Wergeland og hans samtidige rundt midten av 1800-tallet s? p? ytrings- og forsamlingsfriheten som den viktigste friheten i det selvstendige Norge – en frihet som l? til grunn for alle andre friheter.
Hvor trives noget godt og skj?nt
og stort i tvang?
Kvel engen – gresset blir ei gr?nt;
bind ?rnen, d?r den p? sin pynt;
stans kilden, som med sang begynt
har raskt sin gang,
og den en giftig sump vil bli!
Naturen hater, sterk og fri,
all tvang.
Kan ?ndens kilder, tankens flukt
da t?le tvang?
Skal sannhet ikkun str?le smukt,
i eget hjerte innelukt,
som jamrende Aladdins frukt
i hulen trang?
Nei, presse, l?ft din sterke arm!
Befri all verden i din harm
fra tvang!
heter det i Wergelands dikt ?For trykkefriheten? fra 1840.
I et annet dikt med samme sentiment fra samme tid, ?Ved pressefrihetens d?d?, kalte nasjonalpoeten ytringsfriheten for diamanten i frihetens diadem. Som diamanter flest, er ikke Norges frihets diamant oppst?tt i et vakuum. Diamanter presses fram av ytre krefter i jordas indre over mange ?r. Norges frihet, offentlige liv og ytringskultur er ogs? et resultat av ytre press og bevegelser.
I denne temautgaven av Apollon ser vi p? hvordan ytringsfriheten ble en sentral del av det norske samfunnet fra 1800-tallet fram til i dag.
Napoleon med sin h?r
Nasjonalromantikerne p? 1800-tallet s? p? det norske folk som s?rlig disponert til ? leve frie liv. Dette ble begrunnet med at landet var mindre klassedelt enn sine europeiske storebr?dre. Det fantes knapt adel, og b?ndene var i stor grad selveiende. Den samme Grunnloven som ga oss ytringsfrihet, sa ogs? at ?Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes.? Men det var ikke bare p? grunn av det norske folks s?regne evne til frihet, at Norge fikk sin egen grunnlov med ytringsfrihetsbestemmelse i 1814.
Dobbeltmonarkiet Danmark-Norge ble oppl?st fordi riket var alliert med Napoleon Bonaparte under revolusjons- og Napoleonskrigene som herjet kontinuerlig i Europa fra 1792 til 1815.
– Vi kan vanskelig forestille oss noe s?nt i dag. Disse store omveltningene bidro til ny politikk og rett, slik som spredningen av grunnlover i Europa og Amerika, sier dekan og jussprofessor Dag Michalsen ved Universitetet i Oslo.
Professoren er en av lederne av et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, med tema ytringsfrihet og offentlighet fra 1814 til 1900. I Grunnloven fra 1814 het det at ?Trykkefrihed b?r finde Sted?. En radikal tanke, men ikke uten historisk forankring.
– Temaet hadde st?tt sentralt gjennom 1700- tallet. Trykke- og ytringsfrihet var hjemlet i mange grunnlover rundt om i verden. Praksis var imidlertid ofte noe annet, forteller Michalsen.
Hele 1800-tallet ble en vedvarende kamp om hva det skal v?re lov ? ytre offentlig. Historikeren Jens Arup Seip skulle senere kalle perioden fra 1814 til 1884 i Norge for embetsmannsstaten. For embetsmannsstaten var trykkefriheten f?rst og fremst et virkemiddel som skulle sikre en informasjonsflyt som var et gode for statsstyrelsen og ?konomien.
– Effekten var imidlertid at den ble brukt av alle grupper i tiltakende grad. Det ble en forutsetning for innf?ringen av mer demokratiske styreformer, sier Michalsen.
Lemlestelsen av ytringsfriheten. F?r 1814 var friheten til ? ytre seg sterkt begrenset. Den offentlige samtalen var strikt regulert i det eneveldige dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Kongemakten var n?ye med ? verne om sin autoritet gjennom forh?ndssensur av trykte skrifter.
