P? 1970- og 80-tallet kunne man daglig lese dommedagsoverskrifter i avisene om hva som ville skje om vi ikke fikk bukt med den sure nedb?ren som str?mmet ned over landet.?
Bare én ting kunne matche frykten for de svovelholdige skyene: bequerel – dette mystiske stoffet som egentlig ikke er et stoff, men m?leenheten for radioaktiv str?ling – ?som kom bl?sende s?r?stfra etter atomreaktorulykken i Tsjernobyl for 32 ?r siden.
Den sure nedb?ren skyldtes hovedsakelig forbrenning av fossile energikilder, i f?rste rekke kull og petroleumsprodukter i Storbritannia, industriomr?dene i Tyskland og det tidligere ?st-Europa.?
Gjennom iherdig kamp fra forskere, etter hvert ogs? politikere, ble imidlertid den sure nedb?ren kraftig redusert. PH-verdiene steg og konsentrasjonen av den giftige formen av aluminium sank til et niv? som er levelig for den norske fisken og de sm? dyrene som utgj?r livsgrunnlaget deres.
Floraen og faunaen i v?re elver og vassdrag var tilsynelatende reddet i overskuelig framtid. ?? ?
Utilsiktede, negative konsekvenser
N? heller professorene Dag O. Hessen og Rolf D. Vogt ved Universitetet i Oslo malurt i begeret. Det viser seg nemlig at kampen mot sur nedb?r byr p? uventede sideeffekter.?
– Tiltakene mot sur nedb?r har paradoksalt nok f?tt uheldige konsekvenser for flora og fauna i og ved norske elver og vassdrag, sier Hessen.?? ?
Det er Hessen som tar for seg virkningene p? plante- og dyrelivet n?r de to professorene 澳门葡京手机版app下载er. Vogt uttaler seg om de kjemiske prosessene i naturen.
– Vi studerer blant annet variasjonen i humusen, sier Vogt og smeller et glass med noe brungult i bordet.
?? ?– Dette er ikke en tissepr?ve, men vann fra Hellerudmyra i Lommedalen, som er en del av drikkevannskilden til B?rum, forteller Vogt.
Humus, som ikke m? forveksles med den popul?re matvaren hummus, er en blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter delvis nedbryting av planterester.?
Av flere grunner har jorda begynt ? avgi mer humus og mindre kalsium til vassdragene. Dette f?rer til brunere og mer kalsiumfattige elver.?? ?
– ?Nedgangen i sur nedb?r f?rer til at det vaskes ut mer humus fra jordsmonnet. Hovedgrunnen er at jordsmonnet er blitt mer l?selig. Dette kommer b?de av at vannet har f?tt lavere konsentrasjon av ioner og aluminium, og litt fordi pH-verdien har ?kt, forteller Vogt.
Folk har en idé om at alt vann i Norge er klart og rent.?
– Men husk tilbake til sist vinter og hvordan isen som rant ut fra grunnen s? ut. Den var brun og gul, ikke glassklar. ?Hvis du gikk over en myr p? ski i p?skeferien merket du kanskje at sn?en var brun. Dette er ikke p? grunn av jord, men p? grunn av organisk materiale, minner Vogt om.
Det blir ogs? fraktet til elver og vassdrag, hvilket gir den karakteristiske gulbrune fargen fra Vogts elvepr?ve.
G?r ut over r?ye og ?rret
Resultatet er m?rkere vann. Dette vannet slipper igjennom mindre lys, som gir mindre produksjon av alger og andre planter. Dette forplanter seg oppover i n?ringskjeden. D?rligere sikt gj?r det vanskeligere for fisk ? finne mat.
– Det blir mindre lys under vann og d?rligere produksjon av b?de planter og dyr, ogs? fisk. S?rlig r?ya er sv?rt avhengig av sikten i vannet for ? finne mat. Vi ser dessuten at det blir brunere vann i kystomr?der der ogs? fisken p?virkes negativt, forteller Dag O. Hessen.
– Var triumfen over sur nedb?r ikke noe mer enn en pyrrhosseier? Et vunnet slag i en krig man i siste instans lider nederlag i?
– Nei, er det tydelige svaret fra Hessen.?
– Sur nedb?r har v?rt den kanskje st?rste trusselen mot norsk biologisk mangfold de siste ti?rene. Den f?rte til lokal utryddelse av fisk og bunndyr.
– At vi klarte ? reversere denne trenden, er en av suksesshistoriene for norsk naturforvaltning og biologisk mangfold. En virkelig solskinnshistorie, men …, sier Hessen. ?
– Det er likevel ofte et ?men? n?r mennesker griper inn i naturen. Dette er en l?repenge, vi kommer ikke alltid tilbake til utgangspunktet. Vi har ikke fullstendig oversikt over konsekvensene av tiltakene og det oppst?r utilsiktede bivirkninger, sier Hessen.
?Gr?nning og bruning?
Reduksjon i sur nedb?r er ikke den eneste ?rsaken til brunere vann. Skogbiomassen og planteproduksjonen p? land er sterkt ?kende i mange nordlige og alpine omr?der. ?Det har ogs? v?rt en stor ?kning i st?ende skogsmasse i nordlige tempererte omr?der de siste ti?rene.
