Gullpadde, svart, vest-afrikansk neshorn og hawaiisk kr?ke er alle forsvunnet fra jordens overflate i l?pet av de siste ?rene. Neste p? lista kan v?re orangutang, elefant og sverdfisk.
I World Wildlife Funds ?rsrapport fra 2016 heter det at: ?Vi mister allerede arter i en hastighet som er i samsvar med en sjette masseutryddelse?.
Jorda har til n? opplevd fem masseutryddelser. Mest kjent er hendelsen som tok livet av dinosaurene, mest sannsynlig en meteoritt som traff Yucatán-halv?ya i dagens Mexico for rundt 66 millioner ?r siden. ?? ?
Nedslaget f?rte til ekstreme klimaendringer som utryddet mye av dyre- og plante livet p? planeten, deriblant de myteomspunne dinosaurene.
Denne gangen er det vi som er meteoritten.?
En moralsk forbrytelse
Hvis Norge har en nasjonal talsperson for farene ved artsutryddelse, er det biolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.?
Biologiprofessoren har i en mannsalder jobbet med sp?rsm?let om hva som skjer med verdens dyr og planter – hvorfor, og hva vi som mennesker og samfunn kan gj?re med det.
– Artsutryddelse er et ugjenkallelig tap og en moralsk forbrytelse b?de overfor arten og v?re etterkommere, sier Hessen.
Hessen er imidlertid ikke enig i at vi er inne i en masseutryddelse – enn?.
– Vi er heldigvis ikke der. Men hvis vi ikke gj?r noe for ? redusere v?rt ?kende fotavtrykk p? planeten, kan vi ende opp med den sjette utryddelsen p? sikt, mener Hessen.
? tallfeste tap av arter, er en vanskelig ?velse. Mange arter er fortsatt ukjente. Det er komplisert ? skille mellom ulike arter av mikroorganismer.?
– Vi har imidlertid klare tall p? bestandsnedgang b?de av h?yere dyrearter og insekter. En fersk studie beregnet en nedgang p? 50 prosent av verdens dyrebestander i l?pet av de siste 40 ?r.?
Men det er forskjell p? bestandsnedgang og artsutryddelse, understreker professoren.?
– Mens bestandsnedgang handler om at det blir f?rre individer av en fremdeles eksisterende art, er artsutryddelse bortfallet av alle individene av en art – artsd?d.
Vi som lever i dag, m? forberede oss p? ? d? i en verden som er halvparten s? rik p? plante- og dyreliv som den vi ble f?dt inn i.
Hessen er overrasket over at s? mange arter n? er truet. ?? ?
– Det er underlig at arter som har v?rt her s? lenge og klart seg s? godt, sliter s? kraftig som de gj?r n?. Amfibiene er et tankevekkende eksempel. De har eksistert i n?r 400 millioner ?r, men er n? i kraftig tilbakegang verden over.
Menneskets tidsalder
Begrepet ?den sjette masseutryddelsen? ble kjent da boka ?The Sixth Extinction? ble en internasjonal bestselger for fire ?r siden. ?
Boka gjorde forfatteren Elizabeth Kolbert til pulitzerprisvinner, og ble k?ret til den beste sakprosaboka noensinne av den britiske avisa The Guardian. Kolbert ?pner sin bok med historien om Panamas gullfrosk. Engang en tallrik karakterart for landet, n? trolig helt utryddet.?
– Utryddelsestakten for amfibier er ansl?tt til 45 000 ganger h?yere enn ?den naturlige?, forteller Hessen.
Selv om han mener Kolbert tar for hardt i, var det Hessen som skrev forordet til den norske utgaven av boka.?
– Det er en uhyre viktig bok fordi den har f?tt ?ynene opp hos mange for hvordan vi p?virker verdens mangfold og ?kosystemer. Ikke av vond vilje, men p? grunn av kortsiktighet, gr?dighet og manglende kunnskap.?
Selv om mennesket er bare én av artene p? Tellus, former vi planeten i langt st?rre grad enn alle andre arter til sammen.
Dette har f?rt til at forskere de senere ?rene har blitt enige om at vi n? befinner oss i en helt ny geologisk periode – antropocen, som skal etterf?lge holocen, perioden etter siste istid.
– Antroposentrismen – mennesket f?rst – har mye av skylden for klimaendringer og artsd?d. Hva godt kan det komme av at vi n? innf?rer en ny, geologisk periode oppkalt etter oss selv?
– Mennesket er blitt s? dominerende p? jorda at vi har skapt v?r egen geologiske epoke. Antropocen er et godt begrep. Det er imidlertid en slags herostratisk ber?mmelse i det ? f? denne epoken oppkalt etter oss, mener Hessen.
