Hundrevis av gamle fysikkinstrumenter er i ?rtier blitt stuet vekk i overfylte skap bak de gamle auditoriene i Fysikkbygningen. N? har Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo saumfart alle skapene og gitt instrumentene et nytt liv. De blir n? stilt ut permanent i fysikkstudentenes h?yborg – med det klingende navnet ?L?ringssenteret?, der fysikkbiblioteket i sin tid holdt til.
Her kan studentene fr?tse i pedagogiske h?ydepunkter gjennom et par hundre ?r.
– De eldste instrumentene ble kj?pt inn da universitetet ble grunnlagt i 1811, mens landet enn? var i union med Danmark. Dette er godt h?ndverk konstruert av datidens beste instrumentmakere. Noen av instrumentene ble kj?pt p? auksjon i K?benhavn. Mange av dem er fra det gamle bergverket ved Kongsberg, forteller vitenskapshistoriker Thorleif Aass Kristiansen p? MUV ved Kulturhistorisk museum.
Datidens exphil.
I det f?rste ?rhundret av universitetets historie ble instrumentene f?rst og fremst brukt i undervisningen. Det var den gangen da alle, og da mener vi absolutt alle studenter, inklusive dem som skulle studere teologi og juss, m?tte studere fysikk.
– Fysikk var datidens examen philosophicum, og det tok flere ti?r f?r universitetet tilb?d fysikkundervisning p? h?yere niv?.
Et av de eldste instrumentene er en liten kineserlignende dvergfigur som gj?r kollb?tte nedover en trekasse. Med denne dukken kunne fysikerne demonstrere sammenhengen mellom gravitasjon og den roterende bevegelsen.
Akustiske lekkerbiskener. P? 1800-tallet var akustikk et stort og viktig fagfelt i fysikken. Et av de gamle instrumentene er en messingplate p? stativ der studentene kunne betrakte lydb?lgene med det blotte ?ye.
– Studentene str?dde sand p? platen. N?r de str?k med en fiolinbue p? messingsiden, fordelte sanden seg etter lydb?lgene.
Blant de akustiske lekkerbiskenene er et par firstemte orgelpiper og en sirene, konstruert av den franske oppfinneren Charles Cagniard de la Tour (1777–1859) for ? demonstrere hvordan lydb?lger oppst?r og brer seg.
Nordlys og havforskning
F?rst etter forrige ?rhundreskifte begynte fysikkprofessorene ? bruke instrumentene til forskning. Et av dem er en tjue kilo tung koloss, som professor Kristian Birkeland slepte opp p? toppen av det over tusen meter h?ye og bratte Haldde-fjellet i Alta for ? m?le variasjonene i jordmagnetismen. M?let hans var ? finne sammenhengen mellom jordmagnetisme og nordlys.
I 1913 kj?pte professor i oseanografi, Fridtjof Nansen, et interferometer som kunne brukes til ? m?le saltinnholdet i vann. Hemmeligheten var ? sende inn en lysstr?le i vannpr?ven og se hvor mye lyset b?yde av. Han brukte instrumentet til ? sjekke vannpr?vene som han allerede hadde samlet inn p? en tidligere ferd i Nordishavet.
Fridtjof Nansen ?nsket at Roald Amundsen skulle ta med seg interferometeret p? en tur i Arktis i 1918 for ? gj?re vitenskapelige eksperimenter. Nansen mente interferometeret var b?de praktisk og b?rbart, og han var synlig skuffet da Amundsen ikke viste noen interesse for ? l?re seg ? bruke instrumentet. Kanskje ikke s? rart; doningen kjennes tung som bly og veier bortimot ti kilo.
Brukt i 150 ?r
Et av instrumentene, en over 200 ?r gammel kondensator som kan holde p? statisk elektrisitet, ble brukt i undervisningen i elektromagnetisme helt frem til i fjor.
– Det har v?rt en glede ? bruke noe av det gamle utstyret, fordi fysikken kommer s? godt frem – samtidig som utstyret er estetisk vakkert. Men jeg ante ikke at utstyret var s? gammelt, forteller f?rsteamanuensis Arnt Inge Vistnes p? Fysisk institutt.
Instrumentutstillingen blir ?pnet etter sommerferien. Professor J?ran Moen, leder for Fysisk institutt, ser frem til ?pningen.
– Fysikk er et eksperimentelt fag; nye teorier f?r ikke aksept f?r de er bevist med etterpr?vbare eksperimenter eller gjennom observasjoner. Slik har det v?rt, og slik vil det alltid v?re. Vi er en del av historien, og det er derfor spesielt viktig ? ta vare p? den, p?peker J?ran Moen.