Denne trenden er n?rt knyttet til klimaoppvarming, avsetningen av nitrogen i jorda, minkende beiteaktivitet og redusert skogbruk.
Enkelt forklart: global oppvarming og redusert beiting f?rer til ?gr?nning?. ?? ?
?kningen i ?gr?nning? er korrelert til ?kningen i ?bruning? i elver og vassdrag.
Korrelert betyr at fenomenene opptrer samtidig, uten at de n?dvendigvis henger sammen. ?? ?– Men siden brunfargen i vannet stammer fra land, er det sv?rt sannsynlig at det er ?rsakssammenheng her, sier Hessen.?
Det har ogs? v?rt en stor ?kning i st?ende skogmasse i nordlige tempererte omr?der de siste ti?rene.
– Det er mulig ? observere for alle. Der du som barn kunne g? i naturen og ha fin utsikt, er det i mange tilfeller grodd igjen i dag. Der du i dag g?r og har fin utsikt, vil ikke barna dine ha det n?r de blir voksne, sier Vogt.
Det er blitt v?tere og varmere. Skoggrensen kryper oppover.?
– Der du f?r hadde snaufjell, vokser i dag dvergbj?rka. Der det tidligere var bare dvergbj?rk, er det i dag furu. Siden det brune vannet har sin opprinnelse i plantemateriale produsert p? land, vil noe forenklet sagt gr?nnere land ogs? bidra til brunere vann.
Fossekallen er truet
Alle har en gang f?tt h?re at vi b?r drikke melk for ? holde kalsiumniv?et i kroppen h?yt nok til ? holde benskj?rheten p? avstand.?
Dyrene i og ved Norges elver og vassdrag har ingen appetitt p? kumelk. Men det de derimot ?nsker seg i fullt monn er kalsium.?
– Mange sm?dyr i vann, som krepsdyr, insekter og muslinger, er avhengige av en viss mengde kalsium for ? bygge skall eller ytre skjelett, forteller Hessen.
Problemet er at jordsmonnet i n?rheten av elver og vassdrag mistet nesten hele lageret sitt av fritt kalsium i perioden med sur nedb?r. N? som den sure nedb?ren har avtatt, bygger jordsmonnet opp sine reserver.?
– Kalsiumet er derfor inne i steinmineraler i jordsmonnet. Dette holder igjen kalsium fra ? bli vasket ut i elver og vassdrag, sier Vogt.?
Det dyrebare kalsiumet n?r derfor ikke sm?dyrene i elva. Fisken som har sm?dyrene som livrett, mister i sin tur sin gode kilde til kalsium.
– Vi risikerer en benskj?r fauna. Dette har alts? i utgangspunktet ingen direkte sammenheng med brunere vann, men det er mye av de samme drivkreftene som gir mer brunfarge og mindre kalk, sier Hessen.
Ogs? fugler som spiser disse sm?dyrene er avhengige kalsiumet til ? lage sine livgivende sm? kapsler, eggene.?
En av disse fuglene er den lille karen som NRKs lyttere for 55 ?r siden fikk for seg ? k?re til landets nasjonalfugl, og siden er blitt kjent som nettopp dét: fossekallen.
– Det er alts? ikke bare fisken i elvene som lever farlig. Ogs? andre dyr er truet p? grunn av kalsiummangel. Vi ser at i omr?der p? S?rlandet der kalkinnholdet i vannet er ekstremt lavt, gir det problemer for fossekallens hekking, sier Hessen.?
Fossekallens rede er bygget av mose, og kledd innvendig med l?v og str?. Fuglen er avhengig av kalsium for ? legge sine fire til seks hvite egg f?r sommeren.
Ogs? ferskvannskrepsen f?r trangere livsvilk?r i vann med d?rlig tilfang av kalsium. Norge er en av f? nasjoner som fortsatt har livskraftige bestander av denne krepsen.
– Ogs? den norske edelkrepsen kan bli skadelidende, sier Hessen.
– Hvor store reduksjoner snakker vi om?
– Vi ser tilfeller av en halvering av kalkinnholdet over noen ti?r, og vi vet ikke hvor lavt det kan g?, sier Hessen.
Hva kan vi gj?re?
Da gjenst?r sp?rsm?let: hva kan vi gj?re med dette?
– Det g?r an ? tilf?re kalk i elver og vassdrag. Det vil v?re et tiltak som kan fungere, sier Hessen. Det er klart at det fins argumenter for og imot kalking, blant annet nettopp utilsiktede konsekvenser. Men i noen tilfeller er det ingen vei utenom, mener Dag O. Hessen.
Rolf Vogt har sine tvil om kalking er riktig l?sning.?
– Det er klart at de lakseinteresserte vil v?re veldig forn?yde. Norske vann og elver er naturlig sure. Men vi m? ikke glemme helheten. Kalking er ikke n?dvendigvis klokt n?r vi ser p? den store sammenhengen.?
– Fins det andre tiltak?
– Trolig m? vi bare ta tiden til hjelp, f?r eller siden vil dette ?g? seg til?, men det vil ta mange ti?r, tror Vogt.
?