Universitetet i Oslo lover en million kroner til f?rstemann som i l?pet av dagen klarer ? spore opp et av landets mest avanserte og selvtenkende spion-roboter. Roboten som forsvant i l?pet av g?rsdagen, er konstruert p? en avdeling for eksperimentell informatikk ved Universitetet i Oslo.
- Vi har tapt fire ?rs arbeid. Det er ille nok. Men det som er enda verre er at roboten kan misbrukes til ? destabilisere samfunnet om den kommer i gale hender. Vi frykter aller mest at roboten blir funnet av fremmede makter, forteller f?rsteamanuensis Roger Antonsen p? Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han har de siste seks ?rene hatt ansvaret for Studentlaboratoriet – ?pen sone for eksperimentell informatikk ved Universitetet og var den f?rste som oppdaget at roboten var borte.
Roboten er ikke st?rre enn en liten baby. Den beveger seg med metallbein, har armer med klyper p? og har et ?forvokst? hode fullstappet med avansert teknologi og eksperimentell programmering.
- Roboten er programmert slik at den kan trekke andre slutninger og gjennomf?re andre operasjoner enn det programmererne i utgangspunktet har tenkt. Roboten er programmert til ? bevege seg selv og til ? finne frem med offentlige transportmidler. Den er ogs? programmert til ? gjemme seg hvis den f?r en teknologisk mistanke om at noen vil fors?ke ? gripe tak i den. Den som finner roboten b?r forsiktig n?rme seg fra robotens d?dvinkel og bruke hansker som t?ler elektrisk st?t, forteller Roger Antonsen.
Roboten er utviklet for ? teste ut hvordan det er mulig ? tappe informasjon fra fremmede makter. Ved hjelp av moderne radarm?lere skal den kunne lese tekster og lytte til samtaler gjennom blytunge vegger. Den er spesielt programmert til ? lete etter sensitiv og hemmelighetsgradert informasjon.
Forklaringen p? at roboten klarer seg selv er at de har trent opp et nevralt nettverk.
- Plutselig en dag klarte vi ? lage et nevralt nettverk som gjorde at maskinen kan skrive om sin egen kode, men vi kan enn? ikke forklare hva som skjedde. Da vi fikk det til, forsvant roboten, forteller Roger Antonsen.
Han er n? bekymret for at roboten skal klone seg selv.
- Vi er redde for hva den kan begynne ? gj?re. Simuleringene v?re sier at den teoretisk sett skal kunne kopiere seg selv.
Denne ideen er ikke ny. Allerede for snart hundre ?r siden lekte den amerikansk-ungarske matematikeren John von Neumann (1903 – 1957) med tanken om at roboter muligens kunne klare ? kopiere seg selv om den befant seg i et rom med tilstrekkelig mange reservedeler.
- Problemet er n? l?st. Det er derfor jeg er bekymret. Det verst tenkelige er om roboten opps?ker et elektronisk laboratorium og finner de delene som skal til for ? kopiere seg selv, forteller Antonsens n?re 澳门葡京手机版app下载spartner Andreas Nakkerud, stipendiat p? Matematisk institutt og med lang erfaring i eksperimentell informatikk.
Nakkerud er ekspert p? matematisk optimering. Bidraget hans har v?rt ? optimere roboten til ? ta s? raske beslutninger som mulig.
Hardwaren endrer seg selv
Universitetet har allerede i en ?rrekke forsket p? intelligente roboter. For noen ?r siden skrev Apollon om informatikere som har utviklet en helt ny type hardware som kan endre seg selv. Dette er alts? en databrikke som gjennom evolusjon l?rer av sine egne feil.
Brikken skal kunne fungere lynraskt uten kontakt med omverdenen, uansett om den plasseres p? en annen planet eller p? havbunnen.
- Dette er et stort fremskritt.
I dagens datamaskiner er hardwarebrikkene vanligvis laget én gang for alle. Da m? alle endringene skje i programvaren og ikke i selve maskinvaren. Det omtalte Apollon i en reportasje fra forskningsgruppen Roboter og intelligente systemer p? Institutt for informatikk.
En hardwarebrikke (databrikke) er en fysisk konstruksjon bygd opp av bittesm? byggeklosser, slik som transistorer og logiske porter. Akkurat som man kan planlegge veinettet i en by p? utallige m?ter, fins det flere billioner m?ter ? lage en brukbar hardwarebrikke p?. Da nytter det ikke ? lete etter den optimale konstruksjonen med tilfeldig pr?ving og feiling. Forskerne stilte seg derfor sp?rsm?let om hvordan man raskest mulig kunne finne den gunstigste konstruksjonen.
Gjennom evolusjon har naturen kommet frem til robuste systemer som overg?r alt det menneskene har klart ? lage. Informatikerne har derfor tatt i bruk naturens egen mekanisme for ? utvikle s? gode systemer som mulig.
Roger Antonsen har nettopp brukt denne teknologien til ? lage en hardwarebrikke som ved hjelp av evolusjon designer seg selv, slik at den blir perfekt tilpasset de oppgavene den skal l?se.
Datagener
Ideen deres bygger p? datagener, inspirert av gen-komplekset i kroppen v?r.
Alle byggeklossene i hardwarebrikken er representert matematisk som en lang rekke med ”gener”. Ved ? skru av og p? genene f?r brikken forskjellige egenskaper.
For ? kunne gjennomf?re evolusjonen har forskerne laget en tenkt grunnpopulasjon i datamaskinen, med et titalls hardwarekonstruksjoner. S? pares alle hardwarekonstruksjonene med hverandre. Det betyr at datamaskinen tar halvparten av genrekkene fra to ulike brikker og parer dem sammen til en ny konstruksjon.
N?r egenskapene til den nye konstruksjonen er testet ut, fortsetter paringene inntil systemet har funnet brikken med de beste egenskapene.
Det kan ta opptil 20 til 30 tusen generasjoner f?r systemet har funnet den optimale l?sningen. Likevel tar ikke beregningene mer enn noen f? sekunder.
Hele poenget med den genetiske algoritmen (beregningsmetoden) er at den finner frem til en l?sning som tar hensyn til tidligere suksess.
Inspirert av Mars-robot
Allerede for tretten ?r siden tok Institutt for informatikk i bruk evolusjon for ? lage selvl?rende programvare, men den gang hadde det intet med endringer i hardware ? gj?re.
Den gangen lagde de en egen programvaremodul med evolusjonsl?ring i en selvl?rende kyllingrobot som ble kalt for Henriette. Roboten fikk den spesielle egenskapen at den kunne l?re ? g? av seg selv.
Dukket det opp uforutsette hindringer p? veien, m?tte kyllingroboten p? egenh?nd l?re seg hvordan den skulle klare ? omg? hindringen.
Hvis roboten ble sendt til planeten Mars, m?tte den ha klart seg helt alene uten noen som helst hjelp fra moderplaneten Jorden. Kanskje hadde ikke programmererne tenkt seg den skjebnesvangre muligheten at roboten kunne falle ned i et hull. Likevel skulle roboten v?re programmert slik at den helt av seg selv, ved pr?ving og feiling, skulle l?re hvordan den kunne komme seg opp igjen.
Det er nettopp denne m?ten ? l?re p?, ved hjelp av pr?ving og feiling og evolusjon?re algoritmer som er brukt i den avanserte roboten som har forsvunnet p? informatikk.
For ? lese og lytte til hemmeligstemplete dokumenter bak runge vegger har de brukt en kombinasjon av m?linger med radar og ultralyd.
Ideen til de nye radarm?lingene dukket opp for noen ?r siden p? Institutt for informatikk. Professorer laget en kortholdsradar, som i utgangspunktet skulle brukes til medisinske unders?kelser. Noe Apollon skrev om for noen ?r siden.
I motsetning til r?ntgen, har kortholdsradarer ingen bivirkninger. Str?lingen vil v?re en hundredel til en tusendel av vanlig mobilstr?ling. Det er veldig lite. Str?lingen blir like lite skadelig som om du st?r ved siden av et kj?leskap.
Radar har ikke en like god gjennomtrengingsevne som r?ntgen, men trenger lettere igjennom vegger enn ultralyd.
En radar sender en smal str?le, akkurat som lyset fra en lommelykt. N?r radarsignalet treffer en gjenstand, reflekteres en liten del av str?len. Et radarsignal kan ha ulike frekvensomr?der. Jo lavere frekvensen er, desto lengre blir b?lgelengden. Da blir bildeoppl?sningen d?rligere. En h?yoppl?selig radar forutsetter derfor h?ye frekvenser. Dette kalles mikrob?lger.
Det store problemet har v?rt ? fange opp et radarsignal som blir reflektert fra kort avstand. Dette problemet ble l?st for noen ?r siden.
Matematiske triks
Roboten som forsvant i g?r er dessuten foret med avanserte matematiske algoritmer for etterretningslogikk, en helt ny matematisk tenkem?te. Les mer om dette i Apollon.
Den nye etterretningsanalysen er basert p? subjektiv logikk. Dette er en type logikk som eksplisitt kan h?ndtere og eliminere uvisshet, noe som gj?r det mulig ? lage langt mer realistiske etterretningsmodeller enn med dagens tolkningsmetoder. UiO har f?tt to millioner kroner av den den amerikanske h?ren for ? forske p? dette.
Vanskelig ? spore opp
Selv med avanserte GPS-s?kemuligheter har det ikke v?rt mulig ? spore opp roboten. Roger Antonsen tolker signalene dithen at roboten er et sted i Oslo sentrum, men roboten har tydeligvis selv valgt ? sl? av den lokale geoposisjonen.
- Vi klarer ikke ? finne roboten med egen hjelp.
Roger Antonsen ber derfor om hjelp fra publikum til ? finne den f?r fremmede makter f?r kloen i den. Den som finner roboten kan kontakte Universitetet i Oslo p? 22 85 50 50.