er i slekt. Eksempelvis har man lagd bakterier som fungerer som ‘insulinfabrikker’ ved ? overf?re et menneskegen som koder for insulinproduksjon.
Men disse genmodifiserte organismene, GMO-ene, ga opphav til en opphetet debatt preget av steile fronter. N? ser det imidlertid ut til at CRISPR og genredigering kan f? debatten ut av skyttergravene. Men hva er egentlig s? banebrytende med denne metoden?
Tilhenger av genredigering
– Med genredigering kan vi tilf?re og fjerne gener – ja, til og med endre bare ett enkelt basepar i en gensekvens – uten ? tilf?re nytt DNA. Metoden er raskere, billigere, mer presis og m?lrettet, og gir f?rre utilsiktede endringer, forteller Melinka Butenko, f?rsteamanuensis p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
FOTO: OLA S?THER?
Butenko har i lang tid brukt genmodifisering som verkt?y for ? kartlegge hvilke gener som deltar blant annet i absisjon – prosessen der planter kvitter seg med ulike organer, slik som blader og frukt. Dette gj?r hun ved ? lage s?kalte knock out-mutanter, hvor en mutasjon i arvematerialet f?rer til at et gen sl?s av. Men absisjon og liknende prosesser styres ofte av flere gener som tilh?rer en stor ‘familie’. For ? unders?ke slike genfamilier er man n?dt til ? sl? av flere gener. Da m? man lage og krysse planter med ulike knock out-mutasjoner, og dette er en relativt tidkrevende prosess.
– Med genredigering derimot, kan vi skape mutasjoner i s? mange gener vi vil p? én gang. Da kan vi gj?re dette p? rekordtid, forteller Butenko entusiastisk.
Et hav av muligheter
Tilsynelatende er det bare fantasien som setter grenser for hva en kan f? til med genredigering: Det er utviklet planter som er motstandsdyktige mot to sykdommer norsk jordbruk sliter med, nemlig meldugg og t?rr?te. Andre eksempler er hvete som trygt kan spises av dem med c?liaki, pean?tter som ikke for?rsaker allergi, og avlinger med h?yere innhold av vitaminer og mineraler, livsviktige for folk i mange utviklingsland.
Ogs? innen husdyrsektoren er bruksomr?dene mangfoldige: Husdyr kan gj?res resistente mot bakterie- og virussykdommer med ellers fryktelige sykdomsforl?p. Kyr f?dt uten horn kan fort h?res helt un?dvendig ut, men i dag avhornes dyr p? smertefulle m?ter, som avsviing. Norsk oppdrettsn?ring jobber iherdig med ? finne m?ter ? beskytte villaksen p?, og her kan genredigert og steril laks v?re en viktig (kosteffektiv) l?sning.
S? hvorfor har vi ikke tilgang til disse produktene?
Utdatert lovgivning
I Norge reguleres GMO-er under genteknologiloven. Loven ble vedtatt i 1993 og omtales som en av verdens mest restriktive.
– P? den tiden var b?de kunnskapsniv?et og teknologien mye mer begrenset enn det den er i dag, forteller Sigrid Bratlie, seniorr?dgiver i Bioteknologir?det.
– N? begynner skillene mellom produkter fremstilt ved hjelp av tradisjonell foredling og genteknologi ? viskes ut. Da er det p? tide med en statussjekk: Fungerer regelverket fortsatt som det skal? Og hva er konsekvensene hvis det ikke gj?r det?
Mulig endring av genteknologiloven
Det diskuteres derfor n?, b?de internasjonalt og her hjemme, hvordan regelverket b?r oppdateres i lys av de teknologiske fremskrittene. I desember i fjor kom Bioteknologir?det med forslag til en oppmykning av genteknologiloven. Forslaget baserer seg p? en niv?delt godkjennings- og konsekvensutredning avhengig av hva slags type genetiske endring som har funnet sted. ?