Mot slutten av 1700-tallets Danmark-Norge fant det imidlertid sted en oppmykning som tillot et visst ytringsrom. I l?pet av kong Christian VIIs tiltagende sinnssykdom ble riket i praksis styrt av kongens tyske livlege, Johann Friedrich Struensee. Struensee hadde liberale synspunkter p? trykkefrihet og opphevet sensuren i 1770. Det er imidlertid livsfarlig ? utfordre det etablerte. Struensee fikk b?de folket og embetsmennene mot seg. Det hjalp heller ikke at Struensee hadde et d?rlig skjult forhold til den sinnssyke kongens dronning. Struensee ble arrestert, d?mt, halshugget og partert foran en folkemengde i K?benhavn 28. april 1772. En skjebnens blodige ironi kan v?re at nettopp den frie pressen som Struensee bar fanen for, bidro til at opplysninger som f?rte til hans undergang, ble offentlig kjent.
Etter lemlestelsen av trykkefriheten ble sensuren igjen gradvis innf?rt. Det kulminerte med en ny lov – den s?kalte Trykkefrihedsforordningen af 1799. Forordningen inneholdt nesten 30 paragrafer som satte grensene for ytringsfriheten. Hvis man br?t disse, risikerte man b?de d?dsstraff og landsforvisning.
Det er denne loven Wergeland viser til i diktet “Ved Pressefrihedens D?d (1799)”, selv om diktet er skrevet rundt 35 ?r senere. De siste ti?rene av 1700-tallet hadde eneveldet faser med begrensninger i ytringsfriheten, etterfulgt av mer liberale perioder.
– Det foregikk en l?pende debatt om hvilke muligheter ulike grupper skulle ha til ? uttale seg. Enkelte hevder at eneveldet stort sett var et repressivt diktatur. Mens andre hevder at det fantes mange tillatte former for debatt under siste del av eneveldet. 澳门葡京手机版app下载en n? tenderer noe mer mot det andre enn det f?rste, sier Michalsen, f?r han legger til:
– Men at det var mye kontroll, det er ?penbart.
En frihavn for ytringer
Forskjellen mellom ytringsmulighetene i det eneveldige Danmark og det nye Norge etter 1814 kan oppsummeres i én mann: Peter Andreas Heiberg.
Den danske forfatterens komedier som De vonner og vanner og Virtuosen, og hans tidsskrift For Sandhed, gikk i rette med det danske eneveldet i et direkte og konfronterende spr?k. Dette falt ikke i smak hos den danske kongen. Etter gjentatte satirer, blant annet rettet mot regjeringen, ble Heiberg d?mt til landsforvisning nettopp etter Trykkefrihetsforordningen. Men Heiberg visste r?d. Da det tapte broderlandet i nord fikk sin egen, liberale grunnlov, begynte han ? gi ut sine skrifter i Norge i stedet.
– Titlene viser at han p? ingen m?te hadde latt seg skremme til ? slutte ? skrive politisk. Betragtninger over Nationalrepr?sentationen (1817), Om Adel i Norge (1821) og Enevoldsmagtens Indf?relse i Dannemark i Aaret 1660 (1828) kom alle ut i Norge. Sistnevnte ble forbudt i Danmark, sier Ruth Hemstad.
Hemstad er ansatt ved Nasjonalbiblioteket og er f?rsteamanuensis II ved Institutt for arkeologi, konservering og historie p? UiO. Sammen med jussdekan Dag Michalsen leder Hemstad UiOs offentlighets- og ytringsfrihetsprosjekt.
– Flere norske aviser og utgivelser ble forbudt i Danmark. Dette kunne imidlertid v?re med p? ? spre interessen nettopp for disse skriftene. Heibergs skrift om eneveldets innf?ring, utgitt av forlegger og bokhandler Rode i Drammen, ble i alle fall sv?rt popul?rt i Norge. P? bokens tittelblad var dette sitatet fra Shakespeares Hamlet gjengitt: ?Something is rotten in the state of Denmark?, forteller Hemstad.
Hvorfor var det s? viktig for tidens monarker ? kontrollere hvilke ytringer som tilfalt offentligheten?
Hvis vi zoomer ut og ser p? det store, historiske bildet, ser vi at det er ganske s?regent i verdenshistorien at myndigheter ikke ?nsker ? kontrollere innbyggernes ytringer. Til alle tider har konger, keisere, fyrster av ulike slag hegnet om sin makt ved ? bestemme hvem som kan ytre seg offentlig og hva de kan ytre seg om.
– Statsmakter av alle slag tenderer til ? ville begrense informasjonsstr?mmer hvis dette er til deres fordel. Det m? finnes en eller flere offentligheter som gj?r ytringer mulige og som setter ytringer i sammenheng med hverandre. At mange ?nsker ? begrense slike rom, er ganske naturlig, sier Dag Michalsen.
Paragraf 100 – ikke s? nyskapende?
Tradisjonelt har den norske grunnloven og dens paragraf 100 blitt sett p? som langt mer liberal enn enevoldstidens trykkefrihetsforordning. Nordens kanskje fremste rettshistoriker, Lars Bj?rne, snur n? denne forestillingen p? hodet.
– Det er min hensikt ? se p? paragraf 100 som et kort sammendrag av trykkefrihetsforordningen, sa den finske professoren i et foredrag da han bes?kte Universitetet i Oslo i mai.
Bj?rne skriver blant annet om regjeringskritikk og trykkefrihetsbrudd i Norden p? 1800-tallet i forbindelse med UiOs ytringsfrihetsprosjekt.
– Sp?rsm?let om hva som burde tillates av regjeringskritikk, sto helt sentralt da lover om trykkefrihet skulle utarbeides og vedtas i de framvoksende demokratiene i Norden, sier Bj?rne.
En viss kritikk av regjeringen og regjeringens handlinger var i prinsippet tillatt i Danmark, Norge og Sverige allerede i f?rste halvdel av 1800- tallet. Men det ? forn?rme kongen, ble sett p? med sv?rt strenge ?yne.
– Majestetsforbrytelser – verbale angrep p? kongen, muntlig som skriftlig, ble straffet med landsforvisning p? livstid under eneveldet Danmark- Norge (som i tilfellet P.A. Heiberg, journ.anm.). Senere ble straffen redusert til mellom tre og ti ?r. I Sverige var straffen halshugging, inntil loven i 1835 ble endret til fengsel i minimum to ?r. I Finland var det if?lge straffeloven av 1889, tukthus i opptil fire ?r eller fengsel i minst seks m?neder for ? forn?rme keiseren eller storfyrsten, forteller Bj?rne. Ogs? den norske straffeloven fra 1842 straffer majestetsforbrytelser strengt.
– Til og med etter at den nye straffeloven kom i 1902, kunne nordmenn risikere fem ?rs fengsel for ? forn?rme kongen. Bj?rne peker p? problemet med den monarkiske statsskikken:
– N?r alle regjeringens lover, proposisjoner og beslutninger skulle utstedes i kongens navn, bet?d det at all kritikk av regjeringens handlinger i prinsippet kunne sees p? som majestetsforbrytelse.
Norge – ikke s? unikt?
Til kongens forsvar kan det sies at han hadde flere hensyn ? ta enn den jevne borger i fortsatt frihetsrus. I uendelig st?rre grad enn folket og i langt st?rre grad enn embetsstanden, m?tte han lytte til det som skjedde utenfor den nye nasjonalstaten. Den norsk-svenske kongen, Karl Johan, var ul?selig knyttet til utlandet gjennom slektskap, vennskap, fiendskap og handel. Utenrikspolitikk og diplomati var i henhold til de to rikenes grunnlover, kongelige anliggender som p?virket graden av offentlighet og ytringsfriheten innad i den norsk-svenske unionen.
– Ofte ser man p? ytringsfrihetsproblematikken som overveiende et indre anliggende, med de begrensninger regjeringen og rettsapparatet setter p? det. I virkeligheten er den i betydelig grad p?virket av internasjonale forhold, sier professor Jakob Maliks ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Karl Johan var s?rdeles vár p? saker som angikk relasjonen til andre stater og for reaksjoner fra utlandet. For eksempel var kongen rask til ? inndra retten til ? gi ut aviser dersom de kritiserte den mektige tsaren hos naboen i ?st.
– Det g?r linjer tilbake til freden i Westfalen i 1648. Der var det et krav om at man skal omtale andre fyrster p? en positiv m?te. I enevoldstiden og inn i den f?rste perioden av unionen med Sverige er dette nedfelt i Trykkefrihedsforordningen af 1799, som fortsatte ? virke parallelt med Grunnloven.
Etter Napoleonskrigenes herjinger i Europa p? starten av 1800-tallet samlet stormaktene seg til en ny kongress, denne gangen i Wien. Noe av det mest sentrale i Wien i 1814 er det felles ansvaret alle nasjoner og monarker har for ? forhindre at revolusjon?re krefter kommer til makten. Den f?rrevolusjon?re orden mellom stater skulle gjenopprettes, det gjaldt ogs? med hensyn til hvordan fremmede fyrster og hoff kunne omtales i det offentlige rom.
N?r kongen f?rst hadde vist ambisjoner om ? kontrollere pressen ved sensurbestemmelser, ble det enda mer n?dvendig for ham ? holde p? kontrollen. Det ble en selvforsterkende prosess.
– Hvis noe uttrykkes i en representativ, sensurert offentlighet, vil det fort tolkes som et uttrykk for kongens synspunkt, sier Maliks.
Kampen for 17. mai
Et tydelig eksempel p? forskjellen mellom den svensk-norske kongen og hans relativt nye borgeres syn p? ytringsfrihet og bruk av det offentlige rom, kom p? Grunnlovens femten?rsdag i 1829.
– Det hadde lenge v?rt en strid mellom Karl Johan og Stortinget, og da s?rlig opposisjonen, om Norges selvstendighet i unionen – inklusive rett til kritiske ytringer. Anklagene om svenske fors?k p? amalgamasjon – sammensmeltning – for ? gj?re unionen tettere, var tilbakevendende fra norsk side. Et viktig stridssp?rsm?l var fortolkningen av hva som egentlig hadde skjedd i 1814, sier Ruth Hemstad.
Markeringen av 17. mai, som ble p?begynt i 1824, feiret b?de Eidsvollsforsamlingen, Grunnloven og valget av danske Christian Frederik som norsk konge den dagen. Slik ble det i alle fall oppfattet fra Karl Johans side. Han syntes 4. november var en mye bedre dato, da ble den reviderte Grunnloven vedtatt, unionen inng?tt og den svenske kongen valgt til norsk konge.
– Men nordmennene ville feire 17. mai, og i 1829 stimlet mange sammen i Christianias gater, sang frihetssanger, tok begeistret imot dampskipet Constitutionen som la til kai, og de ropte forsiktig hurra. P? kvelden ville ikke folk g? hjem, og Grunnlovens oppr?rsparagraf ble lest opp tre ganger. Folkemassen ble til slutt jaget bort av kavaleri og infanteri. Fordrivelsen virket imidlertid mot sin hensikt.
Den stemning det s?kalte Torgslaget – og ikke minst mytologiseringen av opptrinnet – fremkalte, f?rte p? lengre sikt til et gjennombrudd for feiringen av 17. mai, som ble en dag som fremhevet nasjonen, Grunnloven og friheten. Et gjennombrudd som fortsatt h?res godt i norske byer og bygder hver v?r.
Mirakelet som forsvant
En av Norges mest kjente historikere, Jens Arup Seip kalte 1814 for et annus mirabilis – et motsvar til det etter hvert mer kjente begrepet annus horribilis. Slik har Seip bidratt til ? gj?re frigj?ringen fra eneveldet og etableringen av en egen grunnlov til et mirakel.
Historiker Morten Nordhagen Ottosen mener at ideen om ?det norske mirakelet? vitner om et heller snevert historiesyn.
– S?nn g?r det n?r man bare ser p? nasjonalhistorien og ikke knytter den til det som skjedde i resten av Europa. Da vil nesten alt fremst? som noe unikt, sier Ottosen.
I sin forskning viser historikeren at Norge var langt fra s?regent, men at det sterkeste slektskapet l? lenger unna geografisk enn man kanskje skulle tro.
– Sammenlignet med for eksempel Danmark i 1814, som hadde bevart eneveldet, var Norge sv?rt fritt og liberalt. Men hvis vi ser lenger s?r, til statene Bayern, Württemberg og Baden s?r i dagens Tyskland, ser vi et annet bilde, sier Ottosen.
Dette var f?r samlingen av det tyske riket, da det vi i dag kaller Tyskland, i virkeligheten besto av flere sm? monarkier, med sv?rt forskjellig forfatningsform.
– Disse s?rstatene hadde ogs? forfatninger, med noks? bred stemmerett etter tidens forhold. Omfanget av stemmeretten i Baden var for eksempel nesten det dobbelte av i Norge, selv om representasjonsretten riktignok var mer begrenset, forteller Ottosen.
I bunn og grunn dreide det seg om tidens liberale ideal om den ansvarlige borger: At den med egen eiendom, utdannelse eller relativt h?y inntekt hadde en kvalifisert interesse i statens og samfunnets ve og vel.
– Disse var det relativt mange av i S?r-Tyskland og i Norge, selv om det fremdeles var langt igjen til det moderne demokratiet, for ikke ? tale om stemmerett for begge kj?nn. For all del, unng? krig.
Det er lett ? tenke retrospektivt n?r man tolker historien. Vi lever i dag i et moderne demokrati med vid ytringsfrihet og mulighet for offentlig deltakelse fra de fleste innbyggere. Det er enkelt ? falle for fristelsen til ? tro at den historiske utviklingen siden den franske revolusjonen automatisk peker i den retningen, og at demokratiets triumf var uunng?elig. Slik er det ikke, mener Ottosen.
– Det moderne demokratiet og den frie og fulle offentligheten var generelt sett ikke et ideal f?r mot slutten av 1800-tallet. F?r den tid dreide det seg om en langt mer begrenset demokratiforst?else, ogs? hos dem man gjerne ser som demokratiets forkjempere, og ikke minst om kompromisser og pragmatikk. Selv for en erkekonservativ skikkelse som den ?sterrikske statsmannen Klemens von Metternich, var det ikke n?dvendigvis stemmerett og politisk representasjon i seg selv som var problemet.
– Det var heller at dette i ytterste konsekvens ble forbundet med p?belvelde og krig. Land som Baden og Norge m?tte gjerne ha grunnlover og representasjon s? lenge de ikke utgjorde et problem for andre stater, eller fors?kte ? spre idealene sine med krig. Bakgrunnen var den franske revolusjonen. Men heller ikke her var det s? mye folkestyre og parlament i seg selv som var problemet, som konkret hvordan dette hadde artet seg. Dette hang igjen n?ye sammen med sp?rsm?let om offentlighet.
– En av de mest kjente hendelsene under revolusjonen i Frankrike var da de revolusjon?re tvang kongefamilien med seg til Paris. Men det er mindre kjent at ogs? nasjonalforsamlingen ble med til Paris, hvor de fikk den gamle rideskolen i Tuileries-palasset som m?teplass. Forholdene her lignet mest p? et moderne fotballstadion, og under slike omstendigheter var det den med det enkleste budskapet og den skarpeste retorikken som ble h?rt.
I 1792 utl?ste dette europeisk storkrig, f?r franskmennene kastet seg over hverandre.
– Dermed ble ?pne forhandlinger i parlamenter forbundet med krig og terror. Logikken ble derfor at stemmerett og representasjon m?tte begrenses til ?ansvarlige? individer og at parlamenter i alle tilfeller mer eller mindre burde lukkes for offentligheten. Slik kunne man unng? tilstander som i revolusjonens Paris, og med det storkrig. Selv i dag er det forbudt ? gi uttrykk for begeistring eller mishag fra Stortingets gallerier, minner Ottosen om.