I fjor fikk han sin andre prestisjefulle tildeling fra Det europeiske forskningsr?det, et s?kalt ERC-grant, professor B?rd Harstad ved ?konomisk institutt, UiO. 澳门葡京手机版app下载en han n? er i gang med, kan bidra til et paradigmeskifte i klima?konomien, heter det i begrunnelsen.
Apollon har bedt den unge ?konomen om ? peke p? de viktigste gr?nne innovasjonene som ?konomifaget har bidratt med de siste ti?rene – siden Brundtland-kommisjonen i 1987.
– Viktigst f?r den tid var nok analysene av gr?nne skatter, ogs? kalt Pigou-skatter, og omsettbare utslippskvoter. Og i etterkant har det kommet hundrevis av studier p? hva som bestemmer hvilke virkemidler som er best i ulike situasjoner, sier Harstad.
Senere har empirisk forskning p?vist at gevinstene ved kvotehandel er st?rre og at utslippskutt er billigere for bedrifter enn det en hadde forventet.
– Slike empiriske unders?kelser er viktige siden de kan brukes n?r politikere og byr?krater skal velge virkemidler i milj?politikken, understreker han.
Regulering av utvinning og hogst
B?rd Harstad har selv bidratt til innovasjoner knyttet til s?kalt tilbudssidepolitikk.
– I det siste har en begynt ? f? ?ynene opp for fordelene med ? regulere tilbudssiden direkte, istedenfor ? regulere ettersp?rselen og forbrukere, for eksempel forbrukerne av fossile brensler, forteller han.
Harstad viser til at det er mange ulemper med tradisjonell regulering av forbruk eller utslipp.
– Tenk for eksempel p? hvor fristende det blir for land som er ‘gratispassasjerer’, ? forurense og bruke fossile brensler, dersom vi ender opp med ? kutte v?rt forbruk s? mye at prisen faller p? verdens- basis. Slik ‘karbonlekkasje’ kan vi unng? hvis vi isteden satser p? ? la de minst l?nnsomme olje- eller kullfeltene blir liggende i bakken. Siden slike felt handles internasjonalt, m? vi nok kompensere eierne for at de skal bli liggende. Men kostnaden er mindre enn klimagevinsten vi f?r igjen, viser det seg.
Harstad har ogs? vist at det er problemer knyttet til en slik politikk, der vi betaler for at felt skal forbli ur?rte.
– I disse dager publiserer jeg en artikkel som analyserer et underliggende ?paradoks?: Eieren av en ressurs vil kanskje la ressursen forbli ur?rt dersom en regner med ? f? tilstrekkelig med kompensasjon for dette i framtiden, men ingen er villig til ? betale kompensasjonen s? lenge ressursen uansett forblir ur?rt. Denne motsigelsen betyr at det er et strategisk spill mellom de som har, og de som kan betale. Utfallet av spillet er at vi ikke kan garantere at ressursen forblir ur?rt – uansett hvor viktig dette ville v?rt for klimaet og resten av verden.
?konomen viser til at dilemmaet er spesielt viktig n?r det gjelder bevaring av regnskog. Sammen med stipendiat Torben Mideksa studerer han hvordan slike avtaler for vern av skog helst burde settes opp – dersom en tar hensyn til at hogst kan v?re lovlig noen steder og ulovlig andre steder. Det nye EU-stipendet s?rger for at denne forskningen fortsetter i mange ?r framover.
– Hva er de viktige, ubesvarte sp?rsm?lene som du mener vil kreve innovasjonsliknende forskning – i ?rene som kommer?
– Vi trenger fortsatt mye mer kunnskap om n?r og hvordan vi best kan regulere utvinning og tilbudssiden. Det er ikke bare viktig n?r det gjelder fossile brensler, men ogs? for skog. Norges regnskogavtaler er sv?rt viktige, siden suksess er avgj?rende for at ogs? andre land skal bli fristet til ? bidra til disse fondene. Dersom regnskogen skal bevares, m? det gj?res n?, ikke en gang i framtiden – da kan det v?re for sent. Dessverre vet vi fortsatt altfor lite om hvordan avtalene burde settes opp p? best mulig m?te.
Politisk ?konomi
?konomiprofessoren mener at det ogs? trengs mer forskning i grenselandet mellom milj??konomi og statsvitenskap. Utviklingen av feltet politisk ?konomi vil bli sv?rt viktig.
– Politisk ?konomi er en grein av faget der forskerne studerer hvordan en kan sette politikken ut i livet, og ikke bare hva slags politikk som isolert sett er best. ? utvikle politisk ?konomi p? milj?omr?det, kan f?re til viktige innovasjoner ogs? i framtiden. Dette trenger vi for ? skj?nne hvilke tiltak som kan fungere godt n?r vi tar hensyn til hvordan velgere og politikere opptrer, sier han.
– En god forst?else av politikk er n?dvendig om vi skal finne ut hva slags tiltak som ikke bare er ideelle og b?rekraftige, men ogs? gjennomf?rbare.
Harstad mener at det ogs? er n?dvendig ? studere hvordan en b?rekraftig politikk kan utformes p? en m?te som gj?r den attraktiv ogs? for vanlige folk, og kanskje s?rlig middelklassen. Den jevne velger vet ikke n?dvendigvis s? mye om de vitenskapelige grunnene for ? skjerpe milj?politikken.
– Behovet for en bredere tiln?rming er ekstra tydelig i etterkant av populistiske valgseiere i USA og Europa.
Samarbeid med antropologer
For ? f? dette til, mener han, m? ?konomer ikke bare 澳门葡京手机版app下载e med statsvitere, slik Harstad gjorde da han var ansatt ved Kellogg School of Management i USA.
– ?konomene m? ogs? jobbe med antropologer og psykologer, som kan ha bedre forst?else av hva som p?virker og bestemmer stemningen p? grasrota, p?peker han. Antropologi baserer seg ofte p? case-studier, og unders?ker for eksempel hvordan politiske bevegelser oppst?r.
– Dette er ekstremt viktig ? ta med i beregningen n?r vi skal fors?ke ? analysere hva slags b?rekraftig politikk som vil kunne f? oppslutning – noe som er blitt ekstra aktuelt etter Brexit og presidentvalget i USA. Populistiske bevegelser har overrasket b?de oss ?konomer og andre. Vi trenger ? forst? langt bedre hvordan politisk st?tte og motstand til ulik politikk oppst?r.
Noe av dette er motivasjonen for at Harstad og kolleger p? ?konomisk institutt har startet opp et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt med Sosialantropologisk institutt.
– Vi ?nsker ? danne et felles senter for fremragende forskning, og s?knaden v?r har kommet videre til siste runde i 澳门葡京手机版app下载sr?dets utlysning. Konkurransen er selvsagt knallhard. Uansett utfallet av senters?knaden satser vi p? at dette viktige 澳门葡京手机版app下载et skal utvikle seg, understreker B?rd Harstad.