Professor emeritus Even Ruud er et godt eksempel p? at professorer egentlig aldri g?r av med pensjon. Det er to ?r siden Ruud selv n?dde pensjonsalderen. Siden har han ikke ligget p? latsiden. Fra kontoret i ZEB-bygningen p? Nedre Blindern skriver han fortsatt b?ker og veileder studenter.
– Det virket ikke riktig at studentene mine m?tte finne seg en ny veileder da jeg ble pensjonist. Derfor veileder jeg dem fortsatt, forsikrer musikkprofessoren.?
Han mener han f?r mye tilbake.
– Opp gjennom ?rene har jeg veiledet rundt 130 masterstudenter og 20 doktorgradsstudenter. Over halvparten av doktorgradsstudentene er i dag professorer rundt omkring i Norge. Det ? v?re veileder, er en fin m?te ? f? nye kolleger p?. Jeg leser arbeidene deres med stor glede og l?rer mye.
Ruud er ikke typen som sitter alene p? kontoret og verner om ideene sine. De fleste gode ideer blir til i et akademisk fellesskap, understreker han.
– Mange er redde for ? dele ideene sine. Jeg synes man b?r gi dem bort, man f?r s? mye tilbake. Hvis du deler, viser det seg alltid at det er noen som har en enda bedre idé. Da kan man utvikle noe videre. Samspillet med milj?et og andre forskere er veldig viktig, fremholder han.
En pionér
Noe av det som kjennetegner Even Ruuds akademiske karriere, er den store spennvidden. Hans enorme bokproduksjon vitner om dette. Ruud har skrevet b?ker om musikkterapi, musikkvitenskap, musikkpedagogikk, popul?rmusikk og musikk og identitet. For ? nevne noen. Ruud regnes som en pioner innen temaet musikk og identitet, og han var en av de f?rste som forsket p? popul?rmusikk.
Nysgjerrigheten kommer til uttrykk n?r han begeistret forteller om en video han nettopp har sett p? YouTube. Videoen viser et australsk orkester som tar med seg instrumentene om bord p? en fl?te ute p? havet.
– Musikerne begynner ? spille hvalmusikk – alts? musikk som etterligner lydene hvalene lager, forteller han.
Effekten lar ikke vente p? seg.
– Mange hvaler kom opp av vannet, lokket av musikken. Og det er interessant, fordi det g?r rett til kjernen av det som alltid har v?rt viktig for meg: Hvordan virker musikk p? oss? Og hva er egentlig musikk?
Dette er sentrale sp?rsm?l i en av Ruuds nye b?ker, ?Musikkvitenskap?, som kom ut i fjor h?st. Boka er den f?rste norske l?reboka i musikkvitenskap for studenter p? bachelorniv?. Her tar Ruud for seg musikkvitenskapen i hele sin bredde: psykologi, terapi, pedagogikk, antropologi, sosiologi, historie og estetikk.
– Boka er basert p? et kompendium som jeg skrev p? 90-tallet. Det jeg oppdaget, var at alle de forskjellige disiplinene hadde ulik forst?else av hva musikk er. For musikkviterne er musikk et verk, en symfoni, for terapeutene er musikk kommunikasjon, mens for musikksosiologene er musikk en vare i samfunnet. Velger man et annet begrep, f?r man en annen kunnskap om temaet. ? ha et fleksibelt syn p? musikk, gir mange muligheter, sier Ruud.
– Jeg har sett verdien av ? tenke litt annerledes. Jeg har alltid tenkt at musikk kan v?re mange ting, i forskjellige sammenhenger og kontekster.
Musikkterapi
Det er feltet musikkterapi som er Ruuds hjertebarn. Han f?r ?ren for ? ha startet opp det to-?rige studiet i Norge, som n? er blitt til b?de mastergrads- og doktorgradsstudier ved Norges musikkh?gskole. Takket v?re en god slump oljepenger som ble drysset over ?stlandets Musikkonservatorium (tidl. Distriktskonservatorium) i 1977.
Ruud kom til ? h?re skolens rektor i samtale med undervisningsinspekt?ren i gangen. Skolen hadde f?tt en ekstrabevilgning p? 150 000 kroner. ?Jeg aner ikke hva jeg skal bruke pengene p??, sa rektor. Da tr?dte Even Ruud frem med replikken ?Det vet jeg?.
Ruud ler.
– Jeg hadde allerede planen liggende, s? da var det bare ? sette i gang. Det endte med at Lars Roar Langslet noks? motvillig ga etter og godkjente studiet i musikkterapi, sier Ruud.
For Even Ruud var det p? ingen m?te selvsagt at han skulle ende opp med ? jobbe med musikkterapi. Etter fire ?r med studier ved musikkonservatoriet ville han ta en magistergrad i psykologi. Men f?rst reiste han til USA for ? l?re mer om musikkterapi.
– Men s? skrev L?nekassa at jeg ikke fikk l?n hvis jeg ikke tok en mastergrad.
Dermed ble det studier i USA i stedet, hvor Ruud tok en master i musikkterapi ved Florida State University.
Musikkterapistudiet i USA var ganske annerledes bygd opp enn det studiet som Ruud senere startet i Norge.
– Studiet i USA var preget av adferdsterapi, hvor man brukte musikk som bel?nning. De som drev med dette i USA, var ikke musikere. Jeg kom fra en humanistisk tradisjon, hvor man var opptatt av ? ha et h?ndverk i bunnen. I dag er for eksempel det ? improvisere og spille i band blitt en stor del av musikkterapien, sier Ruud, som senere fullf?rte studiet i psykologi, ved siden av full jobb ved Institutt for musikkvitenskap.