Hva tar livet av dyrene?
Anne Sverdrup-Thygeson er bevaringsbiolog ved Norges milj?- og biovitenskapelige universitet p? ?s. ?Hun har nylig gitt ut boka ?Insektenes planet? med undertittelen ?om de rare, nyttige og fascinerende sm?krypene vi ikke kan leve uten?.
– V?r stadige vekst i areal- og ressursbruk gj?r at bestander reduseres, arter forsvinner og dyre- og plantesamfunnene p? kloden endres. Dette kan skape dominoeffekter som vi ikke vet konsekvensene av. Vi bruker arealene stadig mer intensivt. Det betyr f?rre levesteder. Mindre intakt regnskog i tropene. Her hjemme betyr det f?rre blomsterenger i jordbrukslandskapet og mindre arealer med naturskog, der gamle og d?de tr?r f?r fylle sin rolle som drabantbyer for insektmangfold. Mer intensiv arealbruk inneb?rer ogs? mer kunstig lys, noe som p?virker mange insekter, forteller Sverdrup-Thygeson.
Den britiske 1600-tallspoeten John Donne er kjent for ? ha skrevet ?No man is an island?. Inspirert av biologen Dan Janzen, parafraserer Sverdrup-Thygeson Donne n?r hun sier:
– Et verneomr?de er ingen ?y. Omr?det p?virkes fra utsiden – b?de gjennom globale endringer i klima og mer direkte, som n?r fremmede arter sprer seg inn i verneomr?det fra kantene. ?Det er ikke s? enkelt at vi bare kan sette en ?osteklokke?, i form av vern, over noen sm? arealer og tro at naturen der vil utvikle seg helt up?virket av endringer i landskapene rundt.
En tysk studie fra i fjor sjokkerte en hel forskerverden.?
– Her s? man p? insekter i mer enn 60 verneomr?der, som l? som frimerker i et til dels hardt utnyttet jordbrukslandskap. Det viste seg at det biologiske mangfoldet var dramatisk redusert. Biomassen av insekter var redusert til bare en fjerdedel av det den var for 30 ?r siden.?
Forskerne er ikke sikre p? ?rsakene til at insektene g?r tilbake, men antakelig er det flere samvirkende faktorer – spr?ytemidler p?virker insektene negativt ogs? i omgivelsene rundt selve ?keren, intensiv arealbruk gir f?rre restarealer der insektene trives, og endret klima kan gi ekstra utfordringer p? toppen av det hele.?
Alt henger sammen med alt i naturen. Og alt henger sammen med oss mennesker.?
– Det fins ikke én flik igjen av jorda som ikke er p?virket av mennesket, forteller Sverdrup-Thygeson.?
Et nytt Pangea
Landdyr kan i utgangspunktet ikke krysse et hav, mens havdyr ikke kan krysse kontinenter.
I et foredrag til ved Williams college i Massachusetts i 2016, sa Elizabeth Kolbert: ?(…) Biologisk sett skaper vi i dag en ny Pangea. En mer homogen verden enn vi levde i tidligere?. Pangea er det s?kalte superkontinentet, som eksisterte for mellom 200 og 300 millioner ?r siden, og som omfattet mesteparten av den kontinentale jordskorpen.
– Oppdagelsesreisende p? havet brakte katter, rotter og andre rovpattedyr til ?yer der livet hadde g?tt sine egne veier. Det bet?d slutten for mange ?yarter, som hadde utviklet seg uten slike fiender – og dermed aldri hadde hatt behov for ? prioritere relevante forsvarsmekanismer, som det ? kunne fly sin vei, forteller Sverdrup-Thygeson.
Hun nevner et eksempel der artsforflyttelse har g?tt helt galt.?
– M?rk jordhumle ble innf?rt til S?r-Amerika, der humlen skulle forbedre pollineringen i frukthager og drivhus. Det var jo i utgangspunktet en fin tanke – ? bruke insektenes fantastiske evne til effektiv best?ving av v?re matplanter. Men den m?rke jordhumla trivdes godt, og n? sprer den seg langt utenfor frukthagene – ut i naturen, utenfor v?r kontroll.
Der fortrenger den de hjemmeh?rende humlene, som den digre, pusete, r?dpelsete Bombus dahlbomii, antakelig verdens st?rste humle.?
Den innf?dte amerikanske humla t?ler ikke sykdommene som den europeiske kolonisten bringer med seg.?
