– Spretthaler er utrolig stilige dyr. De likner p? insekter, men er noe for seg selv. De har seks bein og to antenner eller f?lehorn – som sine fjerne slektninger insektene, men de mangler vinger. P? bakkroppen har de en slags katapult som gj?r at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp, forteller professor Katrine Borg? p? Institutt for biovitenskap.
– De elsker sopp, alger og visne plantedeler og lever derfor for det meste p? eller i bakken, fortsetter hun.
Finnes over alt
Spretthaler spiller en viktig rolle i ?kosystemene. Nedbrytingen g?r fortere med spretthale-hjelp. N?ringsstoffer blir frigjort og kan igjen tas opp av plantene. Uten spretthalene ville bladene om h?sten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre.
Forskerne kjenner til 6000 ulike arter i verden. Trolig finnes det mange flere. Noen er en halv centimeter lange, fargerike med lange h?r, mens andre er bare en halv millimeter, fargel?se og mangler b?de ?yne og h?r.
Spretthalene finnes over alt; s? h?yt til fjells og s? langt mot polene der det er liv. De finnes i tropene og i grotter flere hundre meter under bakken.
– Spretthaler er de eldste dyrene vi kjenner som lever p? land. De st?r insektene n?r, men kom trolig 100 millioner ?r f?r de f?rste insektene med vinger, opplyser kollega Hans Petter Leinaas som ogs? er professor p? Institutt for biovitenskap.?
?
Han forteller at det i skogene v?re kan v?re s? mange som to til tre hundre tusen spretthaler per kvadratmeter. De norske artene er vanligvis ett par millimeter store.
– Spretthalene spiller en viktig ?kologisk rolle – en rolle som bare blir viktigere og viktigere dess mer ekstreme livsbetingelsene er, som i Arktis og Antarktis, p?peker han.
I disse omr?dene er nemlig biodiversiteten i jordbunnen lavere enn andre steder.
– Vi har forsket mye i polare omr?der. P? Svalbard, for eksempel, har spretthalene i samspill med sopp og bakterier, en sentral rolle i nedbrytningsprosesser og dermed remineraliseringen i jordbunnen. De er enormt viktige for kretsl?pet av det sparsomme plantematerialet som finnes der, framholder Leinaas.
Stressa spretthaler
De to kollegene er, sammen med flere andre (se faktaboks), i gang med et nytt forskningsprosjekt, MULTICLIM. M?let er ? forst? hvordan spretthalene reagerer p? forskjellige stressorer, det vil si faktorer som kan p?virke og forstyrre dem.?
FN har utpekt klimaendring, milj?gifter og tap av biodiversitet som de tre st?rste truslene mot ?kosystemene i naturen.
– Spretthaler er helt sentrale organismer i naturens kretsl?p. Da er det viktig ? vite hvor f?lsomme de sm? dyrene er overfor endringer i milj?et, understreker Borg?.
– Nettopp det ?nsker vi ? l?re mer om i forskningsprosjektet v?rt: Hvordan takler spretthalene endringene? Greier de seg? Forandrer de seg? F?r de f?rre avkom? Hva kan de fortelle oss mer generelt om virkninger av stadig st?rre milj?belastninger i ?kosystemer p? land?
Hun forteller at kollegaen Hans Petter Leinaas har jobbet med spretthaler i 30-40 ?r og at han har lagd et fantastisk modellsystem. Apollon f?r bli med inn p? laboratoriet der han dyrker ulike arter og populasjoner av spretthaler i sm? sk?ler med jord, plassert i bokser med forskjellig temperatur.
Forskerne har valgt ut to arter av spretthaler med vid geografisk utbredelse.
– Vi skal ikke bare teste ulike arter og sammenlikne dem, men ogs? ulike populasjoner av samme art, og skal sammenlikne populasjoner av begge artene fra b?de Svalbard og S?r-Norge, forteller Leinaas.
