Hvert ?r f?r 800 nordmenn kreft i bukspyttkjertelen. Dette er en alvorlig sykdom med h?y d?delighet.
Fem prosent av dem har den spesielle varianten nevroendokrin bukspyttkjertelkreft. Her er prognosene noe bedre. Fire av ti lever fortsatt etter ti ?r. En av verdens mest kjente som d?de av denne kreftvarianten, var Apple-gründeren Steve Jobs.
Sven-Petter Haugvik har i avhandlingen sin p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo forsket p? hvordan det er mulig ? behandle denne sykdommen best mulig.
Uheldigvis er det mye vanskeligere ? forske p? sjeldne kreftsykdommer enn p? mer vanlige kreftformer som brystkreft, prostatakreft og tarmkreft.
Forklaringen er at enhver krefttype kan ha s? mange ulike forl?p at det, statistisk sett, er vanskeligere ? sl? fast hvordan sykdommen utvikler seg n?r man bare har samlet opp historiske sykdomsdata fra et f?tall pasienter.
Denne historien i Apollon kan derfor gi et innblikk i hvor kronglete det kan v?re ? finne frem til den behandlingen som fungerer best mulig for den enkelte.
Ja til kikkhullsoperasjon
Sven-Petter Haugvik har i studiene sine sett p? 72 pasienter som ble operert med laparoskopi ved Oslo universitetssykehus (OUS). Denne operasjonsmetoden kalles kikkhullskirurgi p? godt norsk.
– Fordelen med kikkhullskirurgi er mindre operasjonss?r, mindre smerte og at pasienten blir raskere utskrevet, forteller Haugvik.
Selv om Haugvik konkluderer med at kikkhullskirurgi fungerer bra for disse pasientene, legger han til at han ikke har hatt muligheten til ? sammenligne med resultatene for dem som ble operert med klassisk, ?pen kirurgi.
Nei til kikkhullsoperasjon
Bukspyttkjertelen ser ut som en snegle med hode, kropp og hale.
Haugvik trekker frem to scenarier der kikkhullsoperasjoner kan komme til kort.
– Hvis kreften er i ?hodet? og ligger ugreit til, er det kinkig ? f? ut svulsten med laparoskopi.
Kikkhullskirurgi er ofte ogs? lite egnet i de tilfellene der kreftsvulsten vokser inn i en av de store blod?rene som ligger omkring bukspyttkjertelen. Her m?tte Haugvik og kollegene ty til ?pen kirurgi. De opererte sju pasienter.
– Selv om noen fikk alvorlige komplikasjoner underveis, klarte alle seg.
For noen ?r siden var denne operasjonen vanskelig ? gjennomf?re. Blant annet m? blod?ren skj?res ut og erstattes med en ny, s?fremt det ikke er mulig ? skj?te den gjenv?rende blod?ren. Operasjonen krever derfor et tett 澳门葡京手机版app下载 med transplantasjonskirurger.
– Pasienten kan enten f? blod?ren fra en avd?d donor, fra beinet sitt eller fra andre organer i kroppen der det er mulig ? hente blod?rer. Da sier det seg selv at denne type kirurgi er veldig avansert. Man skal tenke seg godt om f?r man tilbyr slik kirurgi, men konklusjonen v?r er likevel: ?pen kirurgi og blod?rerekonstruksjon kan fungere bra.
Heller ikke her hadde Haugvik muligheten til ? sammenligne resultatene med en kontrollgruppe av pasienter som ble behandlet p? en annen m?te.
– I en ideell verden skulle vi hatt en kontrollgruppe, men ettersom sykdommen er sv?rt sjelden, m?tte vi ha brukt mange ?r p? ? samle nok pasienter.
Haugvik legger til at de heller ikke m?lte livskvaliteten til pasientene etter at de kom hjem.
– Pasientene hadde kanskje hatt det bedre uten kirurgi, selv om de levde kortere, men det vet vi ingenting om. Pasientene kommer seg igjennom operasjonen, men sp?rsm?let er til hvilken pris.
Forlenger livet med ti m?neder
Blant de pasientene som rammes av nevroendokrin bukspyttkjertelkreft, finnes det en sjelden form som kalles nevroendokrint bukspyttkjertelkarsinom. Norge har to tilfeller hvert ?r. Prognosene er sv?rt d?rlige. Cellegiften virker bare p? halvparten av pasientene. Man leter derfor etter andre behandlingsmetoder.
I 澳门葡京手机版app下载 med ti universitetssykehus i Norden har Haugvik sett p? hvordan det gikk med 119 pasienter med nevroendokrint bukspyttkjertel-karsinom. En fjerdedel av dem som fikk cellegift, ble operert. I snitt levde pasientene femten m?neder etter at diagnosen var stilt. De som bare fikk cellegift, levde i tretten m?neder. De som ogs? ble operert, levde i 23 m?neder. De som ikke kunne behandles, d?de allerede etter to m?neder.
– Det ser derfor ut til at kirurgi kombinert med cellegift forbedrer overlevelsen i alle stadier av kreften. Dette betyr likevel ikke at alle skal ha kirurgi, men kirurgi b?r alltid vurderes, poengterer Haugvik.
Gener gir nye svar
I arbeidet med avhandlingen har han ogs?, i 澳门葡京手机版app下载 med kolleger fra OUS, laget en biobank med vevspr?ver fra pasienter med nevroendokrin bukspyttkjertelkreft for ? l?re mer om hvordan denne kreften utvikler seg.
– Det finnes b?de snille og mer aggressive sykdomsformer.
I dag unders?kes kreftvevet med mikroskopi. To pasienter med det samme analysesvaret kan ha helt ulike sykdomsforl?p.
– Vi trenger derfor enda bedre metoder til ? analysere kreftvevet. Ved siden av mikroskopiunders?kelsene ?nsker vi derfor ogs? ? bruke genetiske analyser.
Da Haugvik sammenlignet kromosomene i kreftcellene, oppdaget han at det manglet arvemateriale p? ett omr?de i ett av kromosomene – kromosom 11.
– Denne oppdagelsen gj?r at vi n? kan lete etter de avgj?rende – og hittil ukjente – genene i dette kromosomomr?det. M?let v?rt er ? finne mark?rer i arvematerialet v?rt som kan hjelpe oss til ? forutsi sykdomsforl?pet til den enkelte pasient og hvilken type behandling vedkommende skal ha. Her er det mye upl?yd mark.
De har ogs? sekvensert genene til elleve pasienter for ? kunne sammenligne genaktiviteten i kreften hos pasienter med ulike sykdomsforl?p.
– N?r vi har kunnskap om kreften p? genniv?, kan vi beskrive langt mer n?yaktig hvilken type kreft pasienten har, hvilket tidspunkt pasienten skal ha behandling, om pasienten b?r ta cellegift f?r eller etter operasjonen, eller om vi skal velge andre typer behandlinger, forteller Sven-Petter Haugvik.