I midten av oktober i fjor gikk det en rekke store ras i Longyearbyen p? Svalbard. Det st?rste raset skjedde noen hundre meter fra bykjernen, i fjellsiden rett nord?st for kirkeg?rden der ofrene for spanskesyken p? 1920-tallet ligger gravlagt. 5000 kubikkmeter slam, mudder og l?smasser raste ned fra fjellet og rett over en bilvei p? under ett minutt.
Samme natt gikk det ogs? en rekke ras i Advent- dalen, rett ?st for bykjernen, der kullgruvene ligger, og i Bj?rndalen, rett bortenfor flyplassen. Rasene ble utl?st av en uventet kraftig regnstorm.
– Det falt 18 millimeter regn p? ett d?gn. Det h?res kanskje lite ut for bergensere og andre vestlendinger, som er vant til langt st?rre nedb?rsmengder, men p? Svalbard – som ligger i en arktisk ?rken, er dette mye, forteller professor Ole Humlum p? Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS).
Han er en av landets fremste eksperter p? permafrost og forklarer at permafrosten har mye ? si for hvordan fjellsidene takler regnbygene.
Sklir p? is – inne i fjellet.
P? Svalbard er det flere hundre meter permafrost under bakken. Unn- taket er det ?verste laget – kalt aktivlaget – som er én til halvannen meter dypt. Om vinteren er laget frosset. Om sommeren tiner det. Tiningen starter naturlig nok ?verst og fortsetter nedover i laget. F?rst p? slutten av sommeren, rundt m?nedsskiftet august/september, er laget tint helt ned til permafrosten. Det er nettopp kontaktflaten mellom det tinte laget og permafrosten som utl?ser de mange og store rasene.
Forklaringen er at det ?verste laget i permafrost- en best?r av en sv?rt spesiell konsistens med mudder, sm?stein og ikke minst mye is.
– I de ?verste en til tre meterne av permafrosten er isprosenten s? h?y som seksti.
Det betyr: Hvis hele jordlaget ned til permafrosten er tint, slik tilstanden er om h?sten, renner regnet gjennom det tinte laget og helt ned til permafrosten og det isete laget. Is har som kjent sv?rt liten friksjon. Og da er det ikke vanskelig ? tenke seg at hele fjellsiden, som ligger opp? dette islaget, kan rase ned. Det isrike laget er dannet over tid og ?ker i tykkelse s? lenge det fungerer som et grenselag mellom frosne og tinte l?smasser.
Fryktet flere ras
Tre uker senere, i begynnelsen av november, gikk rasalarmen p? ny. I den tre kilometer lange dalen mellom det sentrale Longyearbyen og Nybyen, der studentene bor og gruvearbeiderne bodde f?r i tiden, regnet det 75 millimeter p? halvannet d?gn, alts? mange ganger mer enn i oktober. Det er mye, selv for vestlendinger.
Sysselmannen fryktet nye ras og evakuerte deler av Nybyen.
– Situasjonen kunne blitt alvorlig. Alle regnet med ? se store deler av fjellsidene rase ut.
Likevel kom det ikke ett eneste st?rre ras, selv om det var tegn til ustabilitet i fjellet.
Frost kan atter en gang v?re forklaringen.
Mellom de to regnperiodene hadde det v?rt minusgrader. Da frosten kom, fr?s det ?verste laget i bakken. Det kan ha v?rt redningen.
– De ?verste 20 til 30 centimetrene i bakken var frosset. Da tar det en stund f?r regnet klarer ? tine det frosne jordlaget og n? ned til det isrike topplaget i permafrosten. N?r det er tint, vil det rase. Vi var heldige. Regnet stoppet i tide.
Kraftig regnstorm er derfor ikke nok til ? utl?se ras.
– Hvis det er minusgrader i noen uker f?r regnet kommer, vil byen v?re beskyttet av det frosne laget i fjellsiden.
Den frosne delen holder med andre ord fjellsiden p? plass.
Verre med varmere klima.
Ole Humlum p?peker at rasfaren er st?rst hvis det regner voldsomt i slutten av august, n?r hele det ?verste laget av fjellsiden er tint ned til permafrosten, og f?r frosten kommer tilbake.
– Hvis permafrosten skulle tine i et varmere klima, vil topplaget som tiner om sommeren, bli tykkere og tykkere. Da kan rasene bli st?rre.
Vi kan likevel ta det s?nn passe med ro. Utviklingen g?r sakte.
– Hvis det blir varmere, vil det permafrostfrie laget bare bli en halv til en centimeter tykkere om ?ret, forteller Ole Humlum. Sammen med sin kone, professor Hanne Christiansen p? UNIS, som for ?vrig er president for den internasjonale permafrostforeningen, utgj?r paret en viktig del av den norske permafrostekspertisen.
Ole Humlum p?peker at det ogs? tidligere har skjedd store ras p? Svalbard.
– Etter en tilsvarende regnstorm i juli 1971 raste det mange mudderstr?mmer ned fra fjellsidene, og igjen tidlig p? 1980-tallet. Det var ogs? mye regn og ras p? 1930-tallet. Vi m? derfor regne med at rasene kan komme med 30 til 40 ?rs intervall. Hvis det skulle regne mer i fremtiden, er det likevel realistisk ? tenke seg hyppigere slamstr?mmer fra fjellsidene. P? Svalbard skal det bare beskjedne nedb?rsmengder til for ? endre landskapet. Rasene kan v?re synlige i flere hundre ?r, forteller Ole Humlum.
Det er fortsatt mye permafrostekspertene ikke vet. Universitetssenteret p? Svalbard borer n? langt ned i permafrosten for ? l?re mer.
?