Varme, t?rke, forurensning
Populasjonene er tilpasset ulikt klima og responderer derfor forskjellig n?r temperaturen endrer seg, og n?r de utsettes for milj?gifter.
– Mye av de milj?effektene vi studerer faller innenfor et fenomen som kalles fenotypisk plastisitet. Det vil si at milj?et virker inn p? alle basale prosesser hos et individ, som s? igjen kan p?virke utseende, adferd og livshistorie. Plastisiteten varierer ikke bare mellom arter og populasjoner, men ogs? mellom individer innen en populasjon, forklarer Leinaas.
– I et annet prosjekt der vi jobber med marine hoppekreps, ser vi at effekten av stressorer p? avkom avhenger av hvilken mor de kommer fra. Derfor er det viktig ? studere milj?effekter p? alle niv?, fra individer til populasjoner og arter, understreker Borg?.
Forskerne skal se om de sm? dyrene reagerer ulikt p? giftstoffer, temperaturendring og utt?rking. N?r klimaet blir varmere, blir jordsmonnet t?rrere. Det p?virker trolig spretthalene langt mer enn temperaturen i seg selv.
– Spretthalene er nemlig tilpasset ganske store temperatursvingninger, sier Borg?.?????
Giften de skal utsette spretthalene for i fors?kene sine, er s?kalte neonikotinoider. Dette er en gruppe kjemiske stoffer som brukes for ? beskytte matplanter mot insektangrep gjennom ? p?virke nervesystemet deres. Forskerne vet mye om hvordan neonikotinoider p?virker bier,?men lite n?r det gjelder andre dyregrupper.
Voldsomme effekter
Artene og populasjonene forskerne ser p? er tilpasset forskjellige temperatur og grad av utt?rking. Da blir ogs? toleransen for giftstoffer ulik.
– Er temperaturen der de lever i yttergrensen for hva de kan t?le, er de direkte stressa eller har brukt mye energi p? ? tilpasse seg slike forhold, er det godt mulig at effekten av en milj?gift er kraftigere enn om de lever der temperaturen er mindre ekstrem, framholder hun.
Hvor lenge dyrene utsettes for milj?gifter, er ogs? viktig.
– N?r vi tester dyrenes reaksjoner p? en milj?gift og utvider tiden, ser vi at dyrene blir mye mer f?lsomme. Ja, vi ser voldsomme effekter p? mye lavere doser bare ved ? ?ke tiden for eksperimentet.
Ofte ser forskere p? d?delighet. Det er et definitivt endepunkt.
– Vi er mer interessert i de subletale effektene, alts? effekter som forekommer uten at dyrene d?r. N?r vi tilf?rer lavere giftdoser, endrer spretthalene adferden sin. N?r de er stressa bruker de lengre tid f?r de reproduserer. Selv om det kan v?re snakk om noen dager, kan det likevel ha store konsekvenser, understreker Borg?.
澳门葡京手机版app下载sprosjektet foreg?r b?de p? laboratoriet og i felt. P? laboratoriet kan forskerne studere direkte effekter p? hvert enkelt trekk de er interessert i. Da kan de generalisere resultatene uavhengig av andre forhold.
– Men dette sier lite om indirekte effekter under naturlig forhold. For eksempel kan en art som er s?rbar for et milj?stress, faktisk bli positivt p?virket av stresset totalt sett, hvis konkurrentene eller fiendene blir enda med negativt p?virket. Dette er alts? responser som er avhengig av hvilke andre arter som lever i det samme systemet, presiserer de to forskerne.
Endelig!
Klimaendring, milj?forurensning og tap av biologisk mangfold regnes blant de aller st?rste utfordringene vi st?r overfor. Hvordan disse utfordringene samvirker, er fremdeles stort sett uutforsket.
– Det er utfordrende ? se p? flere p?virkningsfaktorer sammen. Men tiden overmoden for ? gj?re nettopp det. Endelig begynner vi n? ? frambringe data som kan fortelle oss om samlet belastning p? tvers av ?kosystemer.
?