?Mat er medisin, spis for ditt uf?dte barn!? er slagordet til et forskningsprosjekt i Malawi.
Vekten til et nyf?dt barn er en sterk indikator p? helsen til b?de moren og barnet. Lav f?dselsvekt ?ker risikoen for d?d de f?rste m?nedene og ?rene i barnets liv. De som overlever f?r ofte nedsatt immunforsvar, er fysisk svakere, har ?kt sjanse for ? f? nedsatt IQ og er mer utsatt for sykdommer.
– Vi vet at godt kosthold under svangerskapet har en positiv effekt p? helse og f?dselsvekt til babyen. Men hvordan er det mulig ? forbedre ern?ringssituasjonen for gravide kvinner p? den fattige landsbygda uten ? bruke piller og kosttilskudd – bare ved ? spise matvarene som er tilgjengelig lokalt? sp?r Penjani Kamudoni. – Nettopp dette er det forskningsprosjektet v?rt s?ker svar p?, forteller hun.
Apollon m?ter Kamudoni i kantina i Frederik Holsts hus, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Om noen dager er hun i Malawi, et lite land i ?st-Afrika. Der skal hun i flere m?neder reise rundt p? landsbygda i provinsen Mangochi og gj?re det avsluttende feltarbeidet i prosjektet. ?
Lav f?dselsvekt i Malawi
Malawi er et av landene i verden hvor nyf?dte har lavest f?dselsvekt.
Gerd Holmboe-Ottesen var Kamudonis doktorgradveileder, hun sitter i ressursgruppen som f?lger opp prosjektet – som startet i 2012 og blir ferdig i l?pet av ?ret.
– Malawi har h?y befolkningsvekst, én av ti er HIV-smittet, og det er stor mangel p? offentlige helsetilbud. Til tross for dette har Malawi klart ? senke d?deligheten for barn under fem ?r med to tredjedeler siden 1990. D?deligheten for barn den f?rste m?neden er fortsatt h?y. Lav f?dselsvekt, som gj?r spedbarn s?rbare og utsatt for sykdommer, er en viktig ?rsak til dette, p?peker Holmboe-Ottesen.
Penjani Kamudoni forteller at da hun jobbet p? helseklinikk i Malawi, s? hun tydelig behovet for at kvinner f?lges bedre opp under graviditeten.
– Ofte kommer kvinnene til helseklinikken f?rst etter at de har f?dt, og barnet er lite og underern?rt. Da er det kanskje allerede for sent.
Vitaminpiller fungerer ikke
Prosjektets feltarbeid utf?res p? landsbygda, der de fleste er b?nder og fiskere. Med kun fem sm? helseklinikker og et sykehus for en befolkning p? 150?000 personer, er helsetilbudet begrenset. Kvinnene f?r ofte h?re at de m? spise bedre, men ingen konkrete r?d om hva det inneb?rer. De kan bli oppfordret til ? ta kosttilskudd, noe som byr p? utfordringer. En ting er at det er dyrt, en annen ting er at de lokale helsestasjonene oftest ikke har det.
– Tidligere ern?ringsintervensjoner har f?rst og fremst handlet om ? gi vitaminpiller. Fors?k med ? gi kvinner Omega-3, viser imidlertid at den positive effekten er sv?rt liten. Vitaminer og mineraler virker best i samspill med andre n?ringsstoffer og ikke separat. Derfor b?r naturens egen ‘innpakning’ brukes – det vil si mat, poengterer Holmboe-Ottesen.
Unders?kte lokale mattradisjoner
En unders?kelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2012 viser at usikker mattilgang var hverdagen for halvparten av malawiske hushold. Kostholdet var ogs? lite variert. Omtrent tre fjerdedeler av maten kommer fra mais, f?rst og fremst servert som en tykk gr?t kalt nsima. Mais inneholder mye karbohydrater, men er fattig p? n?ringsstoffer.
F?rste del av prosjektet gikk ut p? ? kartlegge hva kvinnene spiste. Mat er ikke bare n?ringsstoffer, det er ogs? tradisjon og kultur.
– Vi kom fram til at de fikk i seg for lite av de fleste n?ringsstoffene. Kostholdet var basert mest p? mais og b?nner, noe gr?nnsaker, og meget sm? mengder av kj?tt og melk. De spiste noe fisk fordi det er en innsj? i n?rheten, forteller Kamudoni.
– Det hjelper ikke ? komme med r?d om ? spise mer kj?tt n?r de ikke har r?d til det. Vi s? p? hva de spiste, og hva de kunne gj?re for ? utnytte n?ringsstoffene i de lokale matressursene bedre.
Datamodell
Gravide kvinner fra ti landsbyer ble invitert til ? v?re med i intervensjonsprosjektet. For dem som meldte seg p?, ble det arrangert kokkekurs der de l?rte om ern?ring.
– All maten var basert p? lokale r?varer. Vi r?det dem til enkle ting, som ? legge maisen i bl?t over natta, slik at den spirer, og tilsette sm? mengder kj?tt i lag med b?nnene. Dette gj?r at n?ringsstoffene i st?rre grad blir absorbert fra tarmen. De som bor langt unna innsj?en, ble for eksempel oppfordret til ? t?rke fisken, framholder Kamudoni.
Kostr?dene er basert p? en forstudie hvor sammenhengen mellom kostinntak og f?dselsvekt ble studert. Denne viste at et kosthold med sm? mengder melk, fisk, fett og vitamin C hadde spesielt positiv innvirkning p? f?dselsvekten.
For ? spesifisere kostholdsr?dene, ble det benyttet en datamodell der innholdet av ulike n?ringsstoffer i matvarene ble inkludert, som vitamin A, jern, sink, ulike B-vitaminer og Omega-3, for ? regne ut hvilke kombinasjoner av matvarer og i hvilke mengder som gir tilstrekkelig opptak av n?ringsstoffer.
N? jobbes det med ? sammenligne dataene for f?dselsvekt og st?rrelse p? babyene til kvinnene fra de 10 intervensjonslandsbyene med babyene til kvinnene fra kontrollandsbyene.? Resultatene ventes ? v?re klare mot slutten av ?ret.
Forskerne vil v?re til nytte
– Prosjektet virker omfattende, b?de lokale helsemyndigheter og frivillige er involvert. Er dette vanlig?
– Denne type intervensjonsforskning har ikke v?rt vanlig, men begynner ? bli det. Vi forskere vil v?re n?rmere virkeligheten og til nytte. Poenget er ? se hva som virker, s? det kan brukes som et godt eksempel og videref?res, sier Holmboe-Ottesen. – Men slike prosjekter er ogs? spesielt ressurskrevende og involverer et stort apparat – ikke minst det ? f?lge opp kvinnene. ?
M?let v?rt er ? f? helsemyndighetene ogs? med p? dette, og at tilsvarende intervensjon skal gjelde for hele landet.
?