De alvorlige truslene mot bier og humler kan skade det biologiske mangfoldet. Truslene er mangefasetterte og omfatter alt fra klimaendringer og invaderende arter til utbygging, asfaltlegging, f?rre blomsterenger, moderne jordbruk og utstrakt bruk av plantevernmidler.
– Plantevernmidlene er ikke synderen alene, men kombinasjonen av disse og alle de andre truslene kan f?re til f?rre bier og humler, advarer stipendiat Julie S?rli Paus-Knudsen p? Institutt for biovitenskap ved UiO.
Plantevernmidler, som brukes for ? beskytte planter mot sykdommer og angrep, kan deles opp i en rekke grupper, deriblant fungisider som beskytter mot sopp, herbisider som benyttes mot ugress og insektisider som brukes til ? bekjempe skadelige insekter.
I begynnelsen av dette ?rtusenet ble den nye gruppen med insektmidler neonikotinoider godkjent i Europa. Forklaringen var at insekter etter hvert hadde blitt immune mot de klassiske insektmidlene. De nye insektmidlene er ogs? mindre skadelige for virveldyr, slike som oss mennesker.
Bare et ti?r senere, i 2013, innf?rte EU et midlertidig forbud mot tre ulike typer neonikotinoider. Fem ?r senere har EU likevel ikke tatt den endelige beslutningen om ? forby disse. Store deler av verden, som i Afrika og Latin-Amerika, har fortsatt ingen planer om noe forbud.
Nervegift
I doktorgraden skal Julie S?rli Paus-Knudsen unders?ke hvordan det ene av disse tre insektmidlene kan skade bier og humler og p?virke pollineringen.
Insektmiddelet hun unders?ker, er en spesiell nervegift som er designet for ? drepe skadeinsekter i ?krer og drivhus og p? nyplantete grantr?r. N?r nervegiften pensles p? fr?ene, vil giften n?r fr?et spirer, spres videre til alle cellene i planten, og da snakker vi om alt fra stengelen og bladene og helt inn i blomsten med pollen og nektar og det hele.
Hvis dosen er lav nok og biene og humlene overlever, kan nervegiften f?re til en rekke uheldige skader i den delen av hjernen der hukommelsen og l?ringssenteret sitter.
– Da sanker de mindre mat, samtidig som de ikke klarer ? passe bolet like bra. Hvis konsentrasjonen av nervegiften blir for stor, f?r insektene spasmer og d?r. Testingen skjer i humlebol p? Blindern.
Alvorlige konsekvenser
Insektgiften kan f?re til alvorlige, ?kologiske konsekvenser. Det gjelder spesielt for de biene som ikke lever i et samfunn.
– Hos de fleste artene er det bare ett eneste individ som sanker inn mat til alle larvene sine. En slik bie har ikke backup hvis noe g?r galt.
Insektgiften er ogs? uheldig for st?rre samfunn og kan f?re til f?rre avkom, mindre matlyst, lavere produksjon av dronninger, f?rre nye kolonier og h?yere d?delighet blant larvene.
– Hvis hver humlearbeider trenger 40 prosent mer tid p? ? samle inn nektar til larvene, blir det mindre mat for humlesamfunnet. Hvis matsankerne kommer tilbake med for lite mat, m? de som egentlig skulle ta seg av larvene, dra ut og sanke mat.
Hver blomst har sin helt spesielle form. Noen blomster er ?pne, i andre m? insektene grave dypt for ? finne nektar.
– Det er fantastisk ? se hvor effektive humler kan v?re. F?rste gang de kommer til en ny blomst, kan de v?re veldig kl?nete. Neste gang g?r det mye fortere, s?fremt de ikke er skadet av insektgiften, forteller Julie S?rli Paus-Knudsen.
Hjerneskade
Forskerne har ogs? observert at forgiftete humler som lander p? ryggen, ikke klarer ? snu seg opp igjen, fordi nervesystemet er blitt for d?rlig.
– En humle m? hele tiden l?re seg hvor de beste blomstene og de beste blomsterengene er. Noen blomster er best ? bes?ke om morgenen, andre er best ? stikke innom om kvelden. Noen blomster er best om v?ren, mens andre er best ? bes?ke senere p? sommeren, forteller forsker Anders Nielsen p? Institutt for biovitenskap.
Hvis hukommelsessenteret og l?ringsevnen blir tuklet med, er det ikke sikkert humlen husker hvor de mest n?ringsrike blomstene er og n?r p? dagen det er lurest ? sanke inn nektar.
I dag dyrker en del b?nder en bestemt type kl?ver til dyref?r. Denne blomsten er s? dyp at bare langtungete humler rekker ned til godsakene.
– M?rk jordhumle er den vanligste humlen v?r. Dessverre har den ikke lang nok tunge. For ? f? tak i nektaren, biter den hull i siden p? blomsten og suger til seg nektaren uten ? f? med seg pollen p? ferden.
Det er uheldig. Blomsterplantene er helt avhengige av bier og humler og andre pollinerende insekter. Det er nettopp disse insektene som s?rger for at pollen spres fra plante til plante. I jakten p? blomsternektar festes pollen i ?pelsen? deres. S? blir pollenet fraktet til neste blomst.
– Hvis pollinatorene forsvinner, er det mye som ikke lar seg dyrke. Siden 1961 har den norske landsbruksn?ringen satset p? stadig flere planter som trenger pollinatorer.
Det er derfor ekstra uheldig at bie- og humlebestanden g?r ned og at de gjenv?rende pollinatorene blir svekket av nervegift. Det gj?r det ikke lettere n?r biene og humlene blir angrepet av parasitter. Parasittene er ikke akkurat sm?.
– Tenk deg at du har ?tte blodsugende parasitter p? st?rrelse med melkekartonger p? deg. Klart du blir sliten hvis du allerede er svekket p? forh?nd, advarer Anders Nielsen.
Bakteriekaos
澳门葡京手机版app下载sgruppen hans har nylig funnet sammenhengen mellom insektgift og bakteriefloraen i humletarmen.
Det har allerede lenge v?rt kjent at det er sammenheng hos mennesker mellom tarmens bakterieinnhold og immunforsvaret. De har n? unders?kt om insektgiften endrer bakteriefloraen i humletarmen.
– Selv sm? doser insektgift endret fordelingen av tarmbakteriene. En bakterieart begynte ? dominere, og det er grunn til ? tro at bakteriene i tarmen til biene p?virker immunforsvaret deres, forteller Anders Nielsen.