– En av tankene bak forslaget er prinsippet om likebehandling; det er den genetiske endringen som er utslagsgivende for risikoen, og ikke n?dvendigvis metoden som er blitt brukt for ? lage den. Vi ?nsker ogs? ? skape st?rre forutsigbarhet for produsentene, sier Bratlie.
Siden forslaget kom, har allmenheten hatt mulighet til ? sende inn innspill. Fristen gikk ut 15. mai i ?r.
– Vi har f?tt inn cirka 50 innspill fra organisasjoner, n?ringsakt?rer, fag- og privatpersoner. De fordeler seg p? to grupper; de som mener genteknologiloven b?r beholdes slik den er i dag, fordi vi har for lite erfaring med genredigerte organismer. Den andre gruppa mener at det er avgj?rende med en oppmykning for ? kunne dra nytte av teknologien, forteller hun.
FOTO:?OLA S?THER
?
Bremser forskning og innovasjon
Butenko tilh?rer sistnevnte. Sammen med andre forskere og folk fra n?ringslivet frykter hun konsekvensene om Norge fortsetter sin restriktive politikk.
– Hvis Norge har strengere lover og regelverk p? omr?det enn resten av verden, og spesielt i Europa, vil vi havne p? sidelinja n?r det gjelder b?de forskning og innovasjon. Da kan det bli utfordrende ? s?ke finansiering til, og delta i, prosjekter som er innovasjonsrettet eller som krever en industripartner, sier Butenko.
– Industripartnerne trenger en forsikring om at det faktisk finnes et marked for produktet, fortsetter hun.
Jokeren i spillet
I l?pet av h?sten skal Bioteknologir?det overlevere den endelige uttalelsen til Klima- og milj?departementet. Men det er en joker med i spillet, nemlig EU.
– Vi venter p? at EU-domstolen kommer med en uttalelse om hvordan EU-direktivet som omhandler GMO, skal tolkes. Hvis det tolkes slik at visse genredigerte produkter unntas lovverket, er Norge n?dt til agere. Vi er underlagt E?S-avtalen. Det kan overstyre arbeidet v?rt, forteller Sigrid Bratlie.
Likevel er arbeidet som Bioteknologir?det n? gj?r, viktig.
– Diskusjonen i EU tar ikke for seg det prinsipielle, den handler bare om tolkningen av lovverket. Det viktigste sp?rsm?let derimot, er hvilket regelverk som er mest hensiktsmessig, om det m? en lovendring til og hvordan dette eventuelt skal gj?res i praksis, sier Bratlie.
Forbrukerne m? med
B?de Butenko og Bratlie forteller at det er helt n?dvendig at forbrukerne blir med p? utviklingen som n? skjer. Dette krever en debatt basert p? kunnskap.
– Skikkelig folkeopplysning, sier Butenko. – Og her m? ikke bare vi som driver med grunnforskning eller anvendt forskning delta, men ogs? andre, slik som journalister. Den siste tiden synes jeg det har dukket opp mer n?ytrale, kanskje til og med positivt vinklede, saker i media. Kanskje er det alvoret i klima- og milj?problemene som bidrar til en holdningsendring hos flere, undrer hun.
– Vi har ikke lenger tid til ? vente 10, 20, 30 ?r p? ? utvikle nye plantesorter som er tilpasset ekstrem varme, kraftig nedb?r i korte perioder og nye plantesykdommer og skadedyr. Denne prosessen m? fremskyndes, og da er nye teknologier, slik som genredigering, sv?rt viktige, mener Butenko.
Og holdningsendringene er allerede p? vei, skal vi tro b?de Melinka Butenko og Sigrid Bratlie.
– Det er en helt annen type debatt n? enn for kort tid siden, konstaterer de to.
Den 25. juli kom EU-domstolen med sin uttalelse, hvor de konkluderer med at?planter, dyr og mikroorganismer som har blitt endret ved hjelp av genredigering skal reguleres som genmodifiserte organismer (GMO).