– Lyder det kjent? Slik urbefolkningen i Amerika d?de i hopetall i m?tet med europeernes sykdommer, er kjempehumla n? i ferd med ? bukke under for jordhumlas parasitter.
Snart kan verdens st?rste humle v?re borte, og da for alltid.
De s?re og spesialiserte artene taper i kampen mot generalistene – arter som har brede nisjer og som trives og blir tallrike overalt.?
– Dette fenomenet, biotisk homogenisering eller artsforflatning, er altfor lite kjent. Artsmangfoldet blir stadig likere p? tvers av omr?der. Da nytter det ikke bare ? telle arter p? et sted n?r vi skal vurdere om naturen der har det bra. Selve sammensetningen av arter i et samfunn, og artenes innbyrdes dominansforhold, kan v?re vesentlig for hvordan de ?kologiske funksjonene ivaretas.?
Vi faller ut av hengek?ya
Se for deg at du g?r en tur p? stranda en varm sommerdag, og i ?r som i fjor tar du en hvil i den gamle hengek?ya. Du ser riktignok at den har f?tt et hull eller to i l?pet av ?ret som har g?tt, men legger deg oppi n?r du har forsikret deg om at fibrene holder.?
Men hva hvis du ligger i hengek?ya og noen sakte men sikkert klipper i stykker de ?rsm? tr?dene, mens du ligger der? Det holder en stund, men du kan ub?nnh?rlig vente deg et ublidt m?te med underlaget.?? ?
Hengek?ye-metaforen er et av de sentrale bildene i Sverdrup-Thygesons bok om insekter og artsmangfold.
– Det vil bli en hel del kjipere ? v?re menneske hvis hengek?ya f?r enda flere hull, utdyper hun.
Fibrene i hengek?ya er alle dyr og planter i verden. ?
– Det kan godt hende vi kan klare oss greit uten noen av artene som fins rundt oss i dag. Men vi kjenner ikke funksjonen til alle arter, ei heller sammenhengen mellom dem, og dermed vet vi heller ikke hvilke arter vi kan klare oss uten. Dersom vi fortsetter ? redusere artsmangfoldet, risikerer vi derfor en verden der vi mennesker f?r det verre, fordi utfordringene med rent vann, nok mat og god helse til alle blir enda st?rre enn i dag.
Har kuttet navlesnora
I boka ?Humlejakt?, sp?r den britiske biologen Dave Goulson hvorfor barn vokser fra sin iboende fascinasjon for dyr og natur.?
– Vi har kuttet navlesnora til naturen og gjort den til en slags opplevelseskulisse. Vi erkjenner ikke hvor fundamentalt avhengig vi er av natur n?r det gjelder alt fra mat til det mentale, mener Dag Hessen.
Det er n? dr?yt 100 ?r siden verdens siste vandredue d?de. Mennesket brukte bare noen f? generasjoner p? ? utrydde arten som med sine mellom fem og ?tte milliarder individer var verdens klart mest tallrike fugl.
– Noe av den mest p?fallende er hvor raskt dette skjer. 100 ?r kan f?les lenge, men er som et knips i livets historie som strekker seg 3,5 milliarder ?r tilbake, ja selv i forhold til v?r egen arts historie. Homo sapiens har eksistert i kanskje 300 000 ?r. Vi m? stelle oss slik at vi og andre arter ogs? kan eksistere her om nye 300 000 ?r, mener Hessen.
I romanen ?Begynnelser? fra 2017, skriver Carl Frode Tiller at ?Vi mennesker burde utvide nestekj?rleiksbodet (…) vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen v?rt art er borte fr? kloden.?
– Mennesket har en moralsk plikt til ? begrense sin dominans p? kloden, slik at v?re millioner av medskapninger ogs? f?r en sjanse til ? leve sine sm? og underlige liv. Ogs? av egoistiske grunner b?r vi bry oss om artenes ve og vel. ? ta vare p? dem er en livsforsikring for v?re etterkommere, sier Sverdrup-Thygeson.
– Her peker moralen og egeninteressen i samme retning. Hvorfor sliter vi s? mye med ? redde planeten?
– Vi slites mellom det store og det lille perspektivet – mellom det som er bra for meg og min familie i dag, og det som er bra for kloden og dens befolkning i et hundre?rsperspektiv. Vi strever med ? stable p? beina et ?konomisk og politisk system som ikke er betinget av evig vekst. For selv om vi kan v?re uenige om mangt og mye, er det helt sikkert at vi ikke har tilgang til en uendelig mengde ressurser. Vi har bare én klode. N? gjelder det ? ta vare p? den.
?