For ni ?r siden startet UiO en omfattende unders?kelse om svangerskapsdiabetes. 823 gravide kvinner fra tre multietniske bydeler i Groruddalen i Oslo ble unders?kt og fulgt opp gjennom svangerskapet og de tre f?rste m?nedene etter f?dselen. N? planlegger forskerne nye unders?kelser.
– Vi ville l?re mer om helsetilstanden til gravide fra ulike etniske grupper og bedre omsorgen for kvinnene under svangerskapet og etter f?dselen, forteller professor Anne Karen Jenum p? Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Unders?kelsen har gitt forskerne helt nye svar om konsekvensene og hvordan det er mulig ? forebygge svangerskapsdiabetes.
Under svangerskapet skjer det en betydelig omstilling av kroppen.
– Svangerskapet kan sees p? som en stresstest. Det som vanligvis skjer i kroppen i l?pet av tjue til tretti ?r, skjer hos gravide i l?pet av ni m?neder, fremhever Anne Karen Jenum.
En av ti norske kvinner f?r svangerskapsdiabetes. Kvinner med svangerskapsdiabetes har sju ganger h?yere risiko for ? f? diabetes 2 senere i livet.
Svangerskapsdiabetes er ikke bare uheldig for mor, men ogs? for barnet. Mors sukker overf?res til fosteret. For ? kompensere det h?ye sukkerniv?et, m? fosteret produsere ekstra mye insulin. Da kan fostrene bli fetere og tyngre. H?yere f?dselsvekt kan f?re til kompliserte f?dsler, akutt keisersnitt og at skulderen til ungen sitter fast under forl?sningen.
– Det er ogs? en fare for at barnet f?r for lavt blodsukkerniv? rett etter f?dselen. Hvis ungen blir skikkelig stor, ?ker sannsynligheten for diabetes senere i livet, forteller professor K?re Birkeland p? Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han har forsket p? diabetes i 25 ?r.
Kampen mot diabetes
og Anne Karen Jenum har f?rt til nye nasjonale retningslinjer for hvem som skal f? diagnosen svangerskapsdiabetes.Foto: Yngve Vogt
Da Anne Karen Jenum var bydelsoverlege i dav?rende bydel Roms?s i 1998, s? hun at noe m?tte gj?res for ? forebygge diabetes. I 澳门葡京手机版app下载 med bydelen startet hun en rekke lokale tiltak for ? fremme fysisk aktivitet. Initiativet hennes ble kalt ?Mosjon p? Roms?s?.
– Vi lyktes med ? f? beboerne p? Roms?s mer fysisk aktive enn kontrollgruppen v?r p? Furuset, forteller Anne Karen Jenum.
Det var da hun bestemte seg for ? starte arbeidet med ? forebygge diabetes s? tidlig som mulig i livet – allerede n?r barnet ligger i mors mage. Dette ble startskuddet for forskningsprosjektet STORK Groruddalen, et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt mellom UiO, prim?rhelsetjenesten i Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten p? Ahus og Oslo universitetssykehus.
I l?pet av disse ?rene har forskerne gjennom STORK Groruddalen utdannet seks doktorander og publisert 31 vitenskapelige artikler.
Sammenhengen mellom lite fysisk aktivitet, overvekt og diabetes er kjent. Forskerne har sett p? hvordan svangerskapsdiabetes oppst?r hos kvinner og hvordan denne sykdommen p?virker barna.
– Poenget v?rt har v?rt ? forst? hvordan diabetes i svangerskapet kan p?virke helsen til barna gjennom hele livet. Vi har funnet en klar sammenheng mellom fedme og h?yt blodsukker hos mor, barnets f?dselsvekt og faren for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet, poengterer K?re Birkeland.
Han p?peker at stadig flere er overvektige n?r de starter svangerskapet.
– De f?rstegangsf?dende er ogs? eldre. De er tyngre og mindre fysisk aktive. Det har konsekvenser for b?de mor og barn.
Store etniske forskjeller
Forskerne har funnet store forskjeller mellom de etniske gruppene i Groruddalen. 60 prosent av kvinnene er fra etniske minoriteter.
Forskerne sl?r fast at hver tiende kvinne fra Groruddalen med bakgrunn fra Norge eller Vest-Europa f?r svangerskapsdiabetes. Det er ti ganger mer enn det Medisinsk f?dselsregister rapporterte da forskerne startet unders?kelsen.
Kvinner fra andre etniske minoriteter f?r oftere diabetes enn etnisk norske kvinner.
Blant gravide kvinner med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka, India og Midt?sten er andelen med svangerskapsdiabetes dobbelt s? h?y.
– Tre av ti kvinner fra S?r-Asia f?r svangerskapsdiabetes. Halvparten av dem f?r diabetes i l?pet av livet.
Seks av ti gravide ?ker vekten mer enn anbefalt.
Innvandrerkvinner fra S?r-Asia veier mindre enn etnisk norske kvinner, men tre m?neder etter f?dselen har de allerede tatt igjen vekten til sine etnisk norske meds?stre. En st?rre andel av dem blir overvektige.
Barna deres er mindre ved f?dselen enn etnisk norske barn. Likevel har disse barna st?rre risiko for diabetes senere i livet.
– Det ser ut til at de barna som g?r p? sparebluss i livmoren, henter seg inn etter f?dselen. Hvis fostrene ikke f?r nok n?ring under svangerskapet, men f?r tilgang til mye kalorier etter f?dselen og i voksen alder, ?ker sannsynligheten for diabetes, poengterer K?re Birkeland.
Skyldes evolusjon
Bedre kosthold og mer fysisk aktivitet er ikke nok for ? unng? diabetes.
– Kunnskapen v?r tyder p? at s?rlig kvinner fra S?r-Asia har st?rre s?rbarhet for ? f? diabetes enn andre kvinner. Dette kan ha med tidligere, evolusjonsmessige tilpasninger ? gj?re, forteller Anne Karen Jenum.
Her har det gjennom en rekke generasjoner v?rt stor befolkningstetthet og knapphet p? mat. Det p?virker vekten til fosteret. De nyf?dte blir mindre.
– Sm? barn trenger mindre mat enn store barn. Dette gir en fordel p? kort sikt, men hvis man lever lenge, kan det som opprinnelig var en overlevelsesfordel, lettere f?re til kroniske sykdommer som diabetes. S? selv om det viktigste r?det v?rt mot diabetes er ? spise fornuftig og ikke legge p? seg un?dvendig, er det mye vanskeligere for asiatiske kvinner ? unng? diabetes enn for oss med europeisk avstamning.
For ? kunne studere dette n?rmere, skal forskerne se p? de genetiske risikofaktorene for diabetes. Poenget er at milj?et kan p?virke genene – ikke bare i denne, men ogs? i neste generasjon. Dette kalles epigenetikk og handler kort fortalt om at gener kan skrus av og p?.
Norge uenig med WHO
澳门葡京手机版app下载sprosjektet STORK Groruddalen har f?rt til at de nasjonale retningslinjene for definisjonen p? svangerskapsdiabetes er endret.
Med de nye internasjonale kriteriene fra Verd-ens helseorganisasjon (WHO) ville s? mange som hver tredje gravide fra Groruddalen ha f?tt dia- gnosen svangerskapsdiabetes. Det har Kjersti M?rkrid sl?tt fast i doktoravhandlingen sin.
Forskerne har v?rt kritiske til disse kriteriene og har derfor valgt en annen definisjon av svangerskapsdiabetes enn WHO.
Med den norske definisjonen vil ti prosent av etnisk norske kvinner og tjue prosent av de s?rbare, etniske grupperingene f? diagnosen svangerskapsdiabetes.
For ? kunne sette diagnosen svangerskapsdiabetes, m? de gravide igjennom en glukosebelastningstest. Mens WHO har valgt ? sette grensen ved 75 prosent st?rre risiko for komplikasjoner, har UiO anbefalt en grense med dobbelt s? stor risiko.
I praksis betyr det: – Hadde vi v?rt lojale mot WHO, ville vi satt merkelappen svangerskapsdiabetes p? mange flere gravide. Selv om vi sier at svangerskapsdiabetes ?ker risikoen for komplikasjoner, m? vi likevel v?re pragmatiske og ikke sette en diagnostisk merkelapp p? un?dig mange. Risikoen for kompli- kasjoner er mindre for dem som ligger rett over den diagnostiske grensen enn for dem som har vesentlig h?yere verdier, poengterer Anne Karen Jenum.
De norske forskerne mener at grensene til WHO ikke bare vil f?re til overdiagnostisering i helse-vesenet, men ogs? v?re en belastning for dem som f?r diagnosen.
– Ingen kvinner blir lykkelige av ? f? en slik diagnose. De m? justere kosten sin og som oftest m?le blodsukkeret hver dag gjennom resten av svangerskapet. Noen av dem m? ogs? ta medisiner, forteller Anne Karen Jenum.