Osiris er en gammel, egyptisk gud for alt som lever, d?r og gjenoppst?r. Osiris er ogs? et nytt senter for studier av forskning som utf?res, formidles – og forh?pentlig gjenoppst?r i samfunnet – i form av nye produkter, nye tjenester, nye m?ter ? organisere arbeidet p?, nye medisiner, nye lover og nye politiske tiltak.
Men i hvor stor grad skjer dette? Kommer forskning i tilstrekkelig grad til nytte i alle samfunnssektorer der forskning trengs?
Og – ikke minst: Hvordan foreg?r prosessen der forskning gj?r en forskjell i samfunnet?
– Dette er blant sp?rsm?lene vi s?ker svar p?.
– I ?tte ?r skal vi studere hvordan forskningsbasert kunnskap blir tatt opp, spredd og brukt – spesielt innenfor sektorene helse og politikkutforming, industri og innovasjon, forteller professor Magnus Gulbrandsen som leder det ett ?r gamle Osiris-senteret.
Osiris h?rer til p? Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo og har flere nasjonale og internasjonale 澳门葡京手机版app下载spartnere.
‘Impact’
Begrepet ‘impact’, i likhet med ‘excellence’, ser vi overalt for tiden – i forskningspolitiske debatter, i utlysninger av forskningsmidler, i evaluering av fagmilj?er, i det offentlige ordskiftet. Over alt kreves det at forskningen m? vise til eller dokumentere nytteverdi og samfunnseffekter.
– Dette er ikke nytt, men kravet er skarpere formulert enn f?r. De som bevilger penger, vil se noe konkret og h?ndfast.
– Det gjelder Norges forskningsr?d like mye som EU-systemet. Derfor fors?ker forskere ? sp? framtiden for sine resultater. Hvor kan forskningen min komme til nytte? Hvordan kan resultatene mine ha impact?
Gulbrandsen viser til at dette er del av en stor bevegelse internasjonalt som har vart i flere ti?r, og hvor Storbritannia g?r i spissen: Den ?konomiske virkningen av forskning skal m?les s? systematisk som mulig.
– Impact er imidlertid ikke et godt begrep. Det indikerer en enkel, line?r sammenheng: f?rst forskes det, og s? kommer det en effekt. En biljardkule treffer en annen biljardkule og skaper bevegelse. Men slik er ikke relasjonen mellom forskning og samfunn, understreker Gulbrandsen.
Et mer moderne syn p? forskningens impact g?r ut over snevre, ?konomiske rammer.
– Vi har f?tt et bredere begrep som inkluderer ulike effekter av forskning, som helse, ?konomisk vekst, milj? og effektiv, offentlig sektor. Det er imidlertid krevende ? m?le slik samfunnsnytte, men heldigvis har mange nye metoder kommet til det siste ti?ret.
Magnus Gulbrandsen trekker fram tre viktige perspektiver p? forholdet mellom forskning og samfunnsnytte. Dette danner grunnlaget for det store arbeidet det nye senteret n? er i gang med:
1) Tar lang tid. – Impact er en langvarig prosess. Fra gjennombrudd i forskningen til synlig eller maksimal nytteverdi i samfunnet kan det g? flere ti?r. Prosessen er ikke n?dvendigvis raskere innenfor for eksempel helse enn innenfor humaniora. Noen teknologifag er nok litt raskere enn andre fag, men ikke alltid. Et eksempel: Da Elkem begynte med solceller, tok de i bruk forskning som i noen tilfeller l? 30 ?r tilbake i tid. For at forskning skal ha effekt, kreves det ofte langsiktige 澳门葡京手机版app下载srelasjoner. Et viktig sp?rsm?l for oss er hvordan samfunnseffekter av forskning utvikler seg over tid.
2) P?virker gjensidig. – Prosessen der forskning tas i bruk, er rotete, g?r fram og tilbake og er gjerne et resultat av komplekse og mangfoldige interaksjoner, understreker Gulbrandsen. I samfunnet er det forventninger om at enkeltprosjekter skal gi konkrete og m?lbare effekter. Men i praksis er det nesten umulig ? knytte ett bestemt utfall til én bestemt innsats. Det er heller summen av mange prosjekter og aktiviteter som genererer utfallet. Effektene kan v?re st?rst innen felt som ligger langt fra det opprinnelige fagomr?det.
3) Forutsetninger. – Noen forutsetninger m? v?re til stede for at forskning skal tas i bruk – for eksempel i n?ringsliv, helsesektor og politikkutforming: For det f?rste m? forskerne v?re villige til ? dele kunnskapen sin. Dernest m? de som kan eller b?r ta forskningen i bruk, ha kapasitet, tid og evne til ? gj?re det. Vi tror det i mange tilfeller skorter mer p? det siste enn p? det f?rste, sier Gulbrandsen.
澳门葡京手机版app下载 som hittil er gjort p? impact, har rettet oppmerksomheten mer mot forskning og forskningsinstitusjonene, mindre mot brukerne av forskningsresultater. Banebrytende forskning kan f? liten impact p? kort sikt fordi den kan ha potensielle brukere som ikke f?lger med. Det ?nsker Osiris ? gripe tak i.
– Vi gjennomf?rer unders?kelser ute i departementer, i helsesektoren og n?ringslivet for ? se p? hvordan forskning kommer til nytte. Det er v?rt prim?re, empiriske fokus.
Ikke bare positivt?
Osiris-lederen mener diskusjonen om impact ogs? reiser viktige problemstillinger om relasjonen mellom forskning og samfunn.
– Det er ulike ?rsaker til at det kan v?re vanskelig eller tidkrevende ? ta en del forskningsresultater i bruk innenfor sektorer som bygg og anlegg, skole og utdanning, og p? politikkomr?der som helse, velferd og narkotika. For oss er det viktig ? forst? dette bedre uten ? si at impact er noe udelt positivt, understreker Gulbrandsen.
Han mener det er mulig ? argumentere for at ikke all forskning skal tas i bruk, eller i alle fall ikke s? fort som mulig.
– Slik sett kan begrepet impact gi en frisk innfallsvinkel til ? diskutere forskernes samfunnsengasjement, autonomi og evne til refleksjon over eget fag. Ikke minst blir slike diskusjoner viktige i en tid da forskningens impact vektlegges s? tydelig i mange s?knader og evalueringer.