Hjelper mot sykdom
Musikkterapiens mangfold kommer frem i en ny bok som Ruud redigerer.
– I ?Musikkterapi i praksis? forteller 18 musikkterapeuter om arbeidet sitt. Da ser vi virkelig omfanget. Her har vi musikkterapeuter som bruker musikk som en del av lindrende behandling av kreftsyke barn. Andre omr?der er autisme, geriatri, psykosebehandling, Huntingtons sykdom, komapasienter og rusbehandling. 澳门葡京手机版app下载 viser at det ? synge, har god effekt p? pasienter med kols. Musikkterapi hjelper ogs? for pasienter med demens. ?
Mange musikkterapeuter har bakgrunn innen popul?rmusikk og bruker dette i rehabilitering av rusmisbrukere.
– De starter band sammen med brukerne. Mange rusmisbrukere har ferdigheter som de har mistet i rusperioden sin og vil ta opp igjen. Det handler om ? gi folk mening og h?p og tilknytning til andre mennesker. For mange er musikken en vei ut. De opplever mening og f?r tak i ressursene sine. ? spille i band blir noe de kan gj?re uten ? ruse seg. Det er de friske sidene som musikkterapeutene f?r frem.
Siden Ruud etablerte studiet p? slutten av 70-tallet, har behovet for musikkterapeuter bare ?kt. Etter 2013 har Helsedirektoratet gitt tilr?ding om bruk av musikkterapi i nasjonale retningslinjer for behandling av psykose og rehabilitering av rusmisbrukere.
Del av livsvitenskapen
Ruud mener behovet for musikkterapeuter vil fortsette ? ?ke, i likhet med behovet for psykologer.
– Da jeg studerte psykologi, fikk jeg h?re at det p? 1950-tallet var to psykologer i Oslo. P? et tidspunkt mente man at man kunne trenge en-to til, men departementet sa nei, de mente to var tilstrekkelig. I 2005 var det behov for 5000 flere psykologer p? landsbasis. P? 50 ?r hadde denne profesjonen vokst fra noe helt marginalt til noe temmelig sentralt. Hva skjer da med musikkterapien? Her kan godt behovet ?ke med flere hundre stillinger, mener professoren.
Med tanke p? musikkterapiens enorme vekst, blir Ruud oppgitt over at UiO ikke har v?rt flinkere til ? inkludere humaniora i satsingen p? Livsvitenskap.
– En av b?rebjelkene i musikkterapi er at det er mye helse i musikk. Musikk og livskvalitet henger sammen. Musikk gir vitalitet, det gir liv, f?lelser, tilh?righet, mestringsf?lelse og mening. Musikk er en av de viktigste variablene for psykisk helse. Universitetet har ikke oppdaget at det foreg?r mye livsvitenskap innen humaniora. Ikke minst i musikkvitenskap, hvor vi jobber med ? hjelpe mennesker med ? utvikle bedre livskvalitet hver dag, sier Ruud.
Han mener ogs? at universitetet tenker altfor snevert i jakten p? innovasjon, og kun har konsentrert seg om realfagene.
– Siden musikkterapi ble startet som et eget fag, har vi skapt 400–500 arbeidsplasser innen offentlig sektor p? dette feltet. Hvis ikke det er innovasjon, s? vet ikke jeg. Universitetet forst?r ikke at ogs? humanister driver med innovasjon. De definerer innovasjon som tekniske oppfinnelser som de kan tjene penger p?. Men fornyelse av offentlig sektor er ogs? i h?yeste grad innovasjon, fremholder han.
Han savner en mer helhetlig tankegang.
– Livsvitenskap er f?rst og fremst kjemiske reaksjoner, celleniv?, kvantitativ forskning p? menneskekroppen, mens humanistene representerer religion, kultur og ?nd. Legevitenskapen kan omsette humanistisk tenkning til ? hjelpe folk til bedre livskvalitet, ved ? tenke helhetlig. Forholdet mellom psyke og kropp er kjent, forskning viser at man kan bli psykisk syk hvis ting ikke ellers er p? plass.
?
To om Even Ruud
Professor Hallgjerd Aksnes, Institutt for musikkvitenskap:
Som veileder er Even en rollemodell – jeg beundrer m?ten han f?r studentene gjennom. Even er opptatt av ? f? frem andre, og det blir det gode forskningsmilj? og arbeidsmilj? av. Han er en milj?skapende initiativtaker og en faglig gründer. Drivkraften i hans arbeid er ? forske p? og bidra til musikkens positive kraft i menneskers liv. Han er selv en positiv kraft, og fortjener ? feires!
Even er opptatt av musikk som kommunikasjon og samhandling og at musikkterapi gir nye handlingsmuligheter. Musikken gir kraft og mulighet til ? mestre eget liv og kan brukes b?de i glede og sorg, blant annet til sorgarbeid og til ? bearbeide emosjonelle konflikter.
F?rsteamanuensis Karette Annie Stens?th, Norges musikkh?gskole:
Even er en pioner i musikkterapifaget. Han er en av dem som bygde opp utdanningen,?f?rst profesjonsutdanningen, deretter master og ph.d. Han?har gjort en stor innsats for ? fremme musikkfaget, s?rlig musikkterapifaget og musikk og helse.?Han har ogs? v?rt en foregangsmann for ? implementere popul?rmusikken i musikkvitenskapen.?Hans arbeid? er banebrytende. Even er tverrfaglig og tenker stort. Han er strategisk og har en teft for hva som kommer. Han er kunnskapsrik og innovativ. Even f?lger alltid opp alt han tar p? seg, han er snill, klok og vis. Han har en tydelig stemme, samtidig g?r han stille i d